Annonse

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen - les mer.

Dette fant forskerne da de undersøkte bunnen av to innsjøer på Svalbard

De avslørte at isbreen Åsgardfonna overlevde og muligens også vokste litt til tross for varmere forhold i fortiden.

Forskerne undersøkte isbreen Åsgardfonna på Svalbard. De ville finne ut hvordan den ble påvirket av tidligere varme perioder.
Publisert

Hvordan kommer isbreer til å oppføre seg i framtiden? Hvordan vil de reagere på klimaendringer i Arktis? 

For å finne svar har Andreea Gabriela Auer undersøkt isbreen Åsgardfonna på Svalbard.

Målet var å sammenligne hvordan isen i Arktis reagerer på vår tids oppvarming og fuktighet med hvordan det var før. For omtrent 9.500 år siden skjedde en lignende oppvarming.

– Jeg analyserte innsjøsedimenter for å finne ut av hvordan isbreen reagerte på disse varmere periodene langt tilbake i tid, sier Auer.

Hun er forsker ved Institutt for geovitenskap på Universitetet i Bergen. 

Fortid versus framtid

Undersøkelsene av hvordan isbreen tilpasset seg tidligere varme perioder, kan gi innsikt i potensielle framtidige endringer. 

– Vi ville finne ut hvordan isbreen reagerte på disse varmere periodene langt tilbake i tid, sier Andreea Gabriela Auer.

Forskerne tok for seg to innsjøer på Svalbard. Begge får smeltevann fra isbreen Åsgardfonna.

Var det slik at isbreen smeltet under den varme perioden for 9.500 år siden eller «overlevde» den? Dersom den overlevde, hvorfor?

Isbreene er viktige

Willem van der Bilt er også forsker. Han trekker fram hvorfor det er viktig å undersøke isbreer, spesielt i Arktis.

– I løpet av de neste tiårene vil disse isbreene være de største bidragsyterne til global havnivåstigning. Isbreene er ikke så store, men de responderer nesten umiddelbart på et klima i endring, sier van der Bilt.

Nettopp derfor ønsker forskerne å forstå hvordan isbreene oppfører seg i en verden som er varmere, men også våtere. 

Forskerne undersøkte to innsjøer som får tilførsel fra isbreen Åsgardfonna.

Utfordringen er at klimamodeller er usikre på mengden og typen nedbør som vil falle i fremtidens Arktis.

– Vi lurer på om nedbøren vil falle som regn eller snø. Snøfall kan hjelpe isbreene med å smelte litt saktere, men de kommer fortsatt til å smelte, bare saktere, forklarer van der Bilt.

Innovative metoder

Forskerne tok i bruk CT-skanning for å visualisere usynlige strukturer i sedimentene. Denne metoden gir innsikt i avsetningsprosesser. Den avslører finkornede sedimentære trekk, som lag som er lagt igjen etter geologiske prosesser.

– Dette var veldig nyttig fordi det lar oss diagnostisere sedimentstrukturer i 3D. På denne måten identifiserte vi rester etter et jordskjelv. Det er faktisk den første jordskjelvavsetningen som er identifisert på Svalbard, sier Auer.

De tok deretter i bruk en statistisk metode som på fagspråket kalles «grain size end member modelling analysis». De forskjellige kildene i sedimentene blir skilt ut. Forskerne kan dermed trekke ut signaler som er knyttet til spesifikke prosesser, som de ellers ikke hadde sett.

– Du kan tenke på det som å identifisere ingredienser i en smoothie. Vi separerer de forskjellige kornstørrelsene og de reflekterer en prosess som brakte sedimentet til nettopp denne innsjøen, forklarer hun.

(Video: UiB)

– Kan bremse bresmelting

Forskning på isbreer går langt tilbake. 

Den grunnleggende tilnærmingen er å bruke et såkalt bremel. Dette er stein som blir knust, slipt og brutt ned under isbreer og ført til nærliggende innsjøer. 

Forskere ved institutt for geovitenskap ved Universitetet i Bergen har jobbet med dette siden slutten av 1900-tallet.

Smeltevann fra en av de største isbreene på Spitsbergen, Åsgardfonna, renner ut i Berglivatnet og Lakssjøen.

– Vi har lært mye om hvordan isbreer oppfører seg i Norge og områder rundt de siste 10.000 årene. Flere kollegaer har lagt til nye metoder i verktøykassen som brukes til dette arbeidet. Det er flott å være en del av denne utviklingen og legge til nye tilnærminger for å trekke ut enda mer informasjon. Ting som ellers ville blitt oversett, sier van der Bilt.

En del av gjengen i felt nyter solen. Fra høyre: Willem van der Bilt, Jostein Bakke, Eivind Støren, Sander van der Plas og kaptein Peter.

Funnet fra Svalbard er spennende. Det avslører at Åsgardfonna overlevde og kan ha vokst til tross for varmere forhold tidligere. Muligens på grunn av økt snøfall. 

Forskerne mener dette antyder at fremtidig økning i nedbør, dersom denne kommer som snø, kan bremse litt av bresmeltingen.

Van der Bilt håper også at forskere i fremtiden vil ta i bruk de nye metodene, slik at vi kan lære mer om isbreers oppførsel i andre deler av verden også.

Referanse:

Andreea Gabriela Auer mfl.: Hydroclimate intensification likely aided glacier survival on Svalbard in the Early Holocene. Commun Earth Environ, 2025. Doi.org/10.1038/s43247-025-02064-z

Andreea Gabriela Auer mfl.: Hydroclimate intensification likely aided glacier survival on Svalbard in the Early Holocene. Communications Earth & Environment, 2025. Doi.org/10.1038/s43247-025-02064-z

Powered by Labrador CMS