tag

Gravejournalister kan trenge kunstig intelligens

I Panama Papers-avsløringene brukte journalistene maskinlæring for å sortere dataene. Et nytt forskningsprosjekt utforsker mulighetene ved å bruke slike metoder i gravejournalistikk.

Camilla Stoltenberg vil ha mer åpenhet om smittetall

– Om flere får tilgang til tallene som ligger bak smitteutvikling og gir uavhengige innspill, vil det sikre passe strenge tiltak, sa direktør Camilla Stoltenberg i Folkehelseinstituttet på Arendalsuka.

Lokalavisene er under press

Kan lokalavisene overleve i en verden der stadig flere flytter til større byer og globale nettverk styrer informasjonen?

UTVALGTE STILLINGER:

Hvordan takler journalister i Midtøsten politisk press?

– Journalister er sårbare for press fra politikere og pengesterke grupper, sier forsker. En ny studie viser hvordan medier og journalister i Tunisia og Libanon vinner handlingsrom.

Fake news: Du blir lurt på stadig mer sofistikerte måter

PODCAST: – Hvis noe fanger interessen din på nettet, burde du granske det kritisk, sier NRK-journalist Ståle Grut. I episoden «Fake News – løgn og bedrag i sosiale medier» forteller han og medieprofessor Petter Bae Brandzæg mer om fenomenet.

Visste du at journalister har lov til å bruke bildet ditt fra sosiale medier?

Bilder og videoer som du har tatt kan bli forsidestoff i media – uten at du har blitt spurt om det. Samtidig har journalisten sitt på det rene og følger lovverket.

forskning.no får pris for å satse på forskningsjournalistikk for barn

Marianne Nordahl og forskning.no ble tildelt Fagpressens utviklingspris 2019 for å satse på unge lesere med UNG.forskning.no. Nettavisa fikk også hederlig omtale for sak om Fimbulvinteren og for oppbygging av stillingsmarkedet.

Lokale medier er lite kritiske og skriver mest om sport

Lokale og regionale medier i Norge skriver mest om sport og minst om innvandring, miljø og klima. Halvparten av sakene har bare én kilde.

Forsker: Khashoggi var en fremragende analytiker

Seniorforsker Sverre Lodgaard kjente den drepte journalisten Jamal Khashoggi og betegner ham som en god samtalepartner og fremragende analytiker.

God analogi, Eivind. God analogi!

JEG BARE ELSKER FORSKNING: Som forskningsjournalister er vi drillet i å stille «dumme» spørsmål uten å bli flaue eller skamme oss. Men vi er også mennesker med behov for anerkjennelse og bekreftelse.

Hvorfor sensurerer etiopiske journalister seg selv?

Frykten for myndighetene er ikke den eneste grunnen til at etiopiske journalister lar være å rapportere om konflikter.

Vaksinér deg mot falske nyheter med dataspill

Nytt spill lar deg prøve skitne triks – og gjenkjenne dem på nettet.

– Eldre og barn er usynlige i mediene

Det kan bli et demokratisk problem at journalister sjelden slipper til folk over 67 og under 20 år, mener forskere.

Lokalmedier var positive under flyktningkrisen

Journalister i Nord-Norge og på Sørlandet skrev oftest om å hjelpe flyktningene.

Stoler mer på NRK enn på sosiale medier

Norske studenter har mindre tillit til sosiale medier enn britisk og israelsk ungdom. Og de stoler aller mest på NRK.

Får pris for å skrive om fantastiske forelesere, sexpress og maktmisbruk

Hanne Østli Jakobsen får ViS-prisen for kritisk, innsiktsfull og vederheftig forskningsjournalistikk, for sine artikkelserier i Morgenbladet om de lyse og mørke sidene ved forskning og formidling.

Forskere foretrekker journalister som ligner dem selv

Forskeres fordommer om journalister lever i beste velgående, og det er det flere grunner til, ifølge ny studie. Heldigvis finnes det mulige løsninger for å bygge bro mellom dem.

- Medieforskningen blir utdatert før den er ferdig

Journalistikken utvikler seg så raskt at medieforskerne nesten ikke klarer å holde tritt. Men det finnes fortsatt interessante forskjeller mellom nett og papir, ifølge en ny doktorgradsavhandling.

Kommentar: Tør du la være å kjøpe dette treningsarmbåndet?

Hvem trenger vel reklame når det finnes god, gammeldags ukritisk journalistikk.

Nina Kristiansen i forskning.no vant årets redaktør-pris

Fagpresseprisen gikk til Sykepleien, og to av forskning.nos saker fikk hederlig omtale på prisutdelingen.

Kronikk: Journalister bør vite mer om hvordan saker påvirker folk

Det kan se ut som om journalister er mer opptatt av målet om fri presse enn av hvordan journalistikken faktisk virker på folk. Når de mangler fokus på virkninger og løsninger, kan selv de beste intensjoner få katastrofale følger, skriver atferdforsker Per Holth i denne kronikken.

Menneskerettigheter viktigere enn vaktbikkjekrav

Det er mye annet som må være på plass etter en krig før vi kan kreve eller forvente at mediene skal opptre som en fjerde statsmakt.

– Sponsing og produktplassering kan løse medienes inntektskrise

Det haster for nettavisene å tenke nytt i jakten på nye inntekter, mener medieprofessor.

Kronikk: Ikke rart det blir krøll når forskningen treffer mediene

Forsvinner poenget med forskningsformidlingen om den ikke utfordrer en eneste hjernecelle på vei inn?

Kommentar: Hvorfor vil ikke naturvitere bli journalister?

Problemet er ikke at norske medier unngår å ansette naturvitere, men at det er svært få med bakgrunn i naturvitenskap som utdanner seg til journalister, skriver Nina Kristiansen og Ingrid Spilde. De svarer på kritikk fra vitenskapsjournalist Unni Eikeseth.

Kommentar: Forskningsjournalisten trenger ikke fagbakgrunn

Forskningsjournalisten skal skrive for leserne, ikke for forskerne.

Under tellekanten: – Hva er galt med ordet «problem»?

Journalistikkprofessor Martin Eide mener det nærmest er en lidelse å høre på alle «utfordringer» verden har.

Professor: Skavlan-intervju etter læreboka

– Fredrik Skavlans intervju med Jimmie Åkesson er innenfor læreboka. Det er ingenting der jeg ville sagt til mine studenter at slik er det ikke lov å gjøre.

Journalistene hyller egen status

På 70-tallet dukket den frie, litt frekke og universitetsutdannede journalisten opp. Hvem er så journalistikkens helter nå?

Oppblåste vitenskapelige resultater i media: journalistene eller universitetene sin skyld?

Råd, konklusjoner og slutninger i forskningsrapporter kan bli overdrevet i media, men et forskningsprosjekt har funnet de samme overdrivelsene i pressemeldingene som nyhetssakene ofte bygger på.

‪Kvinner fraværende i etiopiske aviser‬

I det likestilte Norge er bare hver tredje mediekilde en kvinne. I Etiopia er de nesten usynlige; for hver kvinnelige kilde i de største avisene, er det ni menn.

Både forskere og journalister stjeler

Forskere og journalister har plagiatet til felles. Begge yrkesgrupper sliter med publiseringspress og lar seg friste til å kopiere andre.

Kameradroner på full fart inn i journalistikken

Dette åpner for fantastiske muligheter, men enkelte ganger kan det gå på personvernet og sikkerheten løs, advarer forsker.

Uskyldsrene kvinner på scenen

Musiker Marit Larsen spiller jentete, fnisete og husmor i offentligheten, ifølge ny doktorgrad. Gammeldagse kjønnsroller kan bli et problem for kvinnelige artister, mener musikkviter.

Kan vi stole på nyheter fra Twitter?

Journalister henter nyheter fra sosiale medier, men sliter med å sjekke fakta under tidspress.

Redaktron, journalator

UNDER RADAREN: Dataprogrammer kan gjøre research, skrive artikler og redigere skreddersydde magasiner. Hva blir til overs for den store biomassen av journalister og redaktører?

Avisartikler om trening fikk leserne på beina

Ved å følge treningsopplegget til tre utrente personer gjennom avisen begynte avisleserne å trene selv.

Kriminelle kvinner i medienes søkelys i stemmerettsåret 1913

Et dypdykk i norske aviser fra 1913 viser at kvinner i kriminalsaker var den vanligste kvinnelige gjengangeren i spaltene. Stemmeretten for kvinner gikk stille forbi, og husmoren var fraværende.

Betaler hundretusener for omtale av prosjekter

Norske forskere betaler seg inn i glansede magasiner, til20 000 kroner og mer per oppslag. Hvem som leser det er høyst usikkert, og forskerne kan vise til få konkrete gevinster.

– Tror ikke på kjøp av redaksjonell omtale

Kommunikasjonsavdelingene ved universitetene kjenner ikke til bladet International Innovation, og er svært skeptiske til den typen pengebruk.

Avisene skriver ulikt om gener

Måten gener beskrives på i enkelte aviser har ingenting med biologi å gjøre.

Kim Kardashian er kommet for å bli

Jo, du kan få 15 minutter i rampelyset med en YouTube-hit, og så forsvinne fort igjen. Men mediene sikrer at berømmelse for det meste varer evig.

Slik knekker du en politiker

Det er både enkelt og risikofritt å legge en person politisk død. Alt du trenger er evnen til å skandalisere – og en venn i mediebransjen.

Sport og sex selger færre aviser

Mens opplagstallene går ned, forsøker tabloidavisene å selge flere eksemplarer ved hjelp av fengende artikler om sport og sex. Denne taktikken kan ha motsatt effekt.

Kvalitetsjournalistikk koster

Et problem ved dagens pressestøtteordning er at den virker hemmende på utviklingen av digitale medier, mener forskere ved Norges Handelshøyskole.

Nye journalister i sosiale medier

Sosiale medier endrer journalistrollen. – Kildekritikk og yrkesetikk er viktigere enn noen gang, mener forsker.

Psykologien i damebladene

Dameblader reflekterer hvordan psykologi siver inn i hverdagslivet, etterhvert som kakeoppskrifter byttes ut med selvhjelpsoppskrifter.

– Balansert journalistikk svekker klimakampen

Flertallet av norske journalister vil ikke ta stilling i klimadebatten. – Det går utover klimaet, mener journalistforsker.

– Ubalansert framstilling

Da Wencke Fugelli Mühleisen ble bedt om å delta i Harald Eias program Hjernevask, takket hun nei. – I programmet blir de norske forskerne intervjuet om forskning som er utenfor deres fagområde, innvender hun.

Fra himmel til helvete på 15 år

Dagbladet tvinges til innholdsmessige veivalg av dimensjoner som avisen ikke har stått overfor tidligere, mener medieforsker. Den elskede og utskjelte miksen av seriøse artikler og sensasjonsoppslag står for fall.

Tror ikke på nettbetaling

– En ren betalingstjeneste kan være selvmord for norske nettaviser, sier førstelektor i journalistikk.

Uavhengig via forsidene

Da Natos bomber falt over Jugoslavia, brukte Montenegro avisforsidene til å markere avstand til Serbia. Syv år senere fikk republikken sin selvstendighet.

Viser medienes rolle i kunsten

I prosjektet MedieEstetikk ser forskere på hvordan mediene påvirker kunsthistorikere og medievitere. Forskningen formidles blant annet ved hjelp av kunst - for tiden gjennom en utstilling på Kunstnernes Hus i Oslo.

Flere skandaleoppslag i mediene

Norsk presse viet årets to første uker til å sette fokus på Gro Harlem Brundtlands etiske standarder. Media elsker dobbeltmoralske politikere og lager stadig oftere politiske skandaler, mener forsker Tor Midtbø, som har tatt for seg fenomenet i en ny bok.

Gravejournalister kan trenge kunstig intelligens

Camilla Stoltenberg vil ha mer åpenhet om smittetall

Lokalavisene er under press

UTVALGTE STILLINGER:

Vi vil ha flere kollegaer!

Forsker / Rådgiver - Oppdragsforskning på klimagassutslipp og tiltak (vikariat)

Økonomileder (vikariat)

Prosjektcontroller (fast stilling)

Postdoc stilling innen kunstig intelligens

Forsker / seniorforsker - Utvikling, analyser og forskning på helsetjenester og brukeropplevd kvalitet

Research Data Manager (rådgiver)

Forskningsleder

Direktør for organisasjon og virksomhetsstyring

Instituttleder - Institutt for helse og trening

Studieleder - seksjon for kriminalitet, straff og organisasjon i Institutt for kriminalomsorgstudier

Førsteamanuensis / førstelektor / høgskolelektor - videreutdanning i operasjonssykepleie

Førsteamanuensis / førstelektor / høgskolelektor - master i avansert klinisk nyfødtsykepleie

Førsteamanuensis / førstelektor / høgskolelektor i spesialpedagogikk

Stillingsannonse hos forskning.no