Tag: journalistikk

Mediemagnet med støttenner og hengebart

Denne sommeren har hvalrossen Freya blitt A-kjendis. Saken om den 600 kilo tunge hvalrossen i Indre Oslofjord har mange kjennetegn som gir den nyhetsverdi.

Gravejournalister kan trenge kunstig intelligens

I Panama Papers-avsløringene brukte journalistene maskinlæring for å sortere dataene. Et nytt forskningsprosjekt utforsker mulighetene ved å bruke slike metoder i gravejournalistikk.

Camilla Stoltenberg vil ha mer åpenhet om smittetall

– Om flere får tilgang til tallene som ligger bak smitteutvikling og gir uavhengige innspill, vil det sikre passe strenge tiltak, sa direktør Camilla Stoltenberg i Folkehelseinstituttet på Arendalsuka.

UTVALGTE STILLINGER:

Lokalavisene er under press

Kan lokalavisene overleve i en verden der stadig flere flytter til større byer og globale nettverk styrer informasjonen?

Hvordan takler journalister i Midtøsten politisk press?

– Journalister er sårbare for press fra politikere og pengesterke grupper, sier forsker. En ny studie viser hvordan medier og journalister i Tunisia og Libanon vinner handlingsrom.

Fake news: Du blir lurt på stadig mer sofistikerte måter

PODCAST: – Hvis noe fanger interessen din på nettet, burde du granske det kritisk, sier NRK-journalist Ståle Grut. I episoden «Fake News – løgn og bedrag i sosiale medier» forteller han og medieprofessor Petter Bae Brandzæg mer om fenomenet.

Visste du at journalister har lov til å bruke bildet ditt fra sosiale medier?

Bilder og videoer som du har tatt kan bli forsidestoff i media – uten at du har blitt spurt om det. Samtidig har journalisten sitt på det rene og følger lovverket.

forskning.no får pris for å satse på forskningsjournalistikk for barn

Marianne Nordahl og forskning.no ble tildelt Fagpressens utviklingspris 2019 for å satse på unge lesere med UNG.forskning.no. Nettavisa fikk også hederlig omtale for sak om Fimbulvinteren og for oppbygging av stillingsmarkedet.

Lokale medier er lite kritiske og skriver mest om sport

Lokale og regionale medier i Norge skriver mest om sport og minst om innvandring, miljø og klima. Halvparten av sakene har bare én kilde.

Forsker: Khashoggi var en fremragende analytiker

Seniorforsker Sverre Lodgaard kjente den drepte journalisten Jamal Khashoggi og betegner ham som en god samtalepartner og fremragende analytiker.

God analogi, Eivind. God analogi!

JEG BARE ELSKER FORSKNING: Som forskningsjournalister er vi drillet i å stille «dumme» spørsmål uten å bli flaue eller skamme oss. Men vi er også mennesker med behov for anerkjennelse og bekreftelse.

Hvorfor sensurerer etiopiske journalister seg selv?

Frykten for myndighetene er ikke den eneste grunnen til at etiopiske journalister lar være å rapportere om konflikter.

Vaksinér deg mot falske nyheter med dataspill

Nytt spill lar deg prøve skitne triks – og gjenkjenne dem på nettet.

– Eldre og barn er usynlige i mediene

Det kan bli et demokratisk problem at journalister sjelden slipper til folk over 67 og under 20 år, mener forskere.

Lokalmedier var positive under flyktningkrisen

Journalister i Nord-Norge og på Sørlandet skrev oftest om å hjelpe flyktningene.

Stoler mer på NRK enn på sosiale medier

Norske studenter har mindre tillit til sosiale medier enn britisk og israelsk ungdom. Og de stoler aller mest på NRK.

Får pris for å skrive om fantastiske forelesere, sexpress og maktmisbruk

Hanne Østli Jakobsen får ViS-prisen for kritisk, innsiktsfull og vederheftig forskningsjournalistikk, for sine artikkelserier i Morgenbladet om de lyse og mørke sidene ved forskning og formidling.

Forskere foretrekker journalister som ligner dem selv

Forskeres fordommer om journalister lever i beste velgående, og det er det flere grunner til, ifølge ny studie. Heldigvis finnes det mulige løsninger for å bygge bro mellom dem.

- Medieforskningen blir utdatert før den er ferdig

Journalistikken utvikler seg så raskt at medieforskerne nesten ikke klarer å holde tritt. Men det finnes fortsatt interessante forskjeller mellom nett og papir, ifølge en ny doktorgradsavhandling.

Kommentar: Tør du la være å kjøpe dette treningsarmbåndet?

Hvem trenger vel reklame når det finnes god, gammeldags ukritisk journalistikk.

Nina Kristiansen i forskning.no vant årets redaktør-pris

Fagpresseprisen gikk til Sykepleien, og to av forskning.nos saker fikk hederlig omtale på prisutdelingen.

Kronikk: Journalister bør vite mer om hvordan saker påvirker folk

Det kan se ut som om journalister er mer opptatt av målet om fri presse enn av hvordan journalistikken faktisk virker på folk. Når de mangler fokus på virkninger og løsninger, kan selv de beste intensjoner få katastrofale følger, skriver atferdforsker Per Holth i denne kronikken.

Menneskerettigheter viktigere enn vaktbikkjekrav

Det er mye annet som må være på plass etter en krig før vi kan kreve eller forvente at mediene skal opptre som en fjerde statsmakt.

– Sponsing og produktplassering kan løse medienes inntektskrise

Det haster for nettavisene å tenke nytt i jakten på nye inntekter, mener medieprofessor.

Kronikk: Ikke rart det blir krøll når forskningen treffer mediene

Forsvinner poenget med forskningsformidlingen om den ikke utfordrer en eneste hjernecelle på vei inn?

Kommentar: Hvorfor vil ikke naturvitere bli journalister?

Problemet er ikke at norske medier unngår å ansette naturvitere, men at det er svært få med bakgrunn i naturvitenskap som utdanner seg til journalister, skriver Nina Kristiansen og Ingrid Spilde. De svarer på kritikk fra vitenskapsjournalist Unni Eikeseth.

Kommentar: Forskningsjournalisten trenger ikke fagbakgrunn

Forskningsjournalisten skal skrive for leserne, ikke for forskerne.

Under tellekanten: – Hva er galt med ordet «problem»?

Journalistikkprofessor Martin Eide mener det nærmest er en lidelse å høre på alle «utfordringer» verden har.

Professor: Skavlan-intervju etter læreboka

– Fredrik Skavlans intervju med Jimmie Åkesson er innenfor læreboka. Det er ingenting der jeg ville sagt til mine studenter at slik er det ikke lov å gjøre.

Journalistene hyller egen status

På 70-tallet dukket den frie, litt frekke og universitetsutdannede journalisten opp. Hvem er så journalistikkens helter nå?

Oppblåste vitenskapelige resultater i media: journalistene eller universitetene sin skyld?

Råd, konklusjoner og slutninger i forskningsrapporter kan bli overdrevet i media, men et forskningsprosjekt har funnet de samme overdrivelsene i pressemeldingene som nyhetssakene ofte bygger på.

‪Kvinner fraværende i etiopiske aviser‬

I det likestilte Norge er bare hver tredje mediekilde en kvinne. I Etiopia er de nesten usynlige; for hver kvinnelige kilde i de største avisene, er det ni menn.

Både forskere og journalister stjeler

Forskere og journalister har plagiatet til felles. Begge yrkesgrupper sliter med publiseringspress og lar seg friste til å kopiere andre.

Kameradroner på full fart inn i journalistikken

Dette åpner for fantastiske muligheter, men enkelte ganger kan det gå på personvernet og sikkerheten løs, advarer forsker.

Uskyldsrene kvinner på scenen

Musiker Marit Larsen spiller jentete, fnisete og husmor i offentligheten, ifølge ny doktorgrad. Gammeldagse kjønnsroller kan bli et problem for kvinnelige artister, mener musikkviter.

Kan vi stole på nyheter fra Twitter?

Journalister henter nyheter fra sosiale medier, men sliter med å sjekke fakta under tidspress.

Redaktron, journalator

UNDER RADAREN: Dataprogrammer kan gjøre research, skrive artikler og redigere skreddersydde magasiner. Hva blir til overs for den store biomassen av journalister og redaktører?

Avisartikler om trening fikk leserne på beina

Ved å følge treningsopplegget til tre utrente personer gjennom avisen begynte avisleserne å trene selv.

Kriminelle kvinner i medienes søkelys i stemmerettsåret 1913

Et dypdykk i norske aviser fra 1913 viser at kvinner i kriminalsaker var den vanligste kvinnelige gjengangeren i spaltene. Stemmeretten for kvinner gikk stille forbi, og husmoren var fraværende.

Betaler hundretusener for omtale av prosjekter

Norske forskere betaler seg inn i glansede magasiner, til20 000 kroner og mer per oppslag. Hvem som leser det er høyst usikkert, og forskerne kan vise til få konkrete gevinster.

– Tror ikke på kjøp av redaksjonell omtale

Kommunikasjonsavdelingene ved universitetene kjenner ikke til bladet International Innovation, og er svært skeptiske til den typen pengebruk.

Avisene skriver ulikt om gener

Måten gener beskrives på i enkelte aviser har ingenting med biologi å gjøre.

Kim Kardashian er kommet for å bli

Jo, du kan få 15 minutter i rampelyset med en YouTube-hit, og så forsvinne fort igjen. Men mediene sikrer at berømmelse for det meste varer evig.

Slik knekker du en politiker

Det er både enkelt og risikofritt å legge en person politisk død. Alt du trenger er evnen til å skandalisere – og en venn i mediebransjen.

Sport og sex selger færre aviser

Mens opplagstallene går ned, forsøker tabloidavisene å selge flere eksemplarer ved hjelp av fengende artikler om sport og sex. Denne taktikken kan ha motsatt effekt.

Kvalitetsjournalistikk koster

Et problem ved dagens pressestøtteordning er at den virker hemmende på utviklingen av digitale medier, mener forskere ved Norges Handelshøyskole.

Nye journalister i sosiale medier

Sosiale medier endrer journalistrollen. – Kildekritikk og yrkesetikk er viktigere enn noen gang, mener forsker.

Psykologien i damebladene

Dameblader reflekterer hvordan psykologi siver inn i hverdagslivet, etterhvert som kakeoppskrifter byttes ut med selvhjelpsoppskrifter.

– Balansert journalistikk svekker klimakampen

Flertallet av norske journalister vil ikke ta stilling i klimadebatten. – Det går utover klimaet, mener journalistforsker.

– Ubalansert framstilling

Da Wencke Fugelli Mühleisen ble bedt om å delta i Harald Eias program Hjernevask, takket hun nei. – I programmet blir de norske forskerne intervjuet om forskning som er utenfor deres fagområde, innvender hun.

Fra himmel til helvete på 15 år

Dagbladet tvinges til innholdsmessige veivalg av dimensjoner som avisen ikke har stått overfor tidligere, mener medieforsker. Den elskede og utskjelte miksen av seriøse artikler og sensasjonsoppslag står for fall.

Tror ikke på nettbetaling

– En ren betalingstjeneste kan være selvmord for norske nettaviser, sier førstelektor i journalistikk.

Uavhengig via forsidene

Da Natos bomber falt over Jugoslavia, brukte Montenegro avisforsidene til å markere avstand til Serbia. Syv år senere fikk republikken sin selvstendighet.

Viser medienes rolle i kunsten

I prosjektet MedieEstetikk ser forskere på hvordan mediene påvirker kunsthistorikere og medievitere. Forskningen formidles blant annet ved hjelp av kunst - for tiden gjennom en utstilling på Kunstnernes Hus i Oslo.

Flere skandaleoppslag i mediene

Norsk presse viet årets to første uker til å sette fokus på Gro Harlem Brundtlands etiske standarder. Media elsker dobbeltmoralske politikere og lager stadig oftere politiske skandaler, mener forsker Tor Midtbø, som har tatt for seg fenomenet i en ny bok.

Dramatiske TV-dokumentarer

Det nylig gjenoppståtte Brennpunkt og andre fjernsynsdokumentarer tar opp viktige og brennbare tema. Men ny forskning antyder at programmene ofte er skjeve, overdramatiske og malt i svart-hvitt.

- Pressen bryter eget regelverk

Medieviter Knut Helland mener sportsjournalistikken for ofte preges av en saus av gjensidige kommersielle interesser. - Hvorfor synes denne å være unntatt vanlige regler for redaksjonell journalistisk virksomhet? spør han.

Spis med livet som innsats

Lever vi av maten - eller dør vi av den? Når mediene omtaler mat, får vi helst inntrykk av det siste.

Ufokusert på overlessede nettsider

Mange valgmuligheter på en gang fungerer ikke nødvendigvis så bra på nettet. - Det kan begrense folks evne til å fokusere på innholdet, sier amerikansk forsker.

Arrangerer netthøring om NRKs framtid

Mener du noe om NRK? Medievitere ved Universitetet i Bergen syns ikke Kulturdepartementet legger godt nok til rette for åpen høring om NRKs framtid. Derfor arrangerer de sin egen netthøring fra i dag.

Kommentar: Kvalitet og mangfold koster

Verken fraværet av ekstern kvalitetskontroll eller mangel på alminneliggjøring er det største problemet for forskningsjournalistikkens kvalitet.

Bilder av seier og maskulinitet

I amerikanske medier ble Bush løftet opp som Irak-invasjonens seierherre, omgitt av flagg, våpen og uniformer. Norske medier var mer tilbakeholdne. I begge land framstilles krig som maskulint, mener BI-forsker Berit von der Lippe.

Jakten på den gode klimadebatt

Setter man en forsker og en journalist til å snakke om klimadebatt, er det fare for temperaturstigning. Slik gikk det også da CICERO-direktør Pål Prestrud møtte forskning.no-redaktør Erik Tunstad.

Digitale medier endrer journalistrollen

Kampen om mediebrukernes oppmerksomhet tilspisser seg med inntoget av digitale medier. Vinnerne blir de som klarer å lage personlige tjenester, og de som lykkes i å bygge opp nettsamfunn, mener journalistprofessor Rune Ottosen.

Kronikk: Fotball i TV-ruten

Ved store sportsbegivenheter hvor TV2 og NRK deler rettighetene, har TV2 nå reposisjonert seg slik at de to kanalene utfyller hverandre, mener doktorgradsstipendiat Mona K. Solvoll ved Handelshøyskolen BI i denne kronikken.

Skal forske på "nye" Al Jazeera

Neste år lanseres Al Jazeera International - en helt ny TV-kanal som skal satse spesielt på nyheter fra landene i sør. Journalist og høgskolelektor Tine Ustad Figenschou skal ta ta doktorgrad på den nye kanalen.

Hverdagslig småprat og sterke meninger

Løst preik, ytringer fra privatsfæren, sterke meninger, kjærlighetserklæringer eller bare en generelt sosial sms for å hilse til de som ser på.

Forsker på sms-tv som debattarena

Sms-baserte tv-program har potensial til å bli en viktig debattarena for folk, mener medieforsker Espen Ytreberg. Det er ikke bare en gjeng isolerte nerder som sender meldinger til denne typen tv-konsepter.

Treningsleir for offentlig debatt

Internettradioen Demostasjon skal være et treningssenter for offentlig debatt. De første forsøkene ble nylig gjennomført ved Høgskulen i Volda.

- Eierne får bedre grep om avisene

Inntoget av profesjonelle eiere i avisene medfører en svekket lokal tilknytning og at redaktøren får mindre tid til journalistikken, mener førsteamanuensis Johann Roppen ved Høgskulen i Volda.

Når de voksne mister kontrollen

- Ingenting skremmer barn mer enn å se at de voksne mister kontrollen. Det sier Soilikki Vetteranta, doktor i mediepedagogikk ved NTNU. Hun har studert hvordan barn og ungdom reagerer på katastrofenyheter.

Ungdom leser lokalaviser

Ungdom leser stadig lokalavisen, til tross for tabloider, nettaviser og et massivt underholdningstilbud.

Kommentar: Holocaustbenektelse

Er det mulig å ikke vite?

Kan man stole på nyhetene?

Internasjonale nyhetsinnslag som sendes til TV-stasjoner og aviser verden over er ofte fulle av feil - intervjuene er rett og slett feil oversatt. Det hevder Jan Emil Tveit, førsteamanuensis ved NHH og nyhetsoversetter i TV2.

Kronikk: Aviser, forbannet statistikk og løgn

Mine damer og herrer. Hvordan går det? Har dere det bra? Er ikke været fint for tiden?

Den stormfulle klimadebatten

Korleis kan vi diskutere spørsmål der vi ikkje har sikker kunnskap? Vi har sett nærmere på den stormfulle klimadebatten og dei spørsmål som reises i kjølvannet.

Kommentar: Elementær forskningsjournalistikk

Er nettstedet forskning.no ledet av den amerikanske regjering i en systematisk kamp for å dysse ned klimaproblemene? Eller er Nina Dessau på bærtur?

Hvem besøker forskning.no?

Mer enn 60 prosent av de besøkende på forskning.no er i hovedmålgruppen mellom 15 og 35 år. Samtidig nærmer nettstedet seg 200 000 unike besøk hver måned.

Kommentar: - Prestrud skyter med hagle - og bommer

Pål Prestrud møter kritisk journalistikk med angrep på journalistisk integritet. Og mener fortsatt at opposisjonen ikke forsøkes tiet i hjel. Dessuten vet han tydeligvis bedre enn meg hva jeg mener, skriver Erik Tunstad i denne kommentaren.

Kronikk: forskning.no på ville veier?

Forskning.no har ennå ikke evnet og/eller hatt vilje til å gi en nyansert framstilling av de motsetninger, kontroverser, og problemstillinger som eksisterer i klimaspørsmålet, skriver Pål Prestrud i denne kronikken.

Lang vei fram for forskningsjournalistikken

Forskningsjournalister har mye å jobbe med når det gjelder kritisk tilnærming. Vi markedsfører vitenskapene, og glemmer å se forskningen som et samfunnsfelt med usikkerhet, uenighet og egne interesser, mener Harald Hornmoen.

1 000 000 har besøkt forskning.no

I august passerte forskning.no 1 000 000 unike besøkende siden starten i april 2002. Hver måned er om lag 100 000 besøkende innom nettstedet.

Språklig frislipp i NRK

Økt toleranse for dialekter og profesjonalisering av journalistyrket har ført til et frislipp av språklige nynorskvarianter i NRK.

Forskningsavis konkurs

Den svenske avisa Dagens Forskning er konkurs etter halvannet års drift.

Hvorfor bryr vi oss så lite om katastrofer i Afrika?

Det brygger opp til en sultkatastrofe av dimensjoner i Afrika. 40 millioner mennesker i 23 land stirrer pine og død i øynene. Hvorfor prioriterer ikke mediene saker om dette?

Mellom sannhet og godt fjernsyn

Er det sant alt som vises i dokumentarprogrammer? Ragnhild Mølster skriver doktorgrad om retorikk i til sammen 14 norske dokumentarprogram.

Ønsker radiorevolusjon

Radiostemmene har en egen evne til å skape tillit hos lytterne, men alt for ofte er tilliten ufortjent, mener medieviter Lars Nyre. Etter at han skrev ferdig sin doktoravhandling om lyd i mediene, har han sunget ut om «lissomkoselige» programledere og respektløse programkonsept. Nyre er blitt radiorevolusjonær.

Irak: En global mediekrig, løpende oppdatert

Enormt tempo, ekstreme følelsesmessige svingninger, ubehag over "reality"-tendenser og et utall kanaler og perspektiver - nå har vi lært hvordan en storkrig formidles i en globalisert medieverden. Forskjellene fra dekningen av Golfkrigen i 1991 er store, men det er også noen likheter.

Kommentar: Lynkurs for forskningsjournalister

forskning.no har tidligere gitt lynkurs i hvordan forskere kan håndtere journalister. På ettårsdagen til forskning.no ser vi derfor vår plikt til å gå motsatt vei. Derfor: Didrik Søderlind serverer lynkurs for forskningsjournalister.

Utpreget samspill mellom forsker og journalist

Ekspertene har inntatt media. Relasjonene mellom forsker og journalist tas opp av førstelektor Harald Hornmoen i en bok fra Maktutredningen. - Bak et teppe av disharmoni finner man et utpreget samspill, hevder Harald Hornmoen i boken "Maktens tekster".