Det er nok mange personer født på 80-tallet som har gode minner om blad og magasiner med luker til parfymeprøver, eller klistremerker og viskelær som duftet søtt av jordbær og godteri. 

Nå har «skrape og snuse-objekter» gjenoppstått, og det kan være positivt for barns lesing, ifølge ny forskning.

Duftobjektene kommer tilbake 

Et team av forskere ledet av Universitetet i Stavanger har nylig publisert en ny artikkel om skrape- og duftebøker og deres historie. 

De fant ut at disse bøkene kan være et viktig tillegg til tradisjonelle barnebøker. Denne type lesing kan gjøre at barn som tidligere ikke har hatt lyst å lese bøker nå får en nyoppstått interesse for lesing.

– Vi tror vi vil se at skrape- og snuseobjekter nå kommer sterkt tilbake. Det er godt mulig det er en trend skapt av mennesker som ønsker et alternativ med all den digitale innovasjonen, sier professor Natalia Kucirkova.

Interessen for «skrape og snuse-objekter» har økt i ulike produkter i det siste. For eksempel har Frankrike nylig lanserte et skrapefrimerke. Når du skraper det, så fremkaller du samtidig deilige dufter av ferske bagetter, skriver BBC i en nyhetsartikkel om det spesielle frimerket. 

Mange duftbøker om mat

Forskerne har undersøkt bruken av dufter og lukt i bøker for å forbedre historien og engasjere leserne. 

Selv om tradisjonelle bøker ofte har en distinkt lukt ved seg etter å ha blitt trykt, er bruken av lukt med en tilsiktet mening mindre vanlig. 

Et sentralt spørsmål forskerne ønsket å finne svaret på med sin forskning var hvorfor duftbøker er mer vanlig i barnelitteraturen enn ellers.

Mest for unge lesere

Av de 245 bøkene forskerne fant i sitt utvalg som inkluderte skraping og snusing, eller såkalte «duftbøker», var hoveddelen nemlig rettet mot yngre lesere. 

I de fleste bøkene var duftene forbundet med enten mat eller andre spiselige ting, eller spesielle helligdager som jul og Halloween. Det var mange bøker som enten fokuserte på gode eller dårlige lukter.

– Bruken av duft i bøker for barn og unge kan føre dem med ut på et spennende eventyr. Det kan altså føre til økt engasjement for historien i boka dersom det er gjort på en god måte, med en pedagogisk baktanke eller litterær intensjon. Uten denne intensjonen kan bruken av duft fungere som en avledning og hindre leseren i å fordype seg videre i historien, forteller Kucirkova. 

Kan engasjere unge lesere 

Det finnes mange ulike typer duftbøker for barn. Noen handler om mat og har mye matrelaterte dufter. Andre handler om sjø og havet – eller dufter man forbinder med reising. 

Det finnes også duftbøker for barn som eksempelvis «The hardworking honey bee» fra 2013. Den inneholder eteriske oljer for å roe ned barn før leggetid.

– Barnebøker med bruk av luktstimuli kan også ses på som en mulighet for å engasjere unge lesere ved å lage korrespondanser i bøkene som matchende farger, visuelle former eller teksturer med dufter. Som for eksempel i boka «The smell om a rainbow» fra 2021, der duftene blir assosiert med fargene på regnbuen, forteller Kucirkova.

Hun mener at bøker med skraping og snusing utgjør en unik boksjanger som skiller seg ut fra tradisjonelle bildebøker. Dette kan være et viktig tillegg som kan gjøre barn og unge mer interesserte i lesing.

Mange som ikke tar lukt på alvor

 Hun forteller at noen kritikere har klaget på muligheten for overbelastning av sanser med duftbøker. Dette kan oppstå når en mengde dufter blandes med andre inntrykk som lyd eller bilder. 

Men professoren mener at en slik overbelastning ikke vil være et problem med skrape og snuse-bøker. Frigjøringen av duftene er mer kontrollert av leseren selv.

Kucirkova mener duftbøker kan være et viktig supplement til tradisjonelle bøker – spesielt for barn.

– Det er mange som ikke tar luktesansen på alvor. Men disse bøkene kan faktisk vekke frem følelser hos leseren på en annen måte enn tradisjonelle bøker klarer. Vi har sett at familier som leser slike bøker sammen hjemme opplever mye moro og har fine samtaler om boken sammen. Og det kan også føre til at barn og unge som har vist lite interesse for bøker tidligere til å åpne øynene for litteraturens verden, sier Kucirkova.

Referanser:

Charles Spence, Natalia Kucirkova mfl.: Parent–child shared reading of scratch-and-sniff books: the communicative affordance of olfaction. European Early Childhood Education Research Journal, 2024. Doi.org/10.1177/20416695241257566

Natalia Ingebretsen Kucirkova og Selim Tosun: Children’s olfactory picturebooks: Charting new trends in early childhood education. Early Childhood Education Journal, 2023. Doi: 10.1007/s10643-023-01457-z

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Stavanger

Universitetet i Stavanger er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Stavanger:

• 

  Forskere er bekymret: Store sosiale forskjeller mellom barn helt fra barnehagen

• 

  Forskar: Tolletaten blir lett oversett. Og spesielt i kriser

• 

  Er foreldre i dag for ettergivende? – Vi kan snu den negative trenden

• 

  Dette kan styrke relasjonane mellom elevane

• 

  Forskere ønsker klare retningslinjer for bruk av ChatGPT i høyere utdanning

• 

  – Et skrikende behov for mer lek inn i småskolen

Se flere saker fra Universitetet i Stavanger

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER

Click to add text