I januar i år ble barnehageloven endret. Den nye loven sier at barnehagen skal ha nulltorelanse mot krenkelser, utestengning, mobbing, vold og trakassering.
Men er det virkelig mulig å oppnå at barnehagen blir fritt for alt som kan oppleves negativt for barnet? Hvordan skille krenkelser eller trakassering fra hverdagshendelser man må regne med i en barnehage? Og på hvilken måte skal barnehageansatte møte de nye kravene lovendringen medfører?
Loven forplikter
– Lovendringen skal sikre at barn har det trygt og godt i barnehagen, og innebærer at barnehageansatte er forpliktet til å gripe inn hvis et barn blir utsatt for krenkelser. Det er innført en aktivitetsplikt med tydelige forpliktelser om at ansatte skal følge med, varsle styrer, undersøke og sette inn tiltak hvis et barn ikke har det trygt og godt i barnehagen, sier seniorrådgiver Anita Olufsen hos Statsforvalteren i Rogaland.
Lovendringen krever også forebyggende jobbing for å sikre et godt og trygt miljø for barna. Dette er noe barnehagene selvsagt allerede jobber med, og kjenner til, gjennom Rammeplanen, men lovendringene innebærer en tydeligere forpliktelse.
Nå kreves en mer systematisk tilnærming til arbeidet.
– Det blir viktig for styrer og barnehageeier å sette seg godt inn hvilke krav loven stiller, få på plass rutiner og prosedyrer for arbeidet med å sikre barn et trygt og godt barnehagemiljø, og ikke minst kartlegge hvilken kompetanse de ansatte har, og hva de trenger, for å møte de nye kravene, forklarer Olufsen.
– Hva skal foreldre gjøre dersom de ser at barnet opplever mobbing i barnehagen?
– Ta kontakt med pedagogisk leder og barnehagestyrer, sier hun.
Olufsen presiserer at lovendringen er ikke helt lik den som gjelder for skolen, hvor skolen ifølge loven kan kontakte Statsforvalteren og melde saken inn hvis elev eller foresatte ikke synes at skolen klarer å ordne opp.
– For barnehagen gjelder at man kontakter styrer, og eventuelt tar det videre til barnehageeier som ofte vil være kommunen. Kommunen som barnehagemyndighet skal se til at barnehagene følger regelverket gjennom veiledning og tilsyn, sier hun.
Nok kunnskap løses ikke med kurs
Irene Paulsen Salte er styrer for Nesjane barnehage i Gjesdal kommune. Hun ser at lovendringen stiller tydelig krav om å jobbe mer spisset og systematisk. De må dokumentere mer av det de arbeider med i barnehagen.
– Det er viktig at barna som kommer til barnehagen kjenner at de hører til og er en del av fellesskapet. For å avdekke om miljøet har plass til alle, må vi vite hva vi skal se etter, vi må lære oss å observere og avdekke uønskede hendelser, sier Salte.
Hun er opptatt av at ansatte skal være såkalt sensitive voksne. Det er voksne som støtter barns utvikling og opplevelse av tilhørighet, trygghet og opplevelse av aksept og anerkjennelse. De har også nok kunnskap til å avdekke trakassering og møte utfordringen.
Å opparbeide seg nok kunnskap til virkelig å avdekke hva som foregår løses ikke ved å ta kurs. Barnehagestyreren sier at det handler om kontinuerlig arbeid.
Hun ønsker lovendringen velkommen og mener aktivitetsplikten vil være gode virkemidler for å komme mobbingen til livs.
– Å satse på et inkluderende barnehagemiljø er helt avgjørende for å lykkes med dette. Vi må jobbe med sosiale relasjoner fra barna begynner i barnehagen, sier Salte.
Pål Roland er forsker ved Læringsmiljøsenteret på Universitetet i Stavanger. Han har jobbet med mobbeproblematikk i en årrekke, og er tydelig på at mobbing og uønskede handlinger i barnehage er komplisert.
– Etter år med forskning vet vi likevel en del. Vi vet at det finnes omtrent like mye mobbing i barnehagen som i de laveste trinnene på barneskolen, forteller Roland.
Mer krenkelser enn mobbing
Forskeren påpeker at det er viktig å skille krenkelser fra mobbing. Det foregår mye mer krenkelser enn mobbing i barnehagen.
En krenkelse kan for eksempel være at et barn blir fratatt en leke, at det blir holdt ute av leken, eller kanskje er nødt til å ta en rolle i leken det ikke hadde lyst til. Det er når krenkelsene blir mange og gjentar seg at det kan være snakk om mobbing.
Barn som opplever mobbing i barnehagen, kan få ødelagt selvbildet sitt. De drar det med seg videre i livet. Mobbingen kan gjøre overgangen fra barnehage til skole vanskeligere.
– Når vi intervjuer folk som har opplevd mobbing, forteller de gjerne at det startet allerede i barnehagen, forteller Roland.
Men hvor går skillet mellom naturlig oppførsel hos et lite barn fra noe mer alvorlig? Å bli fratatt en spade i sandkassen er vel noe de fleste opplever? Som barn har nok mange av oss sikkert knabbet den gjeveste leken ut av hendene på et annet barn? Og mange har opplevd å måtte være med i lek i en annen rolle enn den man hadde lyst til å ha?
Den høyeste graden av negativ atferd har vi alle som tre-åringer.
Forskeren forteller at det ofte handler om at vi ikke har lært nok til å hamle opp med alle situasjonene livet byr på. I barnehagen handler det om at de ansatte må være trent i å vite forskjell på hva som er greit og hva som er uønskede handlinger.
– Den nye loven aktiverer et stort behov for kunnskap. Barnehageansatte må møte problematikken med kunnskap for å forstå situasjoner, og greie å skille hva som er hva, sier Roland.
De voksne må forstå barnas relasjoner
Yngve Rosell er forsker ved Institutt for barnehagelærerutdanning på Universitetet i Stavanger. Han sier at tilhørighet er avgjørende i arbeidet med å møte utfordringen med negative og uønskede hendelser mellom barn.
– Alle barn trenger opplevelsen av å høre til, følge seg hjemme, føle seg trygg. Tilhørighet innebærer noe mer enn bare det å være del av en gruppe, sier Rosell.
Forskeren mener at vi som voksne må gå inn i, og granske, relasjonene barna har. Forstår vi hva relasjonene dreier seg om? Ser vi samspillet? Hvor inkluderende er barna i møte med hverandre? Ser vi et mønster for ekskludering, og greier vi da å avdekke hvorfor det skjer?
Rosell påpeker også at barn har behov for mange forskjellige former for samspill. De trenger å opparbeide seg erfaring. Ved å legge til rette for varierte opplevelser av samspill, ruster vi barn til å gå inn i mange forskjellige situasjoner. En viktig målsetning, mener han.
God organisering sikrer tilhørighet for alle
I en travel barnehagehverdag kan tilrettelegging for tilhørighet by på utfordringer. I enkelte situasjoner er det også viktig å verne om mindre gruppers lek og samvær. Hvordan lar det seg gjøre uten å stenge noen ute?
– Alle kan ikke leke med alle, men alle skal ha noen å leke med, sier barnehagestyrer Irene Salte.
Hun mener det er viktig at barnehagen legger til rette for mindre grupper og verner denne leken, samtidig som man sikrer at alle kjenner at de hører til. God organisering bidrar til å oppnå tilhørighet for alle.
Roland understreker at å sikre barn tilhørighet er helt avgjørende i arbeidet mot mobbing. Faller man utenfor kan man bli trist, lei seg, frustrert. Frustrasjonen kan bli til sinne, som igjen kan danne grobunn for negative handlinger, kanskje krenkelser.
Evne til å yte er avgjørende
Roland peker på særlig én ting som avgjørende for å lykkes i arbeidet for et godt barnehagemiljø uten mobbing og trakassering:
– Man er nødt til å bygge kapasitet. Vi er helt avhengige av de voksnes kapasitet for å klare å redusere uønskede hendelser i barnehagen, sier Roland.
Å bygge kapasitet for å hindre uønskede, negative hendelser i barnehagen handler om kunnskap, motivasjon, vilje og energi til å gå inn i sakene når det trengs, ifølge forskeren.
Ansatte må også jobbe i tråd med de rette verdiene for inkludering, som fastslått i rammeplanen.
I videoen over kan du se hva en barnehagestyrer, to barnehageforskere og en rådgiver hos Statsforvalteren i Rogaland mener om saken.
Les også disse sakene fra Universitetet i Stavanger:
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
Click to add text
