Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Agder - les mer.
– Ungdommene på bildene er slående like. Alle har jeans og Converse-sko, de er vakre, med nydelige ansiktstrekk og voluminøst hår. Ingen har kviser, forteller forsker.(Bilde fra ChatGPT)
KI-bilder av ungdom: – De blir gjort så vakre at det blir påtrengende
Forskere fant ut at KI-skapte bilder har fire fellestrekk. Noen av dem gir grunn til bekymring, mener de.
Har du brukt kunstig intelligens (KI) en stund, har du kanskje
lagt merke til at både tekstene og bildene den lager, kan være litt generelle og
glatte. Noen vil kalle det sjelløst.
Eller, som professor Gunhild Kvåle ved Universitetet i Agder
uttrykker det:
– ChatGPT har en stemme som gir meg en særegen kløe.
Sammen med kollega Gustav Westberg ved Örebro Universitet i
Sverige har hun undersøkt hvordan KI-verktøyet Dall-E 3 skaper bilder av
tenåringer. Dall-E er et bildeverktøy som er innebygget i ChatGPT.
Et av målene var å finne ut hvor denne kløen kom fra. Hva er
det som skaper denne kunstige kvaliteten i KI-bilder?
De fant ut at bildene har fire fellestrekk. Noen av dem gir
grunn til bekymring, mener forskerne.
– Dette er én bestemt sosial kategori av unge, vellykkede, vakre tenåringer, sier Gunhild Kvåle.(Foto: UiA)
Mangfold på overflaten
– Det er slående hvordan Dall-E på den ene siden er opptatt
av etnisk og kjønnsmessig variasjon, mens på den andre siden er bildene lite
mangfoldige, sier Kvåle.
For å få et representativt utvalg bilder å sammenligne brukte forskerne generelle formuleringer som «lag bilder av tenåringer». De ba
også KI-en selv om å lage tekstkommandoer eller prompter, for å generere
bildene.
– Du ser at tenåringene på bildene skal representere ulike
etnisiteter. Det var også slående hvor sterkt mangfold ble understreket når ChatGPT
skrev prompter selv, sier Kvåle.
Dette tyder på at selskapene bak teknologien har tatt til
seg kritikken om manglende mangfold i tidligere versjoner.
Men:
– Ungdommene på bildene er slående like. Alle har jeans og
Converse-sko, de er vakre, med nydelige ansiktstrekk og voluminøst hår. Ingen
har kviser. Dette er én bestemt sosial kategori av unge, vellykkede, vakre
tenåringer, sier Kvåle.
– De blir gjort så vakre at det blir påtrengende, sier hun.
Glede selger
Den andre fellesnevneren var at bildene er svært positive. Ungdommene
gjør lekser sammen, er på konserter, griller marshmallows eller – absurd nok –
samarbeider om en nabolagshage.
– Alle er glade på bildene. Ingen er triste. De driver med aktiviteter
som er verdsatt av storsamfunnet. Men ingen av bildene viser dem på jobb eller
mens de sover. Dette er fritiden til ungdommer i den øvre middelklassen, sier
Kvåle.
Det er også noen normer skrevet inn i denne positive
fremstillingen. Alle personene er tynne. Selv ikke direkte prompter kunne
endre dette.
Annonse
Kvåle forteller at teknologien setter tydelige rammer for hva slags bilder
som er mulig å lage. Det er ikke bare positivt, selv om intensjonene er gode.
– Vi
kan se det i sammenheng med kulturen vi lever i hvor tekster og bilder vi
sender ut, ikke bare skal informere saklig, men også promotere oss selv.
Nesten ekte, men ikke helt
Kvåle peker på at lyssettingen og hvordan ting plasseres i
forgrunnen eller bakgrunnen, etterligner fotografiet. Dette var det tredje
fellestrekket de fant.
Stedene i bildene kan være en park, ungdomsklubber,
konsertscener eller et rotete ungdomsrom.
– Bildene gir inntrykk av å være autentiske, men gjennom
konteksten blir disse ungdommene også plassert sosialt. De vises aldri på jobb
eller i urbane områder med sosiale problemer, sier hun.
Fantasiens begrensninger
Den fjerde tingen forskerne fant, er hvordan KI kan vise
fantasifulle situasjoner. Blant eksemplene er ungdommer som skater inne i en
snøkule på Nordpolen.
Likevel er ikke dette normen i Dall-E. Det er noe man aktivt
må be om.
– Fotorealistiske bilder er åpenbart det foretrukne fra
Dall-Es side. Noen ganger blir de til illustrasjoner, men fotorealisme er tydeligvis
standarden.
Kritisk oppmerksomhet
Bildegeneratorer som Dall-E 3 har blitt svært gode og er
tilgjengelige for alle. Likevel drukner vi ikke i KI-genererte bilder. Det er
faktisk overraskende lite av det, mener Kvåle.
Annonse
– Det sies at alt blir endret av kunstig intelligens, men
det stemmer jo ikke. Redaksjoner, kommunikasjonsavdelinger og institusjoner har
bransjestandarder. Alt forandrer seg ikke over natten bare fordi det er mulig,
sier hun.
Samtidig ble forskerne overrasket over hvor like bildene
var.
– Tjenester som Dall-E kan ha en sterk påvirkning på den
visuelle kulturen vår. Vi skylder hverandre å ha en kritisk oppmerksomhet på disse
bildene, for det er ikke slik vi ønsker at samfunnet vårt skal se ut, sier
Kvåle.
