– De palestinske fagpersonene som vi samarbeider med på Vestbredden, viser stort engasjement og forpliktelse til å gjøre en forskjell for barns mentale helse der. Det er imponerende, sier Unni Heltne.

Hun er spesialist i klinisk psykolog og leder ved Senter for krisepsykologi på Universitetet i Bergen. 

– Jeg er opptatt av hvordan hjelp til traumatiserte barn kan gjøres så tilgjengelig og anvendbar som mulig, og samtidig være faglig forsvarlig.

På senteret bidrar de med opplæring i en selvhjelpsmetode for behandling av barn med krigstraumer. Opprinnelig skulle Heltne reise til Vestbredden og ha opplæring i selvhjelpsmetoden på stedet, men så startet krigen i Gaza. Da ble det umulig å reise og oppholde seg der.

– Det ble kursing på nett isteden. Deltakerne greide heldigvis å samles i Røde halvmånes lokaler i Ramallah slik at vi kunne gjennomføre kursingen.

Internasjonalt samarbeid om barns mentale helse

De palestinske barna som får hjelp, er i skolealder fra syv år og oppover. Foreldre inkluderes i fellessamlingene.

– Det er en pedagogisk opplæring som handler om hva barnet selv kan gjøre for å dempe angst og uro. Det gjelder spesielt for de barna som har vonde reaksjoner i etterkant av skremmende hendelser.

Heltne har vært i flere hardt rammede konfliktområder med denne metoden.

– Jeg har blitt involvert i dette arbeidet gjennom stiftelsen Children and War Foundation. De har laget materialet, og stiftelsen driver opplæring i metodene over hele verden.

Opplæringen på Vestbredden ble gjennomført i samarbeid med Senter for anvendt forskning innen utdanning i Palestina (CARE) og professor Ian Barron ved University of Massachusetts i USA. Det er Care Palestine som rekrutterer personell til opplæringen. 

Opptrening i selvhjelp

«Teaching recovery techniques», eller trening i selvhjelpsmetoder, er et gruppebasert tiltak. 

Metoden er basert på anbefalte og evaluerte metoder for reduksjon av reaksjoner på skremmende og traumatiske opplevelser. Den består av fem gruppesamlinger. Barna som deltar, lærer metoder for å redusere såkalte «flachbacks». Det er når de gjenopplever ubehagelige sanseinntrykk, har mareritt, kroppslig uro eller unngåelsesatferd.

Mange av reaksjonene barna får, handler om konsentrasjon, læring og generell livsutfoldelse. Heltne legger til at disse barna kan få en tilnærmet normal utvikling og oppvekst på tross av traumene de har opplevd.

Når en gruppe helse- og skolepersonell har fått opplæring i metodene, skal de være i stand til å lære opp nye. 

Metoden Children and Grief-manualen for palestinsk personell er laget for lærere, rektorer, skolerådgivere, psykologer og sosialarbeidere som arbeider med palestinske barn på Vestbredden. De har etterlyst et konkret verktøy som kan hjelpe barn og foreldre.

– Men det viser seg at vi likevel ofte må gjøre opplæringen flere steder på grunn av de strenge reiserestriksjonene for palestinere.

Hard innskrenking av bevegelsesfriheten for palestinere

– De palestinske fagpersonene som deltok i opplæringen, er veldig modige. De deltok til tross for flere praktiske og sikkerhetsmessige hindringer.

Heltne har tidligere reist mye rundt på Vestbredden. Hun forteller at palestinske innbyggere ikke kan bevege seg fritt rundt. Dette var også situasjonen før krigen på Gaza startet. Nå er det blitt enda vanskeligere med veisperringer overalt og enda strengere reiserestriksjoner. Det var svært utfordrende for deltakerne å få til å samles til kurset.

– Det er dramatiske innskrenkinger og folk er redde for livet sitt. De blir sett på som fritt vilt av israelske militære.

Forskningsprosjekt på vent

Heltne skulle til å starte opp et nytt forskningsprosjekt sammen med Ian Barron og Care Palestine. Prosjektet retter seg mot skoleansatte og finansieringen er klar. Evaluering av tidligere tiltak inngår i denne studien, men oppstart ble for vanskelig å gjennomføre nå på grunn av krigen.

– Vi ville likevel ikke stoppe hjelpetiltaket som selvhjelpskurset innebærer i den situasjonen som er oppstått, så vi gjennomførte denne delen av prosjektet likevel.

Nå vet ikke forskerne når prosjektet kan settes i gang igjen, men de ønsker å følge det opp så snart situasjonen er mer normalisert.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen

Universitetet i Bergen er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra UiB:

• 

  Også under vann kommer høsten senere enn før

• 

  Jenter med symptomer på ADHD selvskader seg mest

• 

  Arkeologen la flaskepost i vikinggraven. 150 år etter er den nå åpnet

• 

  Forskere: Nå må vi rette fokus mot Europa

• 

  Naturtoppmøte: – Mange av de godene vi mennesker er vant til å høste fra naturen, er truet

• 

  Professor tror amerikanerne er klare for en kvinnelig president

Les flere artikler fra Universitetet i Bergen her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER