Mange kunstnere og yrkesgrupper er bekymret for at kunstig intelligens (KI) kan overta stadig flere oppgaver. For eksempel har flere store aktører allerede brukt KI-illustrasjoner i reklamekampanjer i stedet for å ansette illustratører.

– Jeg forstår at kunstnere i det visuelle feltet er bekymret for tekst-til-bilde-teknologi fungerer godt. Men musikere har lyst til å lage musikk uansett. Det er selve prosessen som gjør det verdifullt for dem, sier forsker Steinar Jeffs.

Det er også blitt mer populært å gi fans innblikk i prosessen. Artister legger ut «voicememo»-versjoner av låter eller videoer om hvordan de skaper låtene i studio.

– Lysten på det som er rått og ekte virker å bli større, og det er ikke utenkelig at vi vil se lignende tendenser i bildekunst og andre felt også.

Jeffs er forsker på senteret CreaTeMe på Universitetet i Agder og leder podkasten Kunstig kunst. Der snakker han med norske og internasjonale musikere, teknologer og forskere om deres bruk av KI og andre teknologiske verktøy i musikken.

Musikkopplevelsen handler om mennesker

Strømming har redusert musikernes inntekter fra platesalg. Dette har gjort at konserter er hovedinntektskilden for mange.

– KI vil ikke ta over konsertmarkedet. Mennesker vil alltid være interesserte i hva andre mennesker gjør. Og vi vil fortsatt ønske å oppleve levende musikk, sier Jeffs.

Samtidig ser han at mange sidejobber for musikere allerede er i ferd med å forsvinne. Det gjelder oppdrag som å lage bakgrunnsmusikk, jingler til radio og podkaster, og musikk til filmer, spill og reklame.

Et annet område KI potensielt kan overta, er transkribering av musikk til noter og en del arrangementer for kor og orkester.

– Selv om mange slike jobber vil bli borte, vil det fortsatt være behov for mennesker til å lage musikk som gir oss en dyp emosjonell tilknytning. Mye av bruksmusikken, som vi for eksempel hører i bakgrunnen av reality-programmer, kan derimot bli laget med KI, sier Jeffs.

Kreativ bruk av KI

Flere av musikerne Jeffs intervjuer, bruker KI aktivt i musikkproduksjonen.

– Noen bruker KI som en kreativ samarbeidspartner når de skriver låter. Det gir dem frihet til å eksperimentere uten frykt for kritikk. Andre bruker KI-feil som utgangspunkt for nye ideer. Og noen finner ut at de får mer tid til å være kreative når KI tar seg av rutineoppgaver, sier Jeffs.

Likevel deler flere en bekymring for at musikk kan bli mer ensformig ettersom KI baserer seg på tidligere musikk når den skaper noe nytt. Musikken kan fort bli for «riktig» også, påpeker Jeffs og viser til en episode der han intervjuet forsker Daniel Nordgård:

– Take on Me av A-ha er en leksjon i hvordan man ikke skal skrive engelsk riktig. Og hvis den prosessen hadde blitt kjørt gjennom ChatGPT for å skrive sangen riktig, ville det da ha blitt en hit?

Dårlig håndverk, dårlige ideer

Det er nå mulig å lage musikk uten å kunne spille et instrument bare ved å gi KI detaljerte instruksjoner. Jeffs er skeptisk til hvordan denne utviklingen kan påvirke kommende generasjoners musikere.

– Noen sier at fremtidens kunstnere vil være de som er best til å lage beskrivelser eller såkalt prompte KI. Men det tar mye tid og arbeid å utvikle en smak. Vil man klare å prompte noe interessant dersom man ikke har brukt mye tid på håndverket?

Mer demokratisk

Til tross for utfordringene er Jeffs optimist. Han mener at KI kan gi musikere nye muligheter til å konkurrere med større aktører.

– Den nye måten å bli oppdaget på som artist, er ikke lenger via et plateselskap. Det skjer oftere i form av en mikrokultur, gjerne gjennom en populær youtuber eller andre sosiale medier, sier han.

I oppstarten kan KI bidra med ting som logistikk i forbindelse med turné, generere presseskriv eller med å fjerne støy i podkastepisoder. Det er noe Jeffs selv bruker KI til.

Han advarer samtidig om at musikken kan bli forflatet hvis den kommende generasjonen av musikere mister kontakten med håndverket.

– Jeg tror man må ha dyp kontakt med musikken og byggeklossene som den er laget av for å kunne lage noe som resonnerer med publikum. Det samme gjelder for å bli en skikkelig god prompter, sier han.

Er du nysgjerrig på å utforske temaet videre, har Steinar Jeffs laget en GPT med transkripsjoner av alle episodene i podkasten så langt. Spør den om hva du vil.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Agder

Universitetet i Agder er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse artiklene fra Universitetet i Agder:

• 

  Kven er dei beste til å ta straffe i handball?

• 

  Støtte fra læreren fungerer som en buffer mot stress. Spesielt for jentene

• 

  Finnes det gjedde her? Svaret kan finnes i en liter med vann

• 

  Gårdsarbeid ble redningen for elever på ungdomsskolen

• 

  Hva er greia med e-sport?

• 

  5 gjennombrot forma det norske demokratiet

Les flere artikler fra Universitetet i Agder her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER