Bærekraftig utvikling av samfunnet preger debatter og tiltak i samfunnsutviklingen.
En slik utvikling og debatt har også bidratt til at folk er blitt mer opptatt av å trives der de bor.
Sosiale aspekter ved lokalsamfunn er viktig. Dette handler om hvordan mennesker samhandler, bygger relasjoner og skaper tilhørighet gjennom felles aktiviteter, verdier og nettverk i nærmiljøet.
Dette høres kanskje åpenbart ut.
Likevel er begrepet sosial bærekraft vanskelig å konkretisere. Hva ligger egentlig i dette begrepet?
Grunnleggende behov
Kommunene Kristiansand,
Stavanger og Fredrikstad har gått sammen med forskere fra By- og
regionforskningsinstituttet NIBR ved OsloMet og Norges miljø- og
biovitenskapelige universitet (NMBU).
Sammen har de utforsket hva sosial bærekraft betyr i en
konkret lokal sammenheng.
– Gjennom prosjektet ser vi
hvordan det ulne begrepet sosial bærekraft forvandles til grunnleggende,
menneskelige behov, sier Hege Hofstad, forsker ved NIBR.
Hun forklarer at folk ønsker tjenester og fasiliteter som dekker hverdagslivets viktigste behov.
De ønsker
seg et nærmiljø hvor de kan gå til legen og tannlegen der de bor. De vil ha skoler og barnehager i nærheten. Folk ønsker å kunne gå på tur i natur og grøntområder. De ønsker å handle mat og gå på kafé.
– Men de er også opptatt av
omgivelsene sine. Det er viktig for folk at det er trygt i nærmiljøet, og det
betyr mye å ha gode naboer, sier Hilde Hatleskog Zeiner, forsker ved NIBR.
Zeiner påpeker at det er viktig for folk
at omgivelsene oppleves som vedlikeholdte. Det er betyr mye at det ikke er
nedslitt og at det er estetisk fine bygg.
Ulik tilgjengelighet
– Tilgangen til og kvaliteten på tjenesten varierer mellom
ulike lokalsamfunn, sier Hofstad.
Prosjektet viser hvordan tilgjengeligheten
til ulike ressurser er gjensidig avhengig av den såkalte sosiale robustheten til
lokalsamfunnet.
Lokalsamfunn er veldig forskjellige når det kommer til
sosial robusthet.
Et sosialt robust samfunn har for eksempel et inkluderende fellesskap, rettferdig fordeling av ressurser og legger til rette for medvirkning. Lokalsamfunnet støtter sosialt samhold.
Annonse
Alt dette bidrar til at både nåværende og fremtidige generasjoner kan trives og utvikle seg.
Hvem har ansvaret?
Men hva er et minimum av tjenester? Og hvem skal garantere kvaliteten til det sosiale og fysiske miljøet?
Stine Busborg Sagen, rådgiver i Kristiansand kommune, sier at et minimumskrav for tilgjengelige tjenester og kvalitet, må vedtas politisk. Slik får de gjennomslagskraft og står seg over tid.
– Garantisten blir da i stor
grad lokalpolitikeren, men også kommunen og eventuelle næringsdrivende i
lokalsamfunnet, sier hun.
Sagen sier det likevel er viktig at
lokalsamfunn tar en større rolle i samfunnsutviklingen.
Lokalt engasjement
Lokalsamfunn kan ta en større rolle i
samfunnsutviklingen ved å delta i bydelsråd, lokalsamfunnsutvalg og velforeninger.
Grupper som ellers ikke høres i samfunnsdebatten, kan bli inkludert
her.
– Det kan være verdifullt med
felles arenaer der innbyggere skaper relasjoner og bryter meninger, sier Sagen.
Det er Hofstad og Zeiner enig i. Felles
arenaer kan også være nærbutikken og lokale kafeer.
– Når folk møtes og utveksler
erfaringer, skaper det grunnlag for lokalt engasjement som er en essensiell
faktor for å bli prioritert av kommunen, sier Zeiner.
Annonse
Det kan gjøre lokalsamfunnet bedre rustet
til å fremme egne interesser, for eksempel i møte med kommunen i
byutviklingssaker.
Tips til kommuner og lokalsamfunn som vil satse på sosial bærekraft:
1. Kommunen må sikre rettferdig fordeling av tjenester mellom lokalområder og i lokalområdet igjennom å være bevisst hvilke forhold og folk som lever i bydelene.
2. Kommunen må jobbe på tvers av sektorer internt og styrke lokalsamfunnets sosiale struktur når det trengs.
3. Kommunen må bistå i å sortere roller og ansvar i lokalsamfunnet, så det blir lettere for alle å bidra.
4. Kommunen må legge til rette for en styringsform som tar innbyggere og andre interessenter med på laget når stedet utvikles.
Hvilket ansvar har kommunen?
Sagen sier at det offentlige er viktige for å kunne utvikle samfunnet. Kommunen må ha en god dialog med innbyggere.
Kommunen kan også ta en koordinerende
rolle. De kan sorterer i roller og ansvar mellom ulike aktører i
konkrete saker.
– Dette vil gjøre det tydeligere for innbyggere og andre aktører hva
de faktisk kan påvirke i lokalsamfunnet for å bedre fysiske og
sosiale forhold, sier Sagen.
Kommunen kan også diskutere krav til
sosiale forhold i lokalsamfunnene, som for eksempel:
Hvordan vil vi ha det?
Hvilket ansvar har kommunen for det lokale
torvet?
Hvem eier tomta sentralt i bydelen som er
mørk og utrygg?
Hva kan næringsdrivende gjøre for å skape
mer liv i bydelen?
Hva kan frivillige organisasjoner
gjøre?
En god dialog i en kommune vil gjøre det lett for innbyggere å si
sin mening og å bidra med konkrete tiltak, mener Sagen.
– Kommunen vil på den andre siden vite
hvor skoen trykker lokalt, sier hun.
Sosial bærekraft som ny drivkraft
Kristiansand, Stavanger og
Fredrikstad er tre norske kommuner som sammen med nasjonale og internasjonale
samarbeidspartnere fikk støtte til et felles prosjekt fra Norges forskningsråd.
I tillegg deltar en rekke
andre partnere, fra WHOs norske og danske nettverk for «Healthy Cities», By- og
regionforskningsinstituttet NIBR ved OsloMet, og Norges miljø- og
biovitenskapelige universitet (NMBU).
National Health Service (NHS)
og Dundee kommune i Skottland deltar også.