Kva skjer med barn og unge som veks opp i konflikt og krig? Korleis klarer dei å gå vidare med liva sine og kva kan samfunnet rundt gjere for å hjelpe?

Forskarane Randi Tofthagen og Hedda Bøe Nyhus ved OsloMet har studert situasjonen blant barn og unge i Gaza før 7. oktober 2023. Det var dagen då Hamas angreip Israel. Gazas unge hadde levd i konflikt lenge.

I studien har dei samarbeida med éin norsk og to palestinske kollegaer.

– Vi veit at ting ser heilt annleis ut i dag. Etter at det braut ut fullskala krig, har mange døydd. For dei som er igjen, er hjelpebehovet enda større enn det var, seier Nyhus.

Likevel har krigen berre gjort forskingsresultata viktigare, meiner Nyhus og Tofthagen.

Kvart fjerde valdsutsette barn kan få PTSD

I studien samla forskarane eksisterande studiar på krigsrelaterte traume blant unge i Gaza og kva konsekvensar dette har for psykisk helse. Dei såg dessutan på meistringsstrategiar og såkalla resiliens, altså motstandskraft – evna til å handtere stress og katastrofar.

Mellom anna fann dei at unge i Gaza hadde høg førekomst av PTSD (posttraumatisk stressliding), stress og angst. Angstsymptom som mareritt, var vanlege.

Etter hendingar i Gaza det siste året er førekomsten truleg langt høgare, påpeikar forskarane.

– Mange barn har blitt vitne til bomber, øydeleggingar av bustadområde og svolt. Dei ser menneske bli drepne i krig. Vi veit at barn som opplever mellommenneskelege konfliktar, krig og terror, er meir utsette for PTSD enn barn som til dømes mistar foreldre i ulykker, seier Tofthagen.

Deira eigen studie presenterer ikkje eintydige tal. Ut ifrå tidlegare forsking kan ein rekne med at kvart fjerde valdsutsette barn utviklar PTSD. Til samanlikning har rundt ein til to prosent av folk i Noreg dette til kvar tid.

Jenter kan vere ekstra sårbare

I Gaza-studiane forskarane såg på, skåra jenter jamt over høgare enn gutar for subjektiv livskvalitet. Det vil seia kor nøgd dei var med livet.

Likevel: Ifølgje fleire av studiane var det å vere jente, eldre ungdom mellom 16 og 19 år, ha ein far som står utan jobb samtidig som du blir eksponert for krigshandlingar, dei viktigaste risikofaktorane for å utvikle PTSD i Gaza.

Det å vere jente og eldre ungdom var også viktige risikofaktorar for angst. Å vere jente var den einaste merkbare risikofaktoren for depresjon.

– At jenter og også kvinner truleg er meir utsette, er kjent også frå tidlegare. Studiar synest å vise at jenter i større grad enn gutar opplever mellommenneskelege traume. Jentene kan klandra seg sjølve meir enn gutane gjer. Men temaet er samansett, seier Tofthagen.

Å klare å handtere kjenslene

Tofthagen og Nyhus har i tillegg undersøkt kva som gjer at nokon barn og unge ikkje utviklar psykisk sjukdom sjølv om dei opplever grufulle ting.

Ein førebyggjande faktor forskarane fann, var at barna fekk tilfredsstilt sine grunnleggande psykologiske behov. Dette spenner breitt. Det betyr mellom anna å bli anerkjent, elska, få uttrykke seg og oppleve håp.

Ein annan førebyggjande faktor er gode strategiar for å regulere kjensler.

– Slike strategiar handlar om at du er bevisst på kva som triggar reaksjonar hos deg, korleis du reagerer og kva du bør gjere for å regulere reaksjonane dine: å finne måtar å takle kjenslene på, seier Tofthagen.

I hjelpearbeidet må ein støtte barn og ungdom sine ressursar og ikkje definere dei som offer, legg ho til.

Gruppesamtalar og psykisk helsehjelp

To av forskarane bak studien er palestinske. Ein av dei bur i Palestina og er sjølv på flukt med familien sin. Samarbeidet har gjort Tofthagen og Nyhus ekstra opptekne av å følgje opp med fleire studiar. Det er dei no i gang med.

– I Gaza finst det i dag ei heil gruppe unge som skal byggje meistringsstrategiar og prøve å leve fullverdige liv. Mange har opplevd grufulle ting, seier Nyhus.

Eitt mogleg tiltak som omverda kan bidra med, er såkalla intervensjonsprogram. Slike tiltak kan vere gruppesamtalar for å styrke sosial støtte blant unge eller psykisk helsehjelp retta mot grupper med spesifikke behov, forklarer ho.

– Intervensjonar må bli bygde opp etter dokumenterte behov som det er støtte for i studien. Her treng vi enda meir kunnskap, men vi veit at det trengst både akutt behandling og langsiktig arbeid, og det må skje både på individ- og samfunnsnivå, seier Hedda Bøe Nyhus.

Studien vart nyleg tildelt pris frå tidsskriftet Mental Health & Prevention på grunn av den potensielle påverknaden han kan ha på mental helse, førebyggingspraksis og vidare forsking på temaet.

Referanse:

Abdallah Abudayya mfl.: Consequences of war-related traumatic stress among Palestinian young people in the Gaza Strip: A scoping review. Mental Health & Prevention, 2023. 

Artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet

OsloMet – storbyuniversitetet er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra OsloMet:

• 

  Bryggen i Bergen: Forskere har evaluert Norges første verdensarvsted

• 

  Unges betalings­problemer: Norske foreldre med ressurser tar regninga

• 

  Narsissistiske ledere: Ikke bare en ulempe?

• 

  Særlig én ting er avgjørende for at elever fullfører videregående

• 

  Hvordan opplever kvinner og menn å bo sammen på krisesenter?

• 

  Funksjonshemmede elever i bistandsland: – Lærernes manglende kompetanse gjør at elever ikke trives eller lærer

Les flere saker laget av OsloMet

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER