Denne artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet - les mer.
Noen føler så mye skam at de ikke ønsker å ha med venner hjem fordi det ikke er plass, viser studie.
(Foto: Unsplash)
Er det skadelig for barn og unge å bo trangt?
Trange boforhold kan føre til svake skoleresultater og hindre sosial mobilitet.
Boligforsker Ingar Brattbakk ved Arbeidsforskningsinstituttet på OsloMet har brukt koronasitasjonen som forstørrelsesglass for å studere barnefamiliers situasjon og konsekvenser av å bo trangt.
Nedstengningen av Norge i deler av mars og april 2020 førte til store endringer og førte til at vi brukte mye mer tid hjemme.
– Poenget er at dette hadde mange konsekvenser. For eksempel at hjemmet ditt og boforholdene dine ble viktigere.
– Vi satte derfor i gang en studie for å få innsikt i hverdagsliv og boforhold for et bredt spekter av barnefamilier med særlig søkelys på dem som bor trangt.
Og det er mye som tyder på at det å bo trangt påvirker oss både psykisk og fysisk, og at barn og unge er spesielt utsatte.
Noen kan oppleve skam
Det Brattbakk har merket seg, er at flere unge opplever skam ved å bo trangt og at noe så enkelt som å ta med venner hjem kan bli et problem.
– Trangboddhet kan føre til at særlig unge opplever skam. Noen føler så mye skam at de ikke ønsker å ha med venner hjem fordi det ikke er plass, eller at de skammer seg over boligstandarden.
Ingar tror det handler om livssituasjon. Trangboddhet er ikke nødvendigvis et problem hvis man velger det selv.
– Tenk på pendlere eller andre som faktisk ønsker å bo slik. Problemet oppstår når det ikke er selvvalgt. Det gjelder særlig store barnefamilier som samtidig også har lav inntekt.
Boligsituasjon er en viktig faktor i et barns oppvekst
I dag vet vi at barnefamiliers boligsituasjon er viktig for barns oppvekstmiljø. Å bo trangt kan påvirke muligheten for ro, hvile og å gjøre lekser. Det kan være et hinder for livsutfoldelse og gi familiestress.
– I Norge vet vi relativt mye om hvor mye plass vi har i hjemmene våre og hvordan dette varierer mellom ulike grupper.
Barnefamilier med lavinntekt er ofte mest trangbodde, men vi vet mindre om hvordan trangboddheten oppleves og påvirker hverdagslivet deres.
En fersk studie av ungdom i kommunale boliger i Oslo som Brattbakk har gjennomført sammen med kollega Reiersen, har gitt mer innsikt i dette. Her kommer ungdommene selv til ordet.
– De ønsker seg større boliger, bedre bomiljø med flere trygge og gode steder å være og gratis fritidsaktiviteter.
Kjemper om plass ute også
Lite plass inne fører til lite plass ute også. Når barn og unge har lite plass inne på grunn av bo- og familiesituasjon, så presses de ut i uteområder. Der må de konkurrere med andre utsatte grupper om plassen.
Dette gjelder først og fremst i tettbygde byområder.
– I storbyene er utearealene begrenset og brukes av mange som har «falt utenfor» samfunnet. Vi havner i en uheldig situasjon der barn kjemper om utearealene med andre utsatte grupper
Det betyr at barn ikke bare ønsker seg flere innerom, men også større uterom, ifølge undersøkelsene.
– Vi vet også at uterom er spesielt viktige for lavinntektsfamilier og utsatte barn. Jeg har særlig jobbet med trangboddhet i såkalte utsatte storbyområder og som regel knyttet til lavinntektsfamilier, forklarer Brattbakk.
Hemmer livskvalitet og livssjanser
Studien som ble gjennomført under pandemien, viser en tydelig opphopning av levekårsutfordringer hos trangbodde familier. De skiller seg fra andre familier på flere uheldige måter.
Gode uterom er spesielt viktige for lavinntektsfamilier og utsatte barn.
Forsker Ingar Brattbakk
– Vi vet de har begrenset mulighet for digitale møter og nettbruk, og at det kan begrense aktivisering og livsutfoldelse for barna. Vi vet også at familiestress kan knyttes til trengsel og økonomiske bekymringer.
Det er krevende å påvise en direkte årsakssammenheng mellom trangboddhet og dårlig helse og andre levekårsutfall. Men Ingar vil ikke avvise at en slik sammenheng finnes.
En rekke internasjonale studier viser at trangboddhet kan være skadelig både for barn og voksne. Som regel henger det også sammen med fattigdom. Listen over problemer for barn omfatter psykiske problemer og tilbaketrekning.
– I tillegg kommer høyt blodtrykk og konflikter i familien som følge av familiestress. En rekke studier finner også at en barndom i trangboddhet kan ha negativ innvirkning på sosial mobilitet, og manifestere seg i for eksempel svake skole- og utdanningsresultater.
Trangbodd i Norge
Å være trangbodd i Norge defineres ut fra forholdet mellom antall personer i husholdet og antall rom og/eller kvadratmeter i boligen. Ifølge den offisielle definisjonen av trangboddhet regnes husholdninger som trangbodd dersom:
- Antall rom i boligen er mindre enn antall personer, og
- Antall kvadratmeter (p-areal) er under 25 kvadratmeter.
Skaper sterkere familiebånd
Det å bo nært hverandre er imidlertid ikke bare negativt. Det finnes også eksempler på at trangboddhet blir sett på som noe positivt.
– I vår studie av barnefamilier fra Oslo under pandemien, fortalte flere om at de nærmeste familie- og vennebåndene ble styrket i en situasjon med pandemi og nedstengning. Og dette forekom hyppigere hos familier i trangbodde hjem enn de øvrige.
– Noen fortalte også at de foretrakk å bo trangt fordi det bandt familien sammen på en god måte, forklarer Brattbakk.
I et klima- og miljøperspektiv kan man også stille spørsmål ved bærekraften i boligkonsumet og klimaavtrykket til mange velstående barnefamilier i den øvre enden av bolighierarkiet. Trangbodde setter et mye mindre miljøavtrykk.
Brattbakk mener likevel at boforhold, lave inntekter og risiko for fattigdom har betydning for barns oppvekstsvilkår og senere livssjanser.
– Flere studier fra Oslo viser at å bo trangt og samtidig ha dårlig økonomi gjør at mange barn og unge sliter med å gjøre lekser hjemme. De ønsker heller ikke å ta med seg venner hjem. De tilbringer dermed mer tid utenfor hjemmet, samtidig som de ofte bor i nabolag som er preget av sosiale utfordringer.
Referanser:
Ingar Brattbakk og Frederick A. Reiersen: Ungdom i kommunale boliger. Working paper/notat. Senter for bolig- og velferdsforskning (BOVEL) og Arbeidsforskningsinstituttet (AFI), OsloMet, 2023. Sammendrag.
Ingar Brattbakk: Trangboddhet og barnefamiliers hverdagsliv i koronaens tid / Crowding and the daily lives of families during the covid-19-pandemic. Tidsskrift for boligforskning, 2020. Doi.org/10.18261/issn.2535-5988-2020-01-02
NOU 2020:16 Levekår i byer. Gode lokalsamfunn for alle.
Ingar Brattbakk og Bengt Andersen: Barn og unge på Grønland og Tøyen. Trange innerom og risikable uterom. Oslospeilet, 2018, Oslo kommune.
Les også disse sakene fra OsloMet:
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
