– Blåskjell er en ikonisk art i fjæra. Alle som lever ved sjøen, har vel plukket blåskjell en gang. Men det har blitt stadig færre av dem de siste par tiårene, og vi vet ikke helt hvorfor.

Det sier professor Ane Timenes Laugen på Universitetet i Agder (UiA). Sammen med kollegaer på UiA og Havforskningsinstituttet har hun gjort en genetisk studie av blåskjell langs kysten fra Kristiansand til Gøteborg.

I en vitenskapelig artikkel viser forskerne at det er stor geografisk variasjon i genene til blåskjellene i havområdet. Det betyr at ulike forekomster av blåskjell ikke blander seg så lett med andre, selv om de i utgangspunktet er en art som sprer seg lett.

Det finnes mange teorier om hva som har skjedd med blåskjellene, men ingen er helt sikre på hva. Laugen håper funnene til henne og kollegaene kan være en bit av puslespillet.

Flyter med strømmen

Blåskjell, som mange andre av organismene som lever i havet, lager ikke én unge av gangen slik som oss mennesker. De slipper ut tusenvis eller millioner av egg og sperm som finner hverandre i vannmassene.

De befruktede eggene blir til larver, som lar seg drive rundt av havstrømmene før de etter rundt tre uker blir til blåskjell.

Det finnes mange hindre underveis. Mange blåskjell-larver blir fraktet vestover av strømmen som går langs Skagerrakkysten og videre mot Nordsjøen. Men i Skagerrak ligger en stor, sirkulerende havstrøm som av og til trekker larvene ut på åpent hav. Der er sjansen mindre for at de finner et passende sted å feste seg når de er klare til å bli blåskjell.

Men havstrømmene kan også spille på lag med blåskjell-larvene. 

Én av disse havstrømmene er den baltiske oveflatestrømmen som kommer fra Østersjøen via den svenske vestkysten og ned den norske skagerrakkysten

– Dette er en overflatestrøm som går ganske fort, og larvene som kommer inn i den, kommer ganske langt på tre uker. Når vi likevel oppdager så stor genetisk variasjon i Skagerrak, er det derfor litt uventet, sier Laugen.

Mangler data

– Utfordringen for oss som forsker på blåskjell, er at det finnes lite systematisk data på forekomsten av blåskjell. Vi har rapporter fra publikum og noen få studier her og der, men vi skulle helst hatt lange tidsserier med data for å kunne si noe om årsakene til nedgangen, sier Laugen.

Forskerne har funnet noen studier av blåskjellforekomster på svenskekysten mellom Göteborg og Strömstad fra 1970, 1980 og 1990-tallet. Men de er usikre på om det finnes noe tilsvarende i Norge.

– Lokalt på den svenske vestkysten finnes det store genetiske forskjeller mellom blåskjellforekomstene inne i skjærgården og de som ligger lenger ute i skjærgården. Det er mulig at samme mønster finnes i Norge, men det har vi foreløpig ikke undersøkt, sier Laugen.

At noen blåskjellforekomster er veldig genetisk forskjellig fra andre, betyr at det kommer få larver fra andre steder.

– Om det skjer noe med disse isolerte populasjonene av blåskjell, så er det vanskelig å få en naturlig tilstrømming av nye individer. Det kan være slik at vi har mistet en del blåskjellsteder nettopp fordi de bare har reprodusert seg lokalt, sier forskeren.

– Sommeren 2024 har vi sett store mengder nye blåskjell langs kystene av Skagerrak og Kattegat, men vi ser først over de neste par årene om disse blåskjellene overlever til de blir kjønnsmodne og kan bidra til kommende blåskjellgenerasjoner, sier hun.

Advarer mot flytting

Forskerne advarer mot at vi skal begynne å flytte blåskjell.

Den ene grunnen er at akkurat slik som ulike arter har verdi i seg selv, så har genetisk distinkte populasjoner også en verdi. Men den viktigste grunnen er at det ikke er sikkert at blåskjellene tåler det.

– Om alle blåskjellene i Skagerrak forsvinner, skal vi være litt forsiktige med å flytte ned blåskjell fra Trøndelag. Når vi flytter individer med én genetisk sammensetning til et annet miljø, er det ikke sikkert at de klarer seg like bra, sier Laugen.

Hun nevner også at skjell kan ta med seg mange sykdommer, og om man er uforsiktig når man flytter dem, kan man uforvarende være med å spre sykdommene til nye områder.

Referanse:

Malin Gustafsson, Ane T. Laugen mfl.: Unlocking the secret life of blue mussels: Exploring connectivity in the Skagerrak through biophysical modeling and population genomic. Evolutionary Applications, 2024. Doi.org/10.1111/eva.13704

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Agder

Universitetet i Agder er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse artiklene fra Universitetet i Agder:

• 

  Kven er dei beste til å ta straffe i handball?

• 

  Støtte fra læreren fungerer som en buffer mot stress. Spesielt for jentene

• 

  Finnes det gjedde her? Svaret kan finnes i en liter med vann

• 

  Gårdsarbeid ble redningen for elever på ungdomsskolen

• 

  Hva er greia med e-sport?

• 

  5 gjennombrot forma det norske demokratiet

Les flere artikler fra Universitetet i Agder her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER