– Skolene kan styrke både seg selv og sitt lokalsamfunn ved å legge til rette for elevmedvirkning i en helskoletilnærming. Det samme gjelder om de oppmuntrer elevene til å påvirke samfunnet positivt. Samtidig får elevene oppleve demokrati i praksis, sier forsker Ane Eir Torsdottir ved NMBU.

Et helskoleperspektiv handler om at elever og ansatte i skolen samarbeider om å skape et mer bærekraftig samfunn.

Forskningen hennes understreker hvor viktig det er at elever deltar aktivt i skolehverdagen sin. Det gir ny innsikt i hvordan skoler kan bidra til å forme en mer bærekraftig fremtid.

– Jeg har undersøkt hvordan elever oppfatter sine muligheter til medvirkning på skolen. Videre har jeg sett på hvordan dette påvirker deres handlingskompetanse, sier Torsdottir.

Hun forklarer at handlingskompetanse innebærer at elever har kunnskap om problemet og løsningsmuligheter, tro på egen innflytelse og vilje til å handle.

Opplever at mulighetene for medvirkning er begrenset

Torsdottir tar for seg fire veier til medvirkning: skole og ledelse, undervisning og læring, forbindelser med samfunnet og elevråd.

Funn tyder på at elevene opplever at de har begrensede muligheter for medvirkning. Det gjelder både på skolen og i form av å påvirke samfunnet til det bedre. 

Samtidig viser studien hennes at når elevene opplever å kunne medvirke, har det en positiv sammenheng med hvordan de opplever sin handlingskompetanse.

Ifølge FNs bærekraftsmål skal alle elever utvikle kompetanse til å fremme bærekraftig utvikling. Altså skal de lære hvordan de kan ta bærekraftige valg.

Dette er gjenspeilet i læreplanmålene i skolen. Men det er ikke nødvendigvis like lett å gjennomføre i praksis.

– Læreplanen sier at skolen skal være et sted elever får oppleve demokrati i praksis. Likevel opplever elevene på skolene jeg har undersøkt, lite medvirkning, sier Torsdottir.

Hun har brukt både spørreskjema og intervjuet over 900 elever i sin forskning.

Hun peker på at det er viktig å se elevmedvirkning, helskoletilnærminger til bærekraft og handlingskompetanse i sammenheng. Slik kan man forstå hvordan strukturer og kulturer i hele skolen kan påvirke elevers evne til å gjøre noe for bærekraft.

Skolene må bidra til en mer bærekraftig fremtid

– Verden står overfor store miljømessige og sosiale utfordringer. Utdanning ses på som avgjørende for å møte disse utfordringene, sier Torsdottir.

Hun understreker at det er viktig med en utdanning som lærer elever å bidra til en mer bærekraftig fremtid.

– Vi må se på hvordan skolene kan bidra til slik utdanning, legger hun til.

Torsdottir har laget et spørreskjema og en modell for hvordan elevene kan medvirke i skolen. Det kan brukes som et verktøy for skoleledere, lærere og elever som ønsker å jobbe med utdanning for bærekraftig utvikling og for medvirkning på sine skoler.

– Studien min viser at det kan være nyttig å inkludere elevene i hvordan skolen skal bli en bærekraftig læringsarena. Skolene kan også la elevene være med å bestemme hvilke bærekraftutfordringer de ønsker å jobbe med, sier Torsdottir.

Hun mener at praktisk erfaring fra medvirkning ikke bare kan hjelpe elevene å få kunnskap om bærekraftutfordringer. Det kan også gi dem tro på at de kan gjøre en forskjell og vilje til å handle.

– Elevmedvirkning er ikke bare positivt fordi elevene lærer å ta bærekraftige valg. Når de får delta i beslutninger, får unge mennesker erfaring med å ta kontroll over sine egne liv og omgivelser, sier hun.

Referanse:

Ane Eir Torsdottir mfl.: Do students have anything to say? Student participation in a whole school approach to sustainability. Environmental Education Research, 2024. Doi.org/10.1080/13504622.2023.2213427

Artikkelen er produsert og finansiert av NMBU Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

NMBU er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra NMBU:

• 

  Nobelprisvinner: – Barn bør lære kjemi fra førsteklasse

• 

  Pass deg for fullmånen: Patte­dyr i tropiske skoger unngår lyset

• 

  Gruvedrift i Kongo fører til stor avskoging

• 

  Norske forskere har oppdaget noe helt nytt om bakterier og klimagasser

• 

  Forskere har utviklet en ny type Manchego-inspirert geitost

• 

  Spesialtilpasset fôr ga mindre utslipp i oppdrettsanlegg

Les flere saker fra NMBU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER