Bærekraftig utvikling av samfunnet preger debatter og tiltak i samfunnsutviklingen.

En slik utvikling og debatt har også bidratt til at folk er blitt mer opptatt av å trives der de bor. 

Sosiale aspekter ved lokalsamfunn er viktig. Dette handler om hvordan mennesker samhandler, bygger relasjoner og skaper tilhørighet gjennom felles aktiviteter, verdier og nettverk i nærmiljøet. 

Dette høres kanskje åpenbart ut. 

Likevel er begrepet sosial bærekraft vanskelig å konkretisere. Hva ligger egentlig i dette begrepet?

Grunnleggende behov

Kommunene Kristiansand, Stavanger og Fredrikstad har gått sammen med forskere fra By- og regionforskningsinstituttet NIBR ved OsloMet og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). 

Sammen har de utforsket hva sosial bærekraft betyr i en konkret lokal sammenheng.

– Gjennom prosjektet ser vi hvordan det ulne begrepet sosial bærekraft forvandles til grunnleggende, menneskelige behov, sier Hege Hofstad, forsker ved NIBR.

Hun forklarer at folk ønsker tjenester og fasiliteter som dekker hverdagslivets viktigste behov. 

De ønsker seg et nærmiljø hvor de kan gå til legen og tannlegen der de bor. De vil ha skoler og barnehager i nærheten. Folk ønsker å kunne gå på tur i natur og grøntområder. De ønsker å handle mat og gå på kafé.

– Men de er også opptatt av omgivelsene sine. Det er viktig for folk at det er trygt i nærmiljøet, og det betyr mye å ha gode naboer, sier Hilde Hatleskog Zeiner, forsker ved NIBR.

Zeiner påpeker at det er viktig for folk at omgivelsene oppleves som vedlikeholdte. Det er betyr mye at det ikke er nedslitt og at det er estetisk fine bygg.

Ulik tilgjengelighet

– Tilgangen til og kvaliteten på tjenesten varierer mellom ulike lokalsamfunn, sier Hofstad.

Prosjektet viser hvordan tilgjengeligheten til ulike ressurser er gjensidig avhengig av den såkalte sosiale robustheten til lokalsamfunnet. 

Lokalsamfunn er veldig forskjellige når det kommer til sosial robusthet.

Et sosialt robust samfunn har for eksempel et inkluderende fellesskap, rettferdig fordeling av ressurser og legger til rette for medvirkning. Lokalsamfunnet støtter sosialt samhold. 

Alt dette bidrar til at både nåværende og fremtidige generasjoner kan trives og utvikle seg.

Hvem har ansvaret?

Men hva er et minimum av tjenester? Og hvem skal garantere kvaliteten til det sosiale og fysiske miljøet? 

Stine Busborg Sagen, rådgiver i Kristiansand kommune, sier at et minimumskrav for tilgjengelige tjenester og kvalitet, må vedtas politisk. Slik får de gjennomslagskraft og står seg over tid.

– Garantisten blir da i stor grad lokalpolitikeren, men også kommunen og eventuelle næringsdrivende i lokalsamfunnet, sier hun.

Sagen sier det likevel er viktig at lokalsamfunn tar en større rolle i samfunnsutviklingen.

Lokalt engasjement

Lokalsamfunn kan ta en større rolle i samfunnsutviklingen ved å delta i bydelsråd, lokalsamfunnsutvalg og velforeninger. 

Grupper som ellers ikke høres i samfunnsdebatten, kan bli inkludert her.

– Det kan være verdifullt med felles arenaer der innbyggere skaper relasjoner og bryter meninger, sier Sagen.

Det er Hofstad og Zeiner enig i. Felles arenaer kan også være nærbutikken og lokale kafeer.

– Når folk møtes og utveksler erfaringer, skaper det grunnlag for lokalt engasjement som er en essensiell faktor for å bli prioritert av kommunen, sier Zeiner.

Det kan gjøre lokalsamfunnet bedre rustet til å fremme egne interesser, for eksempel i møte med kommunen i byutviklingssaker.

Hvilket ansvar har kommunen?

Sagen sier at det offentlige er viktige for å kunne utvikle samfunnet. Kommunen må ha en god dialog med innbyggere.

Kommunen kan også ta en koordinerende rolle. De kan sorterer i roller og ansvar mellom ulike aktører i konkrete saker. 

– Dette vil gjøre det tydeligere for innbyggere og andre aktører hva de faktisk kan påvirke i lokalsamfunnet for å bedre fysiske og sosiale forhold, sier Sagen.

Kommunen kan også diskutere krav til sosiale forhold i lokalsamfunnene, som for eksempel:

• Hvordan vil vi ha det? 
• Hvilket ansvar har kommunen for det lokale torvet?
• Hvem eier tomta sentralt i bydelen som er mørk og utrygg?
• Hva kan næringsdrivende gjøre for å skape mer liv i bydelen?
• Hva kan frivillige organisasjoner gjøre? 

En god dialog i en kommune vil gjøre det lett for innbyggere å si sin mening og å bidra med konkrete tiltak, mener Sagen.

– Kommunen vil på den andre siden vite hvor skoen trykker lokalt, sier hun.

Artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet

OsloMet – storbyuniversitetet er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra OsloMet:

• 

  Private kunstsamlere i Norge: – De får status av at verkene stilles ut på offentlige museer

• 

  Disse eldre har økt risiko for å dø tidlig

• 

  – Dagens 6-åringer vil oppleve dobbelt så mange skogbranner og tre ganger flere flommer i elver som dagens 55-åringer

• 

  Råd fra forskere: Slik kan byledelsen ta innbyggerne med på klimaomstillig

• 

  Studie: 97 prosent av bruktklærne som samles inn i Oslo sendes ut av landet

• 

  Hvordan kan vi begrense tapet av natur når vi bygger vindkraftverk?

Les flere saker laget av OsloMet

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER