For da kan det være at befruktningen har gått litt skeis. Og det skjer hvis de pollinerende insektene som har vært på besøk i jordbærblomsten, ikke har klissa nok rundt og vært overalt.

Planteforsker Siv Fagertun Remberg, som til daglig forsker på frukt og bær ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), er lidenskapelig opptatt av det som skjer i blomsten.

Blomster og bier

Hun repeterer litt om blomsten og bien:

– Jordbærblomsten er satt sammen av fem kronblader. I midten er det en buska del med en hel haug med grifler med arr, og så er det pollenbærere i ytterkant, som er henholdsvis de hunnlige og de hannlige kjønnsdelene i blomsten. Arrene må få pollen på seg for at det skal skje en befruktning. Nederst i hver av griflene finnes et frøemne med et egg som til slutt blir befruktet hvis pollineringen går bra.

– Etter befruktning utvikler frøet seg. Det dannes etter hvert modne frø, som er de prikkene du ser på utsiden av jordbæret. For et jordbær er egentlig en oppsvulmet blomsterbunn, og ikke et ekte bær, sier Remberg.

Befruktning går skeis

Men for jordbæret kan altså deler av befruktningen gå litt skeis, og resultatet blir et uperfekt bær. Hvis noen av frøene i jordbærblomsten ikke blir befruktet, vil ikke blomsterbunnen ese ut på samme måte som i områder med befruktede frø.

Det fører til en underutviklet del av bæret, med innsunkne felt hvor overflaten virker knudrete og hvor de ubefruktede frøene sitter tett sammen.

Det kan riktignok også være andre ting enn dårlig pollinering som kan gi sånne knartbær. Insektstikk, for eksempel.

– Teger er et eksempel. De suger på kartene. Da vil planten prøve å reparere skaden, med et dertil uperfekt resultat sånn utseendemessig.

Lodden, klumsete humle er superpollinator

Det kan jo selvsagt godt være andre insekter enn humler som pollinerer: Insekter som er på leting etter mat, som veps og bier. Men humla gjør en god jobb. Den besøker mange blomster, har en stor kropp og er litt klumsete, noe som gjør at den til en god pollinator.

– Humlene romsterer rundt i blomsten. På grunn av den lodne kroppen vil de frakte med seg pollen som sitter fast i hårene på hele kroppen, rundt omkring i blomsten og deretter frakte pollen over på arrene i andre blomster, sier Remberg.

Alle insekter som lander i blomsten, bidrar til pollineringen i større eller mindre grad. Hvor effektive de er, avhenger av type insekt, hvor lenge de er i blomsten og om de besøker bare én blomst eller flere.

– Noen er litt mer hårete på kroppen enn andre. Det å ha hår på kroppen er bra, for da fester pollenkornene seg på pelsen og blir fraktet med videre, sier Remberg.

Insektene må være på vingene til riktig tid

Været skifter fortere nå enn før. Kaldt, vått og varmt og tørt om hverandre. Bråvarmt og så kalde dager, med hardt regn og sol som skaper nye situasjoner for pollineringen. Klimaet endrer seg, det blomstrer tidligere nå enn før. Noen ganger skjer blomstringen faktisk tidligere enn «normalt tidligere» også.

Blir det bråvarmt og kort blomstringstid, må insektene være til stede for å få til en god pollinering.

– En slik bråvarm periode vil forkorte den effektive pollineringsperioden. Det er den tiden som er igjen fra pollenslangen med pollenkornet når ned via griffelen til eggcella og befrukter denne før eggcella dør. Og den tiden er langt kortere enn selve blomstringen, sier Remberg.

Færre insekter på jobben

Insektbestanden har gått ned de siste årene.

– Ved lave temperaturer må vi bare håpe på at det er noen pollinerende insekter til stede for å gjøre jobben, sier Remberg.

Hvis det er forhold som gjør at det ikke er insekter ute, og du er usikker på om pollineringen blir bra nok, så kan du hjelpe til selv, ved for eksempel å bruke fingeren. Rådet fra forskeren er å la tommelen så vidt treffe inne i blomsten. Veldig lett, ellers ødelegges den. Bare kile borti kanskje et par ganger.

– Du kan jo også bruke en liten børste eller pensel, men fingeren har du jo med deg hele tiden. Så kan du bare «tappe» litt borti, fra blomst til blomst – eller mellom trær, om det trengs krysspollinering mellom ulike sorter og treet ikke er for stort så du kan nå alle blomstene.

Mat, vann og et sted å bo

– Insektshotell er kjempefint å ha i hagen. Dessuten overvintrer insekter gjerne i litt rotete miljøer, så hvis du har et veldig strigla miljø og en ensformig beplantning, så vil insektene søke til andre steder.

Insekter trenger mat og vann som andre dyr og mennesker. Fjerner du matfatet, så vil insektene søke etter mat endre steder. Derfor bør du ha blomster som blomstrer til litt forskjellige tider sånn at det er mat å finne.

– For å klare å lage den plantematen vi har behov for, så er vi avhengige av våre flinke og effektive pollinatorer. De er helt livsviktige for nettopp det, sier Siv Fagertun Remberg.

Artikkelen er produsert og finansiert av NMBU Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

NMBU er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra NMBU:

• 

  Nobelprisvinner: – Barn bør lære kjemi fra førsteklasse

• 

  Pass deg for fullmånen: Patte­dyr i tropiske skoger unngår lyset

• 

  Gruvedrift i Kongo fører til stor avskoging

• 

  Norske forskere har oppdaget noe helt nytt om bakterier og klimagasser

• 

  Forskere har utviklet en ny type Manchego-inspirert geitost

• 

  Spesialtilpasset fôr ga mindre utslipp i oppdrettsanlegg

Les flere saker fra NMBU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER