– Problemet er at man kan ikke se på produktet hvilken art det er, sier forsker Margret Veltman ved Naturhistorisk museum.

En mild duft av blomster med et lite dryss kanel. I greske og tyrkiske barer er salep en velkjent og populær drikk på kjølige dager. Den er et eksotisk innslag for vestlige turister på jakt etter lokale spesialiteter. 

Drikken fremstilles av tørkede og oppmalte rotknoller fra viltvoksende orkideer, høstet på landsbygda i Tyrkia og Iran. 

Disse orkideene er alle på den internasjonale konvensjonen CITES liste over truede eller potensielt truede arter. Handel med slike rotknoller er kun tillatt på strenge vilkår.

– Disse knollene selges på markeder og basarer. Hele verdikjeden, fra knollene høstes inn til de ender hos sluttbrukerne, er lite sporbar og dermed vanskelig å kontrollere. Det er heller ikke mulig å se på de tørkede røttene hvilke arter de kommer fra. Dessuten er det ofte vanskelig å ekstrahere nok DNA til å foreta gode genetiske analyser, sier Veltman.

Avdekker flere detaljer

I sin forskning har hun utviklet et sett med genetiske «agn». De kan brukes til å fiske fram DNA-bevis for salep-pulverets opprinnelse. Hvilken orkide-art kommer pulveret fra og hvor er det høstet? 

Det kan bli nyttige verktøy i kampen mot illegal handel av det populære råstoffet.

– Til nå har vi brukt genetiske metoder der vi sekvenserer en bestemt bit av genomet: det vi kaller DNA-strekkoding, forklarer Veltman.

Slik strekkoding er relativt rimelig i pris, og databaser for artsbestemming er allerede lett tilgjengelig. Men metoden kommer til kort når man er interessert i mer nyansert informasjon for å skille individer på bestandsnivå. 

Vanlig DNA-strekkoding vil normalt kun se på noen få genetiske markører, mens målrettet DNA-fangst kan hente ut hundrevis eller tusenvis av markører fra ulike steder på genomet. 

Slik kan målrettet DNA-fangst brukes til å hente ut mer informasjon om prøven man undersøker. Det kan for eksempel være geografisk opprinnelse og hvilken populasjon den stammer fra.

– Prinsippet for denne nye metoden er at man bruker et sett med genetiske agn for å fiske ut akkurat de DNA-bitene vi er interessert i fra prøven, sier Veltman.

Bruker cellenes egne genmekanismer

Det spesialdesignede agnet består av RNA. Det er et molekyl som innehar en nøkkelrolle når genene er i funksjon inne i cellene våre. 

Når et protein skal dannes, lages det en RNA-kopi av den aktuelle DNA-delen som koder for proteinet. Denne RNA-kopien fungerer så som en oppskrift for proteinsyntesen. Det er denne kopieringsfunksjonen som forskerne utnytter til å fiske etter bestemte DNA-sekvenser i prøven.

– Våre agn består av slike RNA-tråder, som binder seg til den tilsvarende DNA-tråden i prøven. De hybridiserer. Så beholder vi kun disse hybridene og kan se bort fra alt det andre, sier hun.

Fangsten – de nøye utvalgte DNA-trådene – kan så sammenlignes med et standardsett av gensekvenser for de ulike artene man leter etter. Men metoden byr på utfordringer, ikke minst på grunn av rotknollenes oppbygging, forteller Veltman.

I røtter er det veldig mye stivelse. Det gjør det vanskelig å trekke ut DNA. All stivelsen gjør at det dannes et geleaktig stoff som kapsler inn DNAet.

Stivelsen i røttene bremser dessuten enzymaktiviteten som er nødvendig for å kunne kopiere opp DNAet før analysering. I arbeidet med å utvikle metoden brukte Veltman eksemplarer av orkiderøtter fra ulike musésamlinger.

– Noen ganger var ikke DNAet i prøvene engang målbart. Ikke fordi det er lite DNA i materialet, men fordi det ligger låst inni all stivelsen, sier Veltman.

Orkidéarter under press

Utfordringer til tross. Resultatene fra Veltmans analyser tyder på at orkidebestandene i Tyrkia og Iran er under press

– Vi ser endringer i hvordan høstingen foregår. Man begynner å høste nye arter, i nye områder. Rotknollene blir stadig mindre i vekt og størrelse. Det tyder på at det høstes inn stadig yngre individer.

Professor Hugo De Boer ved Naturhistorisk museum sier de nye DNA-verktøyene vil gjøre det mulig å drive mye mer presis identifisering av planter som omsettes.

– Identifisering av planter i handel er viktig for både biomangfold og helse. Vi trenger å kunne identifisere planter som kan gjøre skade, eller planter som er viktige for oss, planter som har stor økonomisk betydning. Mange planter kan identifiseres kun ved å se på dem, men det er ikke lett i tilfeller som med tømmer, allergifremkallende pollen eller urtemedisiner. Da trenger vi verktøy som kan identifisere dem og finne kilden, sier de Boer.

Veltman mener det trengs mer oppmerksomhet rundt illegalt salg av truede arter.

– Menneskelig aktivitet har en enorm påvirkning på naturen rundt oss. En mengde arter er i ferd med å forsvinne. Salep omtales gjerne som en spennende og eksotisk drikk som må prøves. Sannheten er at man promoterer et produkt som absolutt ikke er bærekraftig, sier hun.

Forskningen har vært finansiert av EUs Horizon 2020-program.

Referanse: 

Margret Veltman: Hitting a moving target: Novel genomic resources to identify and trace traded orchids. Doktoravhanding ved Universitetet i Oslo, 2023. (Nettside om disputas)

Margret Veltman er også en av forskerne i forskningsprosjektet Plant.ID. Forskerne tar utgangspunkt i at planter er avgjørende for våre liv, men planter kan også være farlige. Målet et å ta i bruk avanserte molekylære løsninger for enklere planteidentifisering.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  Slik skal pasienter med kols og ALS få bedre hjelp til å puste

• 

  Nå blir det enklere å kode for forskere som jobber med biologiske data

• 

  Entusiaster bruker ferien på å lete etter et dyr som kanskje ikke finnes

• 

  Utenlandske leger er ikke forberedte på de norske dialektene

• 

  Forskarar lanserer ny app for raskare utvikling av legemiddel

• 

  Diabetes type 2: Risikoen for misdanningar på foster aukar ikkje om far brukar vanleg diabetesmedisin

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER