De siste årene har NRK-serien Demenskoret bidratt til å øke bevisstheten rundt demens i samfunnet. Nå viser ny forskning fra Universitetet i Agder (UiA) at sangen kan gi stor verdi for flere enn de som har sykdommen.

Helene Waage har forsket på samsang eller det å synge sammen, i familier som lever med demens. Ifølge Waage kan sangen være til stor nytte i hverdagen – for personer med demens, men også for deres nærmeste.

– Sangen kan være en del av samværet uansett om man er hjemme, i bilen, på spasertur eller på besøk på institusjon, sier Waage.

Sangen har en fordel fordi stemmen er noe vi bærer med oss overalt. Den er alltid tilgjengelig, krever ikke utstyr og som oftest heller ingen opplæring. Å lytte til innspilt musikk man er glad i, kan også gi gode opplevelser, men da trenger man avspillingsutstyr:

– Stemmen ligger der som en ressurs vi kan bruke der og da. Dette gjør sangen unik sammenlignet med andre musikalske samværsformer, sier Waage.

Hvilke sanger fungerer best?

I sitt forskningsprosjekt samarbeidet Waage med en eldre kvinne med demens og hennes datter. Waage ønsket å legge til rette for at kvinnene kunne ta i bruk sang under enkle aktiviteter i hverdagen basert på deres ønsker og interesser.

Et viktig mål var å finne ut hvordan mor og datter kunne bruke sangen til å tilbringe tid sammen.

– Vi tok utgangspunkt i de sangene de likte best og som de hadde et forhold til.

– Det spiller ingen rolle hva slags sanger som synges, så lenge de er tilpasset egne ønsker og smak, sier Waage.

Kvinnene begynte med felles sangstunder. Da satte de seg ned og sang eller trallet på sanger de begge kjente. Etter hvert merket de at sangen kunne brukes til så mye mer:

– De ble mer spontane og begynte å bruke sangen på måter som ikke krevde noen form for planlegging.

Nye måter å synge sammen på oppstod. For eksempel ved at de sang sammen på en kjent melodi i bilen eller når de lagde mat. Sammen med Waage prøvde de også ut sang under bevegelse og mosjon.

– Det viste seg at rytmisk sang var til god hjelp når de gikk tur. De opplevde å få bedre flyt i ganglaget, sier Waage.

– Datteren fortalte også at å gå sammen i en felles sangrytme forsterket følelsen av fellesskap og glede.

Sang i alle ledd i hverdagen

I samarbeidet med de to kvinnene var det fire samværsformer som utpekte seg:

• Å synge sammen som en del av kommunikasjon og erindring.
• Å bruke sangen innvevd i hverdagsaktiviteter.
• Å bruke sangen som del av enkel trim og dans.
• Å bruke sangen når de gikk ute eller inne.

– Det er mange flere måter å bruke sangen på, men det var disse fire formene for musisk samvær som oppstod i dette forskningssamarbeidet, sier Waage.

Waage ble overrasket over hvordan forestillingen om hva sang kan være, endret seg for både deltakerne og henne selv. Sangen gikk fra å være noe litt formelt, til noe som oppstod og utviklet seg mer spontant.

– De kunne veve sangen inn i de små lommene i hverdagen. Sangen ble en likeverdig måte å være sammen på, sier Waage.

– Datteren sa det så fint: Sangen kan være noe lite, noe som bare er der for oss.

Mange har mye å bidra med

Gjennom sitt arbeid i demensomsorgen har Waage sett at sangen har stor verdi som samværsform. Hun har møtt mange personer med demens og familiemedlemmer, og sett at de ofte har det tøft.

– Men mange har også veldig mye å bidra med, sier hun.

I arbeidet med doktorgradsavhandlingen fant Waage at det var forsket mye på musikkens plass i demensomsorgen. Hun oppdaget at det var forsket mindre på sangen som en ressurs i hverdagen og utenfor institusjonene.

Waage ønsket derfor å bidra til mer kunnskap om hvilken rolle sangen kan spille for hele familier som lever med demens. Hun er like opptatt av sangens betydning for de nærmeste som for personen med demens.

– Jeg synes de pårørende fortjener å få noen innfallsvinkler som kan være til glede og støtte. Og det er der sangen kan komme inn som en veldig tilgjengelig ressurs, sier hun.

Waage påpeker at forskningen hennes er basert både på eksisterende teori og forskning og på egen empiri. Målet med forskningssamarbeidet med mor og datter var å undersøke nyanser og muligheter i sangsamværene og ikke trekke generelle slutninger. 

Waage understreker også at ikke alle nødvendigvis har glede av å synge. For noen kan andre aktiviteter være mer aktuelle.

Hvorfor er sang så positivt?

Personer med kognitiv svikt, som demens er et eksempel på, blir lettere utrygge fordi de ikke kan regulere ubehagelige inntrykk på samme måte som før.

– Når jeg skvetter til av en dør som smeller, så kan jeg raskt gå inn med min tanke og overstyre og ufarliggjøre det.

– En person med demens kan ikke nødvendigvis det. Hen kan bli sittende i en slags alarmberedskap, sier Waage.

Alarmberedskap, eller «fight-flight-freeze»-responsen, beskriver forsvarsmekanismer i nervesystemet. Responsen slår inn automatisk for at vi skal overleve når vi opplever fare og utrygghet.

– Men vi har en del til i overlevelsessystemet, som er et sosialt system. Det er det ikke like mange som kjenner til, sier Waage.

Sangen setter i gang en del av de samme nerveforbindelsene og de samme musklene som når det sosiale systemet er oppe og går. Dermed kan sangen bidra til en følelse av trygghet.

– Sangen kan legge til rette for og forsterke de sosiale signalene. Dette kan gjøre det lettere å være i det sosiale systemet i stedet for å havne i overlevelsesmodus.

– Dette er én av sidene ved samsang som det har vært veldig interessant for meg å se på med tanke på demens, sier Waage.

Sangen får frem det friske

Sang er et kjent og kjært hjelpemiddel for å skape trygge rammer. For eksempel rundt stell og pleie på en omsorgsinstitusjon. I tillegg vet vi at foreldre til alle tider og i alle kulturer har sunget vuggesanger for sine barn.

– Sang er en måte å vise omsorg på som ligger dypt i oss mennesker, sier Waage.

Musikk og sang omtales ofte også positivt for sine helsefremmende egenskaper. Waage vil ikke hevde at sangen nødvendigvis gjør personer med demens friskere:

– Nei, da risikerer jeg å ta munnen for full. Men det går an å si at sangen kan gi bedre livskvalitet fordi den får frem det friske.

Hun påpeker at det alltid vil være en kombinasjon av sykt og friskt i et menneskes kropp og sinn.

– Personer med demens har også noe friskt i seg. Sangen har en egen evne til å nå inn til og støtte opp om det friske i mennesket, sier Waage.

– Sangen kan være en måte å legge til rette for de gode øyeblikkene i familier som lever med demens.

Referanse: 

Helene Waage: Musified togetherness − Co-singing in families living with dementia. Doktoravhandling ved UiA, 2023. Sammendrag.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Agder

Universitetet i Agder er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse artiklene fra Universitetet i Agder:

• 

  Hva gjør dukkene med sykepleie­studentene?

• 

  Sørlandsfiskerne ønsker utsetting av flere millioner fisk i fjordene

• 

  – Kunstig intelligens truer ikke musikken

• 

  Noen som overlever kreft klarer ikke å være aktive etterpå. De har noe felles

• 

  KI-bilder av ungdom: – De blir gjort så vakre at det blir påtrengende

• 

  Lyden av en stemme har en inn­virkning på hvilken historie du hører i sangen

Les flere artikler fra Universitetet i Agder her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER