Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.
Om du skjærer i vannmelonen har frukten akkurat de samme fargene som det palestinske flagget.(Foto: Colourbox)
Vannmelonen har blitt symbolet for Palestina, men frukten har et gåtefullt opphav
– Symbolsk sett står vannmelonen for motstand og solidaritet, men også for vann. Det kan som kjent være en mangelvare i Midtøsten, sier botaniker Charlotte Bjorå.
Vannmelonen ble et viktig symbol for Palestina under seksdagerskrigen i 1967 da det palestinske flagget ble forbudt å vise.
Etter at krigshandlingene har eskalert på Gazastripen, har vannmelonen dukket opp for å vise støtte til Palestina i sosiale medier.
– Vannmelonen har en helt konkret forbindelse til Palestina. Om du skjærer i vannmelonen, har frukten akkurat de samme fargene som flagget, påpeker botaniker Charlotte Bjorå ved Naturhistorisk museum i Oslo.
Grønnfargen finnes i skallet, det røde og hvite i fruktkjøttet og det svarte i stenene.
Forbudet mot det palestinske flagget ble opphevet med Oslo-avtalen i 1993, men likevel har vannmelon-emojien dukket opp igjen.
En måte å lage deg vann på
– Symbolikken med solidaritet og motstand som også preger palestinernes kamp er veldig tydelig. Det er mangel på vann i Midtøsten, og palestinerne mangler også et eget land. Dermed er vannmelonen et svært mektig symbol, påpeker Bjorå.
Hun forteller at frukten, som botanisk sett er et bær, også har en spesiell botanisk historie. Vannmelonen er mye brukt i Midtøsten og er en frukt som kan dyrkes også i relativt tørre og varme områder, men frost tåler den ikke.
– Å dyrke vannmelon er en slags måte å lage deg en vannbeholder på. Den kan lett fraktes rundt. Det er få frukter som frister like mye når det er veldig varmt. Det ser vi også på utbredelsen av vannmelon. Den er svært utbredt i Midtøsten og har blitt dyrket i lang tid. Vi tror at de gamle faraoene spiste vannmelon, sier Bjorå.
5000 år gamle frø
Akkurat hvor lenge den har blitt dyrket, vet vi ikke, men vannmelonen spores tilbake til Nildalen i Egypt for mer enn 4000 år siden. Der ble det funnet veggmalerier fra egyptiske graver som viser vannmelon.
– Dette tyder på at vannmelon er en svært gammel nyttevekst, sier Bjorå.
Det er også funnet mer enn 5000 år gamle vannmelonfrø i Libya etter en utgraving der. Det at vannmelon er dyrket og foredlet i så utbredt grad, gjør det ekstra vanskelig å spore det naturlige opphavet til planten.
– Kultiverte arter transporteres gjerne langt, og det kan være vanskelig å finne opphavet til bestemte kultivarer. Dette gjør det nesten umulig å si hvor vannmelonen opprinnelig kommer fra.
Lite genetisk variasjon
Bjorå forteller at selv om det finner veldig mange varianter, eller kultivarer, av vannmelon, så er det bare seks-sju arter i slekten. Vi vet at det er lite genetisk variasjon i vannmelon, noe som gjør den sårbar og ekstra utsatt for plantesykdommer og eventuell smitte.
– Derfor er det viktig at det forskes på vannmelonen. Den jobben som gjøres med å kartlegge det genetiske opphavet og slektskapsanalyser av vannmelonen, kan bli svært viktig for fruktens fremtid, sier Bjorå.
Med moderne DNA-metoder kan forskere finne nye ledetråder. I de siste årene er det gjort DNA-analyser av arkeologiske frø, disse er C-14-datert og er 3300 og 6000 år gamle.
Annonse
I tillegg til at forskerne har fått DNA ut av disse frøene, har de også brukt tørkede planter fra herbarier rundt omkring i verden.
Resultatene viser at arter i vannmelonslekta først ble dyrket for frøenes skyld. Frøene ble ristet og spist som snacks. Disse vannmelonartene kommer fra Vest-Afrika og har bittert fruktkjøtt. Derfor vet vi at den ikke ble spist som frukt.
Vannmelonen har nær slektning
I denne store analysen fant forskerne også ut at en sudansk melontype som heter Kordofan er vannmelonens nærmeste slektning.
Derfor kommer vannmelon mer sannsynlig fra denne delen av Afrika, og ikke Sør-Afrika som forskerne har trodd til nå.
Forskerne mener at denne melonen ligner veldig på den ville arten som vi nå har dyrket veldig lenge. Da de undersøkte de genetiske endringene som har skjedd med vår moderne melon, kunne de slå fast at bønder veldig tidlig begynte å dyrke frem denne melonen.
Kordofanmelonen blir dermed en viktig ny ressurs for avl av vannmeloner.
– Vi kan altså slå fast at vannmelonen opprinnelig kommer fra den gamle verden og har hatt stor betydning i Midtøsten også historisk, sier Bjorå.
I dag brukes artene i melonslekten som nyttevekster der både fruktkjøtt og frø, som snaks eller som man utvinner olje fra, blir utnyttet. De er også brukt i medisinsk sammenheng.
Vannmelonen som brukes som matfrukt er absolutt storebror i slekten. De andre artene er relativt ukjente, ifølge Bjorå.
I norsk klima er det er ingen lett oppgave å dyrke frem vannmeloner.
– Vannmelonene vil ha det litt varmere enn vi har det i Norge, og de trenger mye sol for å bli søte nok.
Annonse
Dersom du vil kjøpe med melon fra butikken, har Bjorå et tips.
– De aller største melonene er gjerne de som smaker aller best. De har fått mest sol og varme.
Den radioaktive nedbrytningen av karbon-isotopen 14C blir brukt til å aldersbestemme funn. Dette er den viktigste dateringsmetoden for arkeologiske, geologiske, botaniske og zoologiske funn yngre enn cirka 50.000 år.