Rundt fem prosent av barn og unge har det som ofte blir kalt for atferdsvansker. Halvparten av de som har slike vansker som barn, strever fortsatt med dette som ungdom. 

Hva er det som gjør at noen ikke passer i rammene som er satt i skolesystemet og i samfunnet? Og hva kan vi gjøre for å hjelpe dem? Det spør Helene Rasmussen og Terje Ogden. 

Hun er rektor ved Brusetkollen skole og ressurssenter. Han er tidligere forskningsdirektør ved Atferdssenteret og ved Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge.

De er begge deltakere i en podkast om spesialpedagogikk. Her får vi høre en mor fortelle om sønnen sin og deres opplevelser fra da problemene først viste seg i barnehagen, gjennom det første året på skolen, i deres møte med PP-tjenesten og BUP og til slutt gjennom et korttidsopphold på en spesialskole. 

Av hensyn til sønnen ønsker de å være anonyme. De har valgt å kalle gutten for «Aksel».

Bekymringer i barnehagen

Foreldrene begynte å merke at sønnen hadde utfordringer det siste året i barnehagen.

– Han kunne for eksempel oppleves som mer forvirret enn de andre. Han hadde jo et fast sted i garderoben, men det var allikevel vanskelig for ham å finne plassen sin. Barnehagen fortalte også om episoder og hendelser som var litt utenfor det normale. Når jeg tenker tilbake, hadde jeg nok tenkt tanken før. At det var noe. Han har en eldre bror, og jeg husker jeg tidlig tenkte at Aksel var et annerledes barn, forteller moren.

De merket også på hjemmebane at det var noe annerledes ved sønnen.

– Det var en del ukontrollert sinne, men samtidig var han jo i en alder der det å være sint og ville bestemme selv er vanlig. Men summen av alt sammen gjorde at vi ba om et møte med barnehagen, sier moren.

Barnehagen kalte dem inn til et tverrfaglig møte.

– Vi snakket sammen, og barnehagen forsøkte å tilrettelegge bedre for Aksel. Han fikk blant annet plass helt ytterst i garderoben og personale fulgte ekstra med i situasjoner han syntes var vanskelige. Resten av tiden i barnehagen gikk egentlig greit, men så skulle han begynne på skolen, sier hun.

Sårbare elever

Atferdsvansker blant elever er en kompleks problemstilling som ofte omtales med ulike begreper.

– Vi kvier oss litt for å sette merkelapper på elever som er vanskelig i skolen. Det er like greit å si at det er sårbare elever, sier Terje Ogden.  

– Det som er kjerneproblemet rundt disse elevene, er ofte at de er utagerende. I tillegg er det mange som mangler skolemotivasjon, strever faglig eller føler seg utrygge på skolen. Det er sjeldent at det er et rent utageringsproblem, men det er flere ting som henger sammen, sier han. 

Han forteller at skoleverket har veldig mange begreper i bruk om disse elevene. 

– Vi har aldri blitt presise på noen av dem, men man skjønner fort hvem det dreier seg om, sier han.

Skolestart

Overgangen fra barnehage til skole ble tøff for Aksel. 

I løpet av førsteklasse merket både foreldrene og skolen at han hadde utfordringer som var vanskelige å takle. 

Etter hvert tok læreren initiativ til å koble på Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) og be om en henvisning til Barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) for gutten.

– Vi var veldig glade for det fordi vi visste at vi trengte hjelp. Vi trengte hjelp som foreldre. Vi kjente på en utilstrekkelighet, og vi kunne se at gutten vår ikke hadde det bra, forklarer moren.

Seks måneder etter at Aksel begynte på skolen, sendte fastlegen og skolen en henvisning til BUP. Svaret de fikk var ikke som forventet. I brevet fra BUP stod det nemlig at alt det foreldrene og skolen beskrev av utfordringer var innenfor normalen.

– Å få det svaret føltes som et slag i ansiktet. Jeg husker jeg tenkte: «Hvis dette skal være det normale for Aksel og for oss som foreldre, så er ikke det en normalitet jeg klarer å henge med i», forteller moren.

Problemene eskalerer

Da pandemien rammet Norge i 2020 eskalerte Aksels utfordringer. Moren beskriver en vanskelig periode med økt frustrasjon og utagering.

– Han var mye sint og lei seg, og han begynte å stikke av fra skolen. Vi visste heller aldri om vi kom til å få ham av gårde til skolen om morgenen. Det var utrolig krevende for oss, og det var også svært krevende for skolen. De måtte sette inn en egen ressurs som var sammen med Aksel hele tiden.

Foreldrene bestemte seg for å gjøre et nytt forsøk hos BUP.

– Jeg husker jeg tenkte: «Hvis vi får det samme svaret nå, at alt dette er normalt, så vet jeg ikke om jeg takler det», forteller moren.

Heldigvis fikk de ikke svaret de fryktet. BUP ville starte en utredning av Aksel.

Hva ligger bak vanskene?

Typiske beskrivelser av barn med atferdsvansker kan ifølge Terje Ogden inkludere konflikter med både jevnaldrende og voksne. De kan være utagerende, både fysisk og verbalt.

– Dette er de mest alvorlige tilfellene. Det kan også vise seg som frustrasjon og sinne i faglige læringssituasjoner, eller de kan vise unngåelsesatferd og for eksempel stikke av fra skolen, som vi hører i Aksel sin historie. Vi har også beskrivelser som går mer i retning av skolevegring, og at de unndrar seg og har en mer innagerende atferd, sier han.

Forskeren legger til at det er vanskelig å vite hva som ligger bak atferden.

– Vi ser på familieforhold, venner, skolesituasjon og undervisning. Stort sett er det en kombinasjon av alle disse faktorene som slår ut. Her må vi jobbe fra flere hold, og vi er avhengig av at skole og hjem samarbeider.

Hvor mange gjelder det?

Tall fra Folkehelseinstituttet sier at omtrent fire prosent av elevene i skolen har alvorlige atferdsvansker som krever at de trenger hjelp og støtte.

– Mer grovt regnet, med de som får hjelp av læreren sin, sier vi at rundt ti prosent av elevene er en utfordring for lærerne. Men da uten at vi nødvendigvis har satt noen merkelapper på det eller diagnostisert vanskene, sier Ogden.

Han forteller at det jo finnes en normalfordeling av atferd hos barn, men hvor setter man kuttpunktet for hva som gjør at atferden er et problem? 

– Det varierer nok, men de som befinner seg i ytterpunktet av denne fordelingen, representerer barna som skole og lærere må jobbe med.

En ny start

Utredningen hos BUP tok lang tid med flere møter og kartlegginger av Aksel. Parallelt med denne prosessen presenterte skolen en annen mulighet som kunne være bra for Aksel. Moren forteller at forslaget kom veldig overraskende på dem.

– De fortalte oss om noe de kalte «ny start». Det var et åtte ukers opphold på Brusetkollen spesialskole. Jeg husker vi reagerte med å si: «Hæ? Er vi der? Nå har vi akkurat startet et utredningsløp hos BUP. Skal vi ta ham ut av skolen nå og sende ham på en spesialskole?».

Brusetkollen skole og ressurssenter er en spesialskole tilhørende Oslo kommune. De er også en samarbeidspartner for grunnskolene i arbeidet med å skape et godt og inkluderende læringsmiljø for alle elever.

– Vi er et tilbud for elever på barnetrinn i osloskolen. Vi har ni faste plasser der elevene er hos oss ett år av gangen. I tillegg har vi åtte korttidsplasser, som er det «ny start»-tilbudet Aksel var på. Vi er en skole, og vi gir et fullverdig skoletilbud, men vi har et ekstra fokus på sosial og emosjonell læring, forteller rektor Helene Rasmussen.

Foreldrene syntes det virket utrygt og inngripende for sønnen som allerede strevde med å passe inn på skolen han gikk på. De brukte en uke på å tenke og diskutere rundt forslaget. 

De snakket også med Brusetkollen for å få vite mer om hva oppholdet innebar.

– Vi kom frem til at vi nå hadde mulighet til å få hjelp av mennesker som møter barn som Aksel hver eneste dag. Mennesker som vet hva han trenger. Vi tenkte at: «Ja, dette er inngripende overfor Aksel, men vi gjør det!»

Tilpasset hverdag

Oppholdet på Brusetkollen ble veldig bra for Aksel. Undervisningen foregikk i små klasser, med mange voksne tett på, og han fikk etter hvert venner som han fortalte om hjemme.

– Jeg var litt bekymret for parallelle løp med utredninger hos BUP samtidig som Brusetkollen gjorde egne utredninger av ham. Men det ble egentlig veldig fint. Alt de gjorde på Brusetkollen, med å både vurdere ham og se hvordan han fungerte i hverdagen, delte de med BUP. Og bare det at han ikke kunne stikke av, gjorde hverdagen vår mye lettere. Men det viktigste av alt var at vi opplevde at Aksel viste tegn til at han hadde det bedre. De laget en skolehverdag tilpasset Aksel. Det gjorde at han opplevde både mestring og læring, forteller moren.

Tilbake til skolen

Da Aksel kom tilbake fra oppholdet på Brusetkollen, hadde skolen hans tatt grep for å tilpasse hverdagen.

– Vi var jo spente på om de kom til å ta det på alvor, men det gjorde de. De hadde fått inn en egen assistent som skulle være tett på Aksel og følge ham hele tiden, forteller moren.

Skolen hadde sørget for at han hadde et eget grupperom ved siden av klasserommet. Der kunne han få både undervisning og trekke seg unna når han hadde behov for det. 

– De sier jo at oppholdet på Brusetkollen er en ny start. Vi opplevde nok at det ikke bare var en ny start for Aksel og for oss som foreldre, men også for skolen, sier mor.

Utredningen

Like etter at Aksel kom tilbake til skolen, var utredningen hos BUP ferdig. Aksel fikk vite at han hadde Asperger syndrom.

– Da vi fikk vite det, var det egentlig ikke noe sjokk for oss. Det som var fint med dette for oss som foreldre, var muligheten vi fikk til å strukturere tankene våre om barnet vårt. Nå vet vi hva det er, og vi kan fokusere på hvilke mekanismer vi kan bruke for at Aksel skal ha det best mulig, sier moren. 

Hun forteller videre at etter alt dette, så går det veldig bra med Aksel. 

– Det betyr ikke at det ikke er utfordringer som vi må å stå i, men både han og vi er på et mye bedre sted. Det er godt å få hjelp til å forstå barnet ditt slik at du kan være den beste forelder, sier moren.

Hør hele episoden her:

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  Vi trenger alternativer til antibiotika. Nå har forskerne kanskje en kandidat

• 

  Annette (26) visste ikke at hun hadde ADHD: – Jeg ble ofte oppfattet som en sjefete sladrehank

• 

  Slik kan den omstridte skjermen bidra til praktisk læring i skolen

• 

  Ny metode testa på mus: Nytt håp for immun­terapi mot prostatakreft

• 

  Morkaken er ditt aller viktigste organ

• 

  Forskere ville lære studentene om klima og politikk. Da fant de opp et nytt spill

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER