Å være mamma eller pappa med ungdom i huset er ikke alltid like lett. Det ene minuttet er du verdens beste, i neste smeller døren igjen etter det vennlige spørsmålet om middagen som er servert. Og så er det alle disse bekymringene.

Bekymrer du deg om tenåringen plutselig vil rote seg inn i rus, ville fester, få nye venner du ikke kjenner til og en grenseløs russetid? Eller et ungdomsliv innelåst på rommet uten en eneste fest, russegenser eller bestevenn?

Ungdomsforskerne Astrid Camilla Wiig og Willy Aagre ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) har sett nærmere på vennskap og selvstendighet, det digitale livet, kroppen, utvikling og selvfølelse. 

Vil spre kunnskap om ungdom

Forskerne har tatt for seg det de kaller «forverringshistoriene». Dette handler om bastante beskrivelser og negative generaliseringer av unge, både i samfunnsdebatten og voksensamfunnet ellers. 

– Vi ønsker ikke at disse forverringshistoriene skal være den rådende historien om ungdommen vår. Forskningen viser et mye mer mangfoldig bilde, sier Astrid Camilla Wiig, som forsker og underviser innen pedagogikk.

– Ungdomskultur har i for stor grad fått et problemstempel. Dette har gjort oss blinde for kreativiteten som finnes der. På fritiden lærer ungdom gjennom egne interesser. De lærer gjennom å utforske ulike digitale plattformer og andre fritidsaktiviteter. De lærer gjennom å bare henge sammen og navigere i kulturelle koder og trender, sier Willy Aagre, pensjonert professor.

Det meste er bra

Ungdomsforskerne synes det snakkes for lite om den store gruppen ungdommer som har det bra. Derfor vil de spre mer nyansert kunnskap om de unges hverdagsliv til det brede publikum.

Wiig og Aagre snakker til foreldre, besteforeldre, politikere, lærere, trenere, ansatte i ungdomsklubber, karriereveiledere, pedagoger, alle som jobber med ungdom og studenter.

– Den store gruppen ungdom har det innmari bra og oppfører seg bedre enn generasjoner har gjort før dem. Den voldsomme bekymringen fra nyheter om ungdom innblandet i vold, rus og elendighet rammer derfor unødig mange foreldre som risikerer å bli mer mistenksom og uroet, selv om de har alle odds på sin side, sier Wiig.

– Grovt sett har fire av fem ungdommer gode liv sammen med vennene sine. Det er hovedbudskapet vårt. Samtidig må vi ta inn over oss store, sosiale ungdomsutfordringer som har sin opprinnelse i fattigdom og sosiale forskjeller, fordommer, diskriminering og regelrett rasisme. Det kan skape en belastning som utenforskap. Disse gruppene har det tungt, sier Aagre.

Å være ung – er det for jævlig?

Forskerne reiser rundt på ulike biblioteker i Norge med et populærvitenskapelig foredrag som de kaller «Er det for jævlig å være ung i dag?». De bruker forskning og eksempler fra ungdomsliv når de snakker om hvordan det er å være ungdom i 2023 og hvordan foreldrerollen har endret seg de siste årene.

Tittelen spiller på den tyske ungdomsboken «Å være ung er for jævlig» som handler om en tenåring i rusmiljøet i Berlin. Boken ble oversatt til norsk i 1980. 

Wiig og Aagre vil vekke oppmerksomhet og utfordre fordommene til publikum. 

– Vi gir ingen fasit med bastante påstander om hvordan ungdom er. Vi forsøker å formidle at innsikt om ungdom må bygge på vitenskap og at det eksisterer ulike teoretiske perspektiver. Disse teoriene om ungdomskulturer kan heller ikke bare passivt mottas. De må drøftes videre for at de skal fungere på en fruktbar måte, sier Aagre.

Normalt å følge flokken

Forskerne mener at ungdom styres av både allmennkulturen og ungdomskulturen. Allmennkulturen handler om det faste og allment aksepterte i samfunnet. 

De forteller at ungdomskulturen ofte blir utviklet og definert av ungdommen selv. Denne kreative kulturen er voksne ofte blinde for.

– Begge disse kulturelle orienteringene gir viktige impulser til de unge. En ungdom som for eksempel er god på skolen, gjør lekser og er aktiv i idrett eller andre fritidsaktiviteter, vil skåre høyt på det allmennkulturelle målet. En ungdom som bruker så stor andel av tiden på skolearbeid, trening og konkurranser, har da som regel liten tid å vie til ungdomskulturen, som har mer flytende kriterier for hva som er bra, viktig og verdifullt, forteller Aagre.

– Samtidig må vi ikke glemme at noen grupper av unge klarer å få med seg begge disse kulturelle impulsene. En slik dobbel orientering er en stor ressurs å tilegne seg, legger han til.

Beroliger flokkforeldre

Han beroliger foreldre som bekymrer seg for tenåringen som slavisk følger vennegjengen, og tenker at tenåringen dermed kan velge «feil vei» i livet:

– Det er helt normalt for ungdom å følge flokken, og det er i hovedsak bra for dem. De viser at de klarer å lese omgivelsene sine og har kapasitet til å tilegne seg ulike kulturelle koder. Mange er jo tross alt med i ulike vennegrupperinger. 

– Vi voksne skal ikke undervurdere jobben som ligger bak å følge med på hva som er inn og hva som er ut. Det er en stor jobb for ungdommen å være bare vanlig og forbli vanlig gjennom hele ungdomstiden, være mainstream, det som er akseptert og forstått i en viss gruppe, sier Aagre.

– Samtidig har vi ungdom som jobber hardt for ikke å være vanlig, men i stedet jobber for å være annerledes. Subkulturene er like krevende prosjekter for ungdom. De gir også gode muligheter til å dykke dypt ned i temaer som gir en særegen «ungdomsekspertise» på ulike områder, sier Wiig.

Frykten for å bli avvist

Forskerne formidler også til den brede massen gjennom podkast. I en nyinnspilt episode i postkastserien til Tønsbergs Blad, snakker Wiig og Aagre om frykten for å bli avvist i ungdomsmiljøet.

– Det er jo av og til tilløp til noe som kan kalles maktkamper i ungdomsmiljøene. Spesielt i den kule gjengen, som de kanskje kaller seg. En dronning eller prins styrer hva som gjelder av koder og normer. Dette sier noe om hvem som får lov til å være med og hvem som blir dyttet utenfor. Å være den tredje i gjengen er krevende, men også noe de må erfare og lære å ta med seg, sier Wiig.

– De negative opplevelsene i en gruppe kan føre til at du blir mer bevisst på andre grupperinger. Fordi du har vært fascinert av å være en del av den gruppen der, så har du kanskje gradvis fjernet deg fra et par nettverk som du har trivdes bedre med. Så du skjønner litt mer at «dette gidder jeg ikke være med på lenger». For dem som ikke har noen andre sosiale alternativer, er det jo knalltøft, sier Aagre.

Det digitale livet – og kroppen

Unge i dag er den digitale generasjonen som aldri har opplevd en verden uten internett, smarttelefoner og sosiale medier. 

For voksengenerasjonen kan ungdommens digitale liv være krevende å forstå. Wiig og Aagre mener voksne kan velge å se ungdommens digitale liv som et potensial fremfor en risiko.

– Et pessimistisk syn anser ungdom som sårbare vesener som trenger beskyttelse ved hjelp av strengere regulering og begrensninger satt av foreldre, lærere eller myndigheter. Et kulturorientert perspektiv har et mer optimistisk syn. Det anser ungdom som kompetente og kreative der det digitale kan være et potensial for nye kulturelle uttrykksformer, forklarer Wiig.

Kroppen er også et eget prosjekt i ungdomstiden. Det handler om muskler, kroppsmasse, fargebruk og stor variasjon i sminke. Mye er basert på musikkpreferanser eller forbilder innen humor, spill, noen de følger på sosiale kanaler, i serier, podkaster eller film.

– Vi foreldre trenger ikke være livredde når ungdommen ikke vil spille fotball eller danse lenger. De vil heller gjøre noe annet. Gjennom ungdomsundersøkelsene ser vi at mange i stedet begynner på helsestudio. Plutselig vil 15-åringen bygge muskler og se sterk ut, sier Wiig. 

Langt hår og midtskill

– Mange kjenner sikkert igjen ungdomsguttene der den hvite t-skjorta skal være kroppsnær og buksene henge litt nedpå slik at trusekanten synes. Hettegenseren skal ha en diskré designlogo i år, den må ikke være stor og skrikende som om merket i seg selv er viktig, forteller Wiig og fortsetter:

– Hårstilen er også viktig. Alle jentene bør fremdeles ha langt hår, mens guttene har midtskill med litt lugg på hver side sprayet stivt med selvlaget saltvann.

– Jentene er opptatt av at makeupen skal fremheve at de ser naturlige ut. De har gjerne flere sminkepunger for hverdag eller fest. Øyevippene kan være kjempelange og kjøpes i 350-pakninger på nett. Vippene limes av og på etter hvert som jentene beveger seg mellom skolehverdag eller fritid, sier Wiig

– Det er et krevende og verdifullt arbeid å få alt dette til å se riktig ut. Det skal være «akkurat passe». Det krever innsikt om nyansene, kunnskaper og håndlag om rådende trender som unge orienterer seg om digitalt, sier Wiig.

Slitsomt å være best i alt

Ungdomsforskerne peker på et krevende prestasjonssamfunn for unge mennesker i dag.

– Voksne forteller til ungdommen at «du kan bli hva du vil, bare du jobber hardt nok» og «finn den beste versjonen av deg selv». Et stort ansvar å putte på det enkelte individ, og som kan føre til økt press og stress, sier hun.

– Plutselig er det ikke nok å være bare vanlig. Du skal være noe ekstraordinært. Det blir fryktelig slitsomt for ungdommen å være best på alle arenaer. Det er heller ikke helt sant at du kan bli hva du vil her i verden, sier Wiig.

Hun og Aagre lener seg på ungdomsforskning fra sosiologien, psykologien, etnografien og pedagogikken, nyere bidrag og egen forskning. De bruker tallmateriale fra store ungdomsundersøkelser. 

De er opptatt av på-tvers-perspektivet: det at ungdom bruker ulike sider av seg selv når de beveger seg på arenaer som skole og utdanning, familieliv, vennskapsliv og livene sine på ulike digitale plattformer.

– Teoriene, tenkemåtene og modellene vi trekker inn, bygger på ulike grunnlag og fagtradisjoner. Samtidig har de interessante fellestrekk som betyr mye for en mer nyansert forståelse av ungdom og den faglige debatten innenfor ungdomsforskning. Den arbeider vi for at de unge studentene skal tilegne seg, sier Aagre.

Referanser:

Willy Aagre og Astrid Camilla Wiig (Red.): Ungdomskunnskap – Hverdagslivets kulturelle former. 3. utgave. Fagbokforlaget, 2022. (Sammendrag)

Willy Aagre og Astrid Camilla Wiig: Er det for jævlig å være ung i dag? Populærvitenskapelig foredrag, 2023.

Willy Aagre og Astrid Camilla Wiig: Maktkamp i ungdomsmiljøet. TB-podden, 2023.

Kai Hermann og Horst Reick (1980): Christiane F: å være ung er for jævlig. Aschehoug. Bygget på den tyske boka «Wir Kinder vom Bahnhof Zoo» (1978).

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Sørøst-Norge

Universitetet i Sørøst-Norge er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra USN:

• 

  Hvis barna fikk bestemme: Dette er drømmebyen

• 

  Kunst og håndverk i skolen lider under dårlig økonomi, mangelfulle lokaler og for mange elever

• 

  Professor vil gi barna tiden tilbake

• 

  Norske forskere har bidratt til at skoler i Estland lykkes bedre med fysisk aktivitet og trivsel

• 

  Hjemmekontor kan gå ut over helse og privatliv

• 

  Slik har fagfornyelsen forandret skolene

Les flere saker fra Universitetet i Sørøst-Norge her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER