Denne artikkelen er produsert og finansiert av Nordlandsforskning - les mer.

Barns relasjon til fosterforeldre er avgjørende for hvordan de oppfatter fosterforeldrenes grensesetting.

Forholdet til fosterforeldrene avgjør hvordan barnet opplever grensesetting og tvang

Det viser en forskningsrapport fra Nordlandsforskning.

– Tvang er et komplisert fenomen. Det kan forstås både juridisk og som en subjektiv erfaring. Ved å intervjue ungdommer med erfaring fra å bo i fosterhjem fant vi at barns relasjon til fosterforeldre er avgjørende for hvordan de oppfatter fosterforeldrenes grensesetting. 

Det sier forsker Esben Olesen ved Nordlandsforskning. Han er en av forfatterne bak en rapport om grensesetting og bruk av tvang overfor barn i fosterhjem. 

Olesen forteller at den samme type begrensning, som for eksempel å stenge for internettet, kan oppleves som rimelig for ett fosterbarn, og som urimelig tvang for et annet fosterbarn.

– I våre undersøkelser fant vi at tilsynssystemet fungerer dårligst for de som trenger det mest.

Lea Louise Videt, forsker

– Det er avgjørende at barnet har en trygg relasjon til sine fosterforeldre og forstår at de voksne vil dets beste, sier han.

– Hvis barnet ikke forstår begrunnelsen, kan grensesetting oppleves som svært negativ kontrollering. I perspektivet til barn og unge som bor i fosterhjem er det derfor tydelig at det er best med en dialogbasert oppdragelsesstil. Det kan virke konfliktdempende.

Dialogbasert oppdragelsesstil går ut på å sette grenser i dialog med barnet slik at det forstår at reglene og grensene er der fordi fosterforeldrene bryr seg om det.

Ingen vanlig familie 

Bruken av tvang er ikke lovregulert i fosterhjem ut over det generelle forbudet mot å bruke vold i oppdragelsen. Det er derfor ikke definert hva som er legitim grensetting og tvang, og hva som ikke er det. 

Men hvorfor er bestemmelsene rundt tvang og grensesetting i fosterhjem så uklare?

– Idealet er at fosterhjemmet skal være et vanlig hjem. Derfor er ikke tvang og grensesetting regulert i lovverket slik det er i en barnevernsinstitusjon, forteller forsker Lea Louise Videt.

– Tvang, slik det er regulert i barnevernsinstitusjoner, kan for eksempel være å holde fast et barn. Det kan være nødvendig av omsorgsgrunner. Forstått slik, benytter nok mange «vanlige» foreldre tvang av og til når de oppdrar sine barn. Men fosterfamilier er ikke vanlige familier. Derfor må bruken av tvang forstås annerledes, sier hun.

Kjærlighet eller straff 

For fosterhjemmet oppleves ofte ikke som et vanlig hjem i ungdommens øyne. De er plassert der av myndighetene uten å ha valgt det selv. Og selv om de fleste barn har det bra i sine fosterhjem, er det vanlig at fosterbarn føler usikkerhet, ifølge Videt.

– De er ofte usikre på sin rolle i familien. Derfor kan de også i høyere grad enn andre barn være usikre på om fosterforeldrene setter grenser av kjærlighet eller som straff, sier hun.

Videt forteller at et flertall av fosterforeldre mener at fosterbarn i høyere grad enn andre barn trenger faste rammer og tydelige regler. Dette vet forskerne ut fra intervju med fosterforeldre.

– Det rimer ikke nødvendigvis med den dialogbaserte oppdragelsesstilen som ungdommene vi har intervjuet selv etterspør, sier hun.

Etterlyser kunnskap om tvang

Studien viser at ulike aktører i fosterhjemsystemet har ulike oppfatninger av hvor grensen går mellom grensetting og tvang. Fosterforeldre er usikre på hva som egentlig er lov for dem å gjøre rent juridisk. Tvangsbruk er ikke et tema de er opplært i.

– For at barna skal ha det best mulig, er det viktig å øke kunnskapsnivået om oppdragelse, grensesetting og tvangsbruk i fosterhjemssystemet, sier Olesen.

– I dag finnes ikke samtalen om hva som er lov og ikke lov. Det mangler kunnskap om tvang og grensesetting i alle ledd, også hos barnet. Våre undersøkelser viser at handlinger som på en barnevernsinstitusjon ville regnes som tvang, ikke er uvanlig i fosterhjem. Men fordi dette ikke er regulert, blir ikke disse handlingene satt fokus på.

Anbefaler veiledning 

De fleste fosterbarn forskerne intervjuet, hadde det bra i fosterhjemmet. Allikevel fortalte et mindretall om oppdragelsesmetoder som innebærer uhensiktsmessig tvang.

– Disse barna skjønte ikke mens det foregikk at det de ble utsatt for ikke var greit. Det er derfor avgjørende at fosterbarn opplyses bedre om sine rettigheter og at tilsynssystemet blir bedre i stand til å fange opp slike tilfeller, sier Videt.

– I våre undersøkelser fant vi at tilsynssystemet fungerer dårligst for de som trenger det mest.

Forskerne anbefaler at både ansatte i barnevernet, tilsynspersoner og fosterforeldre gis mer veiledning i grensesetting og tvangsbruk. Videre at det vurderes å regulere bruken av tvang i fosterhjem med klarere lovhjemmel. Rapporten konkluderer med at dette kan styrke rettssikkerheten til fosterbarn.

Referanse: 

Esben Olesen mfl.: Grensesetting og bruk av tvang overfor barn i fosterhjem (PDF). Forskningsrapport fra Nordlandsforskning, 2023.

Powered by Labrador CMS