Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Agder - les mer.

Ikke lenger High five, men Bumbing elbows: – Ungdommene var godt orientert, kjente til smittevernrådene og fulgte dem opp selv om det innebar redusert livskvalitet for dem selv, sier professor Kristin Haraldstad.
Ikke lenger High five, men Bumbing elbows: – Ungdommene var godt orientert, kjente til smittevernrådene og fulgte dem opp selv om det innebar redusert livskvalitet for dem selv, sier professor Kristin Haraldstad.

Ungdommen mistrivdes, men fulgte opp koronarådene

Myndighetenes koronaråd nådde fram til ungdommen, men allerede tre uker inn i pandemien viser en studie at de mistrivdes med stengte skoler og mindre sosialt samvær.

Undersøkelsen tar for seg norske ungdommers opplevelse av den første perioden av koronapandemien.

– Ungdommene var godt orientert, kjente til smittevernrådene og fulgte dem opp selv om det innebar redusert livskvalitet for dem selv, sier Kristin Haraldstad, professor ved Universitetet i Agder (UiA).

Sammen med forskere fra OsloMet gjennomførte hun i april en undersøkelsen blant ungdommer i hele landet. Dette var bare tre uker etter at koronapandemien førte til nedstengning av store deler av samfunnet.

Undersøkelsen er en av de første forskningsprosjektene om ungdommer i koronaperioden, og den ble nylig publisert i det vitenskapelige tidsskriftet PLOS ONE.

Ungdom var allerede i april velinformert og fulgte opp myndighetenes koronaråd. Det viser en ny undersøkelse professor Kristin Haraldstad ved UiA har gjennomført sammen med kolleger fra OsloMet.
Ungdom var allerede i april velinformert og fulgte opp myndighetenes koronaråd. Det viser en ny undersøkelse professor Kristin Haraldstad ved UiA har gjennomført sammen med kolleger fra OsloMet.

Dårlig livskvalitet

2200 ungdommer i alderen 16–19 år deltok i undersøkelsen.

For å måle livskvaliteten blant de unge, brukte forskerne et standard spørreskjema kalt Kidscreen. Spørsmålene dreide seg om fysisk og psykisk helse. De ble spurt om hvordan de hadde det sammen med venner og familie i fritiden og på skolen. De fikk også et direkte spørsmål om de hadde følt seg ensomme.

Resultatene viser at koronaungdommene oppgav en dårligere livskvalitet enn det som er vanlig i undersøkelser av denne aldersgruppen.

– De mistrivdes med nedstengningen av samfunnet og følte seg utilpass fordi de var utestengt fra skolen og vanlig sosial omgang med andre jevnaldrende, sier professoren.

Hun minner om at livskvalitet er en subjektiv opplevelse av om du har det fysisk og psykisk bra.

Pliktoppfyllende ungdommer

– Husk at dette er et øyeblikksbilde tre uker etter nedstengningen av samfunnet. Men vi hadde ikke trodd at ungdommen vurderte egen livskvalitet så dårlig etter såpass kort tid med stenging av skoler og nye regler for sosial omgang, sier Haraldstad.

Hun er desto mer imponert over at ungdommen var pliktoppfyllende og fulgte opp rådene fra myndighetene.

Kunnskap om koronaen

Målet med undersøkelsen var også å finne ut hva ungdommen visste om smittevern og korona, og hva de hadde fått med seg av myndighetenes informasjon.

– Undersøkelsen viser at alle ungdommene hadde god kjennskap til de viktigste helserådene fra myndighetene: Vask hendene ofte, hold én meters avstand til andre, begrens antall venner du omgås og hold deg hjemme hvis du hoster, sier Haraldstad.

Tradisjonelle informasjonskanaler viktigst

Sosiale kanaler er en viktig informasjonskilde for de unge, men tradisjonelle kanaler har vært en enda viktigere kunnskapskilde om koronaen.

– Ungdommene oppgav tv og foreldre som de viktigste informasjonskildene under koronaen. Når ungdommen var både kunnskapsrike og villige til å følge rådene fra helsemyndighetene, skyldtes det nok også at myndighetene lyktes med sin informasjon til publikum. De har åpenbart også nådd ut til ungdommene, sier hun.

Sammen med kolleger fra OsloMet planlegger professoren nå en oppfølgingsstudie.

– Vi vil se hvordan ungdommene vurderer koronasituasjonen og egen livskvalitet mer enn et halvt år etter de første nedstenginger og karantenebestemmelser, sier Kristin Haraldstad.

Referanse:

Kirsti Riiser mfl.: Adolescents’ health literacy, health protective measures, and health-related quality of life during the Covid-19 pandemic.PLOS ONE, 2020. https://doi.org/10.1371/journal.pone.0238161

Powered by Labrador CMS