Demokratiet vårt står i fare dersom vi
som samfunn ikke stanser journalistflukten ut av distrikts-Norge og inn til de
største byene.
Det viser forskning utført av Birgit Røe Mathisen ved Nord universitet og Ragnhild Kr. Olsen ved OsloMet.
– Vår studie viser at det er et veldig stort behov for unge, nyutdannede journalister i lokalaviser over hele landet. Mange lokalaviser sliter med å få tak i utdannede journalister. Det bekymrer redaktører vi har snakket med. Situasjonen er en trussel mot demokratiet, sier Mathisen.
Hun sender følgende brannfakkel:
– Klarer vi ikke å snu trenden, kan vi på sikt oppleve at store geografiske områder i Norge står uten lokal eller regional mediedekning.
Forsker Birgit Røe Mathisen håper trenden snus rundt journalistflukt fra distriktene.(Foto: Lise Fagerbakk)
Noen vil til distriktene
Problemet er så stort og trengende at
Nord universitet i mars startet opp et eget Grunnstudium i
journalistikk. Det er en ettårig grunnleggende fagutdanning, som gir
lokalavisjournalister nødvendig kunnskap om journalistrollen, kildekritikk, etikk og foto og video.
Snart ferdigutdannede journalister fra
Bachelor i journalistikk ved Nord universitet i Bodø har forskjellig syn på
hvor de ønsker å jobbe.
Flere av dem ønsker seg til det forskerne etterlyser. De ønsker å jobbe i mindre redaksjoner i distrikts-Norge.
Journaliststudent Johannes Sæheim Pedersen er i praksis hos NRK Nordland i Bodø.(Foto: Lise Fagerbakk)
Dro nordover
Johannes Sæheim Pedersen fra Steinkjer
ønsker å være der hvor han nå har praksis, i NRK Nordland i Bodø.
– Jeg har erfaring fra lokalavis hjemme.
Over to somre jobbet jeg i Trønder-Avisa i Steinkjer. Nå har jeg praksis i NRK
Nordland i Bodø og fått tilbud om sommerjobb. Jeg trives godt her og har lyst
til å fortsette, forteller han.
Anita Sjåvik tenker seg å få fast jobb.
– Jeg har praksis i Adresseavisa i
Trondheim og søker nå jobber i Nord-Norge. Det sørligste er i Trøndelag, sier hun. Selv er hun fra Rødøy i Nordland.
Til sommeren drar hun til Alta. Der har hun fått jobb som sommervikar hos NRK Finnmark.
– Jeg liker meg i Finnmark. Det er mye
spennende som skjer der. Vi er nært Melkøya, Alta har en spennende historie,
Finnmark er nær Russland og nær Finland, som er nytt NATO-medlem. Det er et geopolitisk
spennende område, sier hun.
Viktig rolle i samfunnet
Samfunnet trenger oppegående lokalaviser som ivaretar sin demokratiske funksjon.
Professor Birgit Røe Mathisen, Nord universitet
På mange måter går både Johannes og Anita
sine egne, og motsatt vei, enn hva forskningen til Mathisen og Olsen viser,
nemlig at utdannede journalister i økende grad forlater distriktene.
Annonse
– Redaktører er bekymret for at mangelen
på utdannende journalister vil gå ut over samfunnsrollen. Den kritiske
samfunnsrollen. Behovet er så stort at mange studenter får tilbud om jobb når
de er ute i praksis på tredje året. Slik virker veien fra utdanning og ut i jobb å være kort og god, sier Mathisen.
For også lokalavisene har gått gjennom den
digitale revolusjonen. Mange er på høyde med noen av de store mediene innen teknologi.
Multimedial utdanning
– Faktum er at selv små lokalaviser har
kommet langt i det digitale skiftet. Også der vil du som nyutdannet journalist
få gode utviklingsmuligheter og et fullstendig godt journalistliv, sier hun.
Det tenker også Johannes selv om han
mener mange fortsatt har en vei å gå.
– Jeg snakket med veldig mange medier da
vi i januar hadde karrieredag i Bodø. Alle sa de er multimediale, men
jeg ser ikke at det vises så godt på hjemmesidene deres. Mange er flinke, men
mange kan bli flinkere, sier han.
Selv føler han kunnskapen om det
multimediale sitter godt etter snart tre år ved Nord.
– Vi
lærer litt om alt på utdanningen. Slik
at legger du ned en viss egeninnsats på studiet, går du ut i jobb som
multimedial journalist i en redaksjon, sier han.
