Forskere har evaluert bruk av adressesperre for personer utsatt for alvorlig og mulig livstruende vold i saker om vold i nære relasjoner.
– Vår evaluering viser at adressesperre gir beskyttelse mot
alvorlig vold. Men det er et svært inngripende tiltak å leve med både for
voksne og særlig for barn. Det må derfor benyttes med varsomhet, sier Jane Dullum.
Hun er prosjektleder og forsker ved velferdsforskningsinstituttet NOVA på OsloMet.
Sammen med kollegaene Stian Lid og Siri Brækhus
Haugsand har hun evaluert det såkalte adressesperretiltaket, også kjent som kode 6 og 7.
Forsker Jane Dullum forteller at det er den voldsutsatte som får sitt handlingsrom innskrenket ved adressesperre.(Foto: StudioVest)
Det er et tiltak for beskyttelse. Det innebærer at opplysninger om trusselutsattes adresse
i folkeregisteret skjermes mot innsyn. Formålet er at personer som har vært
utsatt for trusler, ikke skal kunne spores opp ved hjelp av opplysninger
registrert i folkeregisteret.
Hva er adressesperre?
Adressesperre er et tiltak som kan iverksettes for å beskytte personer som står i fare for å bli utsatt for alvorlig kriminalitet rettet mot liv, helse eller frihet.
Politiet og barnevernstjenesten kan beslutte adressesperre, jf. folkeregisterloven § 10–4. Barnevernstjenesten beslutter adressesperre i barnevernssaker, politiet i alle andre saker.
Det finnes to typer adressesperre. «Fortrolig adresse» (kode 7) innebærer at den trusselutsattes adresse ikke skal utgis til private. Adresseopplysninger er likevel tilgjengelig for alle offentlige myndigheter som har tilgang til opplysninger fra folkeregisteret.
«Strengt fortrolig adresse» (kode 6) innebærer at opplysninger om den trusselutsattes adresse ikke skal gis ut til noen. Dette betyr at adressen i folkeregisteret kun er tilgjengelig for autoriserte personer, og at den blir fjernet fra alle andre registre.
Å leve på adressesperre
Personer som lever med adressesperre, forteller at de i stor grad opplevde
dette som et trygghetsskapende tiltak. Det var helt nødvendig i deres
situasjon.
De som hadde barn, opplevde også at tiltaket ga trygghet for barna.
– De vi intervjuet hadde ikke selv opplevd alvorlige
sikkerhetsbrudd. Jeg tror mange kan akseptere begrensningene et liv med
adressesperre medfører fordi trusselsituasjonen de befinner seg i, er så
alvorlig og oppleves som livstruende, sier Dullum.
En kvinne, utsatt for svært alvorlig fysisk og psykisk vold,
forklarte det slik:
«Jeg må ha kode 6 hvis jeg ønsker å leve. Jeg kan bli drept.
For min del vet jeg at jeg ikke har noe annet valg.»
Svært belastende og inngripende tiltak
Samtidig viser intervjuene at tiltaket også er svært belastende og
inngripende.
– Å leve med adressesperre innebærer at den som er utsatt
for trusler, må flytte. Ofte til en annen landsdel, skifte navn, bytte jobb og
skole. De må også bryte kontakten med blant annet fastlege og skolekrets, sier Dullum.
Hun legger til at det betyr at det er den voldsutsatte som får sitt
handlingsrom innskrenket. Det er de som må bære belastningen av beskyttelsestiltaket.
En av kvinnene kommenterer det slik:
«Det jeg ikke forstår, er at jeg er straffet for resten av
livet, men familien min kan leve fritt og leve som de vil. Jeg må være
forsiktig hele tiden – det er så urettferdig at det skal være sånn.»
Evalueringen viser at livet med adressesperre også begrenser
familieliv og sosialt liv. I tillegg begrenser det utdannings- og arbeidsliv. Tap av familie og
tidligere nettverk er en særlig stor belastning.
Annonse
– Det at offentlige og private tjenester i dag i så stor
grad er digitaliserte, gjør det å leve med adressesperre ytterligere
komplisert. Det medfører i stor grad et digitalt utenforskap, forklarer
Dullum.
I dag er det barnevernet som beslutter adressesperre i
barnevernssaker. Politiet beslutter i alle andre saker.
Dullum sier at det er viktig at beslutningene som ligger til grunn, er godt fundert. Det bør ikke brukes i tilfeller som kunne vært avhjulpet ved hjelp av mindre inngripende tiltak. Grunnen er nettopp de alvorlige
konsekvensene et vedtak om adressesperre har for de berørte.
God håndtering av tiltaket, både av politiet og barnevernstjenestene, er også
avgjørende for ivaretakelsen av den trusselutsattes sikkerhet, legger hun til.
Barnevernet må styrkes
Evalueringen viser at det er behov for en betydelig styrking
av barnevernstjenestenes arbeid med tiltaket om adressesperre.
Ifølge forskerne er det helt avgjørende at
barnevernstjenestene får en bedre beslutningsstruktur. Ikke minst må de få bedre
fagstøtte i arbeidet.
Dette gjelder både hvordan og når adressesperre skal
besluttes, men også hvordan barn som lever med det, skal følges opp.
Ulikt beslutningsgrunnlag og ulik praksis
Politiets arbeid med disse sakene er styrket de senere årene. Evalueringen viser at det likevel fremdeles utfordringer. Det er
behov for å styrke politiets grunnlag for beslutning om adressesperre.
Også vurderingen av den trusselutsattes egnethet for
adressesperretiltaket, og hvordan de som lever med dette, skal følges
opp, er krevende for politidistriktene. Arbeidet er lite formalisert.
Uklarhet om disse spørsmålene kan føre til at
beslutningsgrunnlag for adressesperre blir ulikt. Videre kan det føre til at tiltaket
blir praktisert forskjellig i politidistriktene.
Annonse
Et fragmentert regelverk
Evalueringen viser at det er utfordringer knyttet til den rettslige
reguleringen av adressesperretiltaket. Regelverket fremstår som fragmentert og
vanskelig å få oversikt over.
Deler av regelverket er lite oppdatert. Det er
ikke tilpasset dagens digitaliserte saksbehandling.
Et lite tilgjengelig
regelverk kan gjøre det krevende for politi og barnevernstjenestene å bruke det.
Forskerne anbefaler derfor en systematisk gjennomgang av
både utformingen og innholdet av regelverket.
Om studien
På oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet og Barne- og familiedepartementet har NOVA ved OsloMet gjennomført en evaluering av adressesperretiltaket. Den overordnede problemstillingen i evalueringen er i hvilken grad adressesperre er et virksomt beskyttelsestiltak for utsatte for vold i nære relasjoner.
Adressesperreprosjektet er en del av Voldsprogrammet – et samfunnsvitenskapelig forskningsprogram om vold i nære relasjoner. Gjennom en rekke større og mindre prosjekt forskes det på voldens art og omfang og på samfunnets håndtering av den.
