Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Agder - les mer.
– Mye av det mest interessante som pågår i ens fantasi, er ofte også helt umulig å beskrive med ord. Det er noe av det mest fantastiske med musikk, nemlig at det kan være ubeskrivelig, sier Steinar Jeffs.(Illustrasjonsfoto fra en konsert med UiA-musikere.)
– Kunstig intelligens truer ikke musikken
Musikere har lite å frykte fra kunstig intelligens selv om noen typer jobber forsvinner. Det viktigste er å verne om håndverket, mener forsker.
Mange kunstnere og yrkesgrupper er
bekymret for at kunstig intelligens (KI) kan overta stadig flere oppgaver. For
eksempel har flere store aktører allerede brukt KI-illustrasjoner i
reklamekampanjer i stedet for å ansette illustratører.
– Jeg forstår at kunstnere i det visuelle feltet er bekymret for tekst-til-bilde-teknologi fungerer godt. Men musikere har lyst til å lage musikk uansett. Det er selve prosessen som gjør det verdifullt for dem, sier forsker Steinar Jeffs.
Det er også blitt mer populært å gi fans innblikk i prosessen. Artister legger ut «voicememo»-versjoner av låter eller videoer om hvordan de skaper låtene i studio.
KI vil ikke ta over konsertmarkedet, sier Steinar Jeffs.(Foto: UiA)
– Lysten på det som er rått og ekte virker å bli større, og det er ikke utenkelig at vi vil se lignende tendenser i bildekunst og andre felt også.
Jeffs er forsker på senteret CreaTeMe på Universitetet i Agder og leder podkasten Kunstig kunst. Der snakker han med norske og internasjonale musikere, teknologer og forskere om deres bruk av KI og andre teknologiske verktøy i musikken.
Musikkopplevelsen handler om mennesker
Strømming
har redusert musikernes inntekter fra platesalg. Dette har gjort at konserter
er hovedinntektskilden for mange.
–
KI vil ikke ta over konsertmarkedet. Mennesker vil alltid være interesserte i
hva andre mennesker gjør. Og vi vil fortsatt ønske å oppleve levende musikk,
sier Jeffs.
Samtidig
ser han at mange sidejobber for musikere allerede er i ferd med å forsvinne. Det
gjelder oppdrag som å lage bakgrunnsmusikk, jingler til radio og podkaster, og musikk
til filmer, spill og reklame.
Et
annet område KI potensielt kan overta, er transkribering av musikk til noter og en
del arrangementer for kor og orkester.
–
Selv om mange slike jobber vil bli borte, vil det fortsatt være behov for
mennesker til å lage musikk som gir oss en dyp emosjonell tilknytning. Mye av bruksmusikken,
som vi for eksempel hører i bakgrunnen av reality-programmer, kan derimot bli laget
med KI, sier Jeffs.
Kreativ bruk av KI
Flere
av musikerne Jeffs intervjuer, bruker KI aktivt i musikkproduksjonen.
–
Noen bruker KI som en kreativ samarbeidspartner når de skriver låter. Det
gir dem frihet til å eksperimentere uten frykt for kritikk. Andre bruker
KI-feil som utgangspunkt for nye ideer. Og noen finner ut at de får mer tid til å
være kreative når KI tar seg av rutineoppgaver, sier Jeffs.
Likevel
deler flere en bekymring for at musikk kan bli mer ensformig ettersom KI
baserer seg på tidligere musikk når den skaper noe nytt. Musikken kan fort bli
for «riktig» også, påpeker Jeffs og viser til en episode der han intervjuet
forsker Daniel Nordgård:
–
Take on Me av A-ha er en leksjon i hvordan man ikke skal skrive engelsk
riktig. Og hvis den prosessen hadde blitt kjørt gjennom ChatGPT for å skrive
sangen riktig, ville det da ha blitt en hit?
Dårlig håndverk, dårlige ideer
Det
er nå mulig å lage musikk uten å kunne spille et instrument bare ved å gi KI
detaljerte instruksjoner. Jeffs er skeptisk til hvordan denne utviklingen kan
påvirke kommende generasjoners musikere.
Annonse
–
Noen sier at fremtidens kunstnere vil være de som er best til å lage beskrivelser
eller såkalt prompte KI. Men det tar mye tid og arbeid å utvikle en smak. Vil man klare
å prompte noe interessant dersom man ikke har brukt mye tid på håndverket?
Mer demokratisk
Til
tross for utfordringene er Jeffs optimist. Han mener at KI kan gi musikere nye
muligheter til å konkurrere med større aktører.
–
Den nye måten å bli oppdaget på som artist, er ikke lenger via et plateselskap. Det
skjer oftere i form av en mikrokultur, gjerne gjennom en populær youtuber eller
andre sosiale medier, sier han.
I
oppstarten kan KI bidra med ting som logistikk i forbindelse med turné,
generere presseskriv eller med å fjerne støy i podkastepisoder. Det er noe Jeffs selv
bruker KI til.
Han
advarer samtidig om at musikken kan bli forflatet hvis den kommende
generasjonen av musikere mister kontakten med håndverket.
–
Jeg tror man må ha dyp kontakt med musikken og byggeklossene som den er laget
av for å kunne lage noe som resonnerer med publikum. Det samme gjelder for å
bli en skikkelig god prompter, sier han.
