Forskere har funnet store forskjeller mellom barn av foreldre med høy og lav utdanning og inntekt. Disse forskjellene så ut til å fortsette eller øke utover skoleløpet.

Studien er utført ved Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning på Universitetet i Stavanger (UiS).

Forskerne har fulgt med på 243 barns kognitive og sosiale utvikling fra barnehagen til åttende trinn på ungdomsskolen. 

Målet var å studere forskjeller i barns kognitive, sosiale og akademiske utvikling i barnehagen og videre læring ut ifra foreldres inntekt og utdanning. 

Svakere selvregulering og mer begrenset ordforråd

Funn fra studien viser at forskjellene knyttet til foreldrebakgrunn var store. De var dessuten til stede allerede fra tidlig alder.

– Barna fra familier med lav utdanning og inntekt viste svakere selvregulering og mer begrenset ordforråd i barnehagen og første trinn. Videre hadde de mer utfordringer knyttet til pedagogisk aktiviteter og adferdsproblemer. Lærerne rapporterte dessuten mer konflikt med disse barna sammenlignet med andre barn. 

Det forteller professor Ingunn Størksen. Hun står bak den nye studien sammen med kollegene Dieuwer ten Braak og Ragnhild Lenes.

Hun presiserer at mekanismene bak forskjellene ikke ble studert. De kan skyldes mange ting. Det kan for eksempel være gener, ulik foreldrestil og forskjell i støtte til læring. 

I studien er det kun snakk om gruppeforskjeller. Det kan være stor variasjon innad i gruppene, legger hun til.

Avgjørende ferdigheter for barn 

Når forskerne studerte barnas videre læring, fant de at både mors og fars utdanning var knyttet til barnas utvikling i skolen. Det var også husholdningsinntekten.

Barna fra familier med lav inntekt og utdanning skåret svakere på viktige forløpere for lesing i barnehagen og første trinn. Dette var også tilfelle på senere kartlegginger av lesing i femte og åttende trinn.

– På samme måte så vi at forskjellene innen matematikk var til stede i barnehagen og første klasse. Disse forskjellene bare økte utover utdanningsløpet, sier Størksen.

Hun mener at disse funnene er svært bekymringsfulle siden disse ferdighetene er avgjørende for at barna skal kunne leke og inngå i positive samspill med andre barn.

– Dessuten er tidlig språk og matematikk, og evne til å regulere egen atferd grunnleggende for læring og utvikling både i barnehage og skole, legger hun til.

Studerte barns akademiske utvikling over tid

Forskerne kartla barnas kognitive og sosiale utvikling i barnehager og første klasse ved at barna løste barnevennlige oppgaver på nettbrett. 

Blant annet hjalp de den lille apekatten «Ani Banani» med å telle bananer eller leker, eller de løste andre enkle matematikkoppgaver.

– Videre fikk barna benevne ulike gjenstander på nettbrettet for eksempel is, klovn eller trekkspill. På den måten samlet vi data om barnas ordforråd. Senere hentet vi også inn kartleggingsdata knyttet til de samme barna i første trinn, femte trinn og åttende trinn i skolen. Disse har vi brukt til å studere barnas akademiske utvikling over tid, forteller Størksen.

Viktig med stimulerende leke- og læringsmiljø

Men er det egentlig så rart at barn fra familier med lav utdanning og inntekt viser dårligere utvikling på disse utviklingsområdene? Er det ikke bare ett uttrykk for felles gener mellom foreldre og barn som både gir lav utdanning hos foreldre og mer vansker hos barna?

– Jo, mye tyder på at gener kan være en av flere årsaker til sosiale forskjeller, forklarer Størksen. 

Hun forteller at for eksempel lærevansker hos foreldre kan påvirke barna både gjennom genetisk overføring, men også ved at foreldrene kan slite med å hjelpe barna med hjemmeoppgaver.

– Noen kan da stille spørsmål rundt om det da er vits i å pålegge barnehager og skoler å arbeide for sosial utjevning. Jeg mener at det absolutt er det. Så å si all læring og utvikling hos barn påvirkes av både gener og miljø. For barn med ulik risiko blir det derfor ekstra viktig med et godt og stimulerende leke- og læringsmiljø i barnehage og skole, sier Størksen.

Utfordringer innen selvregulering og atferd 

Funn fra den nye studien viser at det er spesielt innen selvregulering, atferd og fungering i pedagogiske aktiviteter at barna fra familier med lav utdanning og økonomi har utfordringer.

– Dette betyr at barna kan fremstå som mer impulsive i lek og aktiviteter, og at de har vansker med å konsentrere seg, sier Dieuwer ten Braak.

Ut ifra funn fra studien kan det se ut som svak selvregulering er en viktig grunn for at barn fra familier med lav utdanning og inntekt sliter videre i skoleløpet. Datasettet forskerne brukte var imidlertid for lite til å påvise en slik sammenheng.

– Men omtrent samtidig med publisering av vår studie, så kom det ut en stor internasjonal oppsummeringsstudie. Den viser nettopp at svak selvregulering i tidlig alder er en av årsakene til at barn fra familier med lav utdanning og inntekt sliter videre i skoleløpet. Det er derfor grunn til å tro at dette også kan gjelde i Norge, forklarer ten Braak.

Så forskjeller veldig tidlig 

Også innen språk og matematikk så forskerne store forskjeller i tidlig alder. Selv om Norge regnes som et land med svakere sosiale forskjeller enn i mange andre land, viser både denne nye studien og andre studier at det finnes tydelige forskjeller mellom barn fra familier med lav versus høy utdanning og inntekt.

– Vår studie skiller seg ut ved at vi studerte og fant at forskjellene var tydelig til stede allerede i barnehagen og at forskjellene særlig knytter seg til tidlig selvregulering, sier Størksen.

Hun forklarer at forskningen er nyttig fordi barn med svak evne til å styre impulser og til å konsentrere seg – uavhengig av årsak – ikke må få utfordringer som krever mer av dem enn det de håndterer.

– Barn som ikke klarer å styre impulsene sine, har vansker med å sitte stille over lengre tid og følge med på et undervisningsopplegg. De trenger variasjon, lek og pauser, forklarer Størksen og legger til:

– Og så tenker jeg at det er veldig viktig at vi ikke gir opp disse barna. Et godt leke- og læringsmiljø fra tidlig alder er særlig viktig for disse barna. Engasjerende leker og aktiviteter som stimulerer selvregulering og læring kan støtte barnas tidlige utvikling. Dette igjen vil være avgjørende for at de kan klare seg videre i skoleløpet, sier Størksen.

Forskerne understreker at forskjellene mellom gruppene ikke nødvendigvis betyr at alle barn fra familier med lav inntekt og utdanning har svakere selvregulering, atferdsproblemer og utfordringer med utvikling av akademiske ferdigheter.

– Denne studien viser at det er viktig at vi fortsetter å jobbe med å utjevne sosiale forskjeller i Norge. Likevel er det først og fremst barnas personlige behov for støtte som bør ligge til grunn for tiltak og ikke deres bakgrunn. Samtidig må foreldrene til barn som har utfordringer med selvregulering eller akademisk utvikling, få hjelp til å skape et hjemmemiljø som er trygt og stimulerende for barn, sier ten Braak.

Referanser:

Xiaoqing Ding mfl.: The mediating role of executive function between socioeconomic status and academic achievement: A meta-analytic structural equation model. Learning and Individual Differences, 2024. Doi.org/10.1016/j.lindif.2024.102418

Ingunn Størksen mfl.: Betydningen av mors og fars inntekt og utdanning på kognitiv, sosial og akademisk utvikling i barnehagen og videre læring. Nordisk barnehageforskning, 2024. Doi.org/10.23865/nbf.v21.607 

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Stavanger

Universitetet i Stavanger er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Stavanger:

• 

  Forskar: Tolletaten blir lett oversett. Og spesielt i kriser

• 

  Er foreldre i dag for ettergivende? – Vi kan snu den negative trenden

• 

  Dette kan styrke relasjonane mellom elevane

• 

  Forskere ønsker klare retningslinjer for bruk av ChatGPT i høyere utdanning

• 

  – Et skrikende behov for mer lek inn i småskolen

• 

  Slik ønsker de eldre selv at hjemme­­tjenestene skal være

Se flere saker fra Universitetet i Stavanger

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER

Click to add text