Forskere har undersøkt hvordan hyttelivet påvirker mattryggheten – og matvanene. De har spurt folk om hyttestandard og om tilfeller av magesyke eller oppkast.

– Har du en hytte der standarden er omtrent som hjemme, er det ikke store forskjeller i kjøkkenvanene eller risikoen for matforgiftning. Hytter med enklere standard byr derimot på flere utfordringer. 

Det sier forsker Valérie Almli i Nofima som har ledet studien.

Hun forteller at mangel på rennende vann og elektrisitet påvirker mattryggheten, både fordi vi endrer rutinene våre og fordi mulighetene for kjøling og oppvarming er begrenset. 

Hyttestandarden er viktig for mattryggheten

Drøyt halvparten av de spurte har hytter der standarden er omtrent som hjemme. Det vil si høy standard. 

Omtrent en tredjedel har strøm på hytta, men ikke rennende vann. En av seks har hytte med verken strøm eller innlagt vann.

På en hytte med høy standard er det ikke større risiko for matforgiftning enn hjemme. Rutinene på kjøkkenet er omtrent de samme. 

I motsatt ende er tallene for opphold på hytter uten verken strøm eller vann. 

Det er fire ganger flere som blir magesyke av opphold på en slik hytte enn om de er hjemme eller på en hytte med høy standard. Risikoen er tre ganger høyere når hytta har strøm, men ikke innlagt vann.

Mangel på rennende vann er den viktigste årsaken til matforgiftning

Det er spesielt tre forhold som påvirker mattryggheten på hytte. Det er hånd- og oppvaskhygiene, muligheter for varmebehandling og kjølefasiliteter.

– Vår studie viser at mangel på innlagt vann har størst betydning. Det skyldes flere forhold. En viktig grunn er person-til-person-smitte. Slik smitte kan overføres når man vasker hendene i samme vann. En av tre fyller opp baljen eller vasken med vann, og lar dette vannet bli værende slik at flere bruker det samme kanskje kalde vannet, sier Almli

Hun forteller at det også er ganske mange som ikke bruker såpe ved håndvask på hytta. 

Oppvaskrutinene er heller ikke alltid de beste. 30 prosent oppgir at de aldri skifter vann i løpet av en oppvasksøkt. I tillegg kan vannkvalitet og mulige bakerier i drikkevannet ha betydning.

Mangel på strøm fører til andre rutiner for varmebehandling og kjøling. Disse kan også påvirke mattryggheten. Det kan for eksempel føre til at kjølevarer lagres i kjølebag der temperaturkontrollen er dårligere eller at grillen er flittigere i bruk.

– Det hjelper ikke nødvendigvis med kunnskap. Hvis du ikke har rennende vann, hjelper det lite at du er fagkyndig i mikrobiologi. Det går utover hygienen når ting er tungvint. Det gjelder alle. Samtidig ser vi at rutiner på hytta gjerne er nedarvet. Flere av disse kan ta hensyn til hygiene uten at man tenker på det, påpeker Valérie Almli.

En annen tydelig tendens er at hyttefolk på hytter uten innlagt vann bruker langt mer av tørkepapir og våtservietter, spesielt til å tørke av kjøkkenbenk og bord. De er også flittigere brukere av engangsservise. De gjør nok dette fordi det er enklere. Samtidig kan det være positivt for kjøkkenhygienen.

Mer pølser og hermetikk, mindre kylling og grønnsaker

– Folk spiser mer pølser, hermetikk og potetgull, og drikker mer kakao når de er på hytta. Mens de spiser mindre kylling, sushi, røykelaks, mykoster og grønnsaker. Dette er uavhengig av hyttestandarden. Det skyldes nok en kombinasjon av bekvemmelighet og at man vil kose seg litt ekstra, sier Valérie Almli.

Det er sjeldnere at folk i hytter uten innlagt vann og strøm spiser mat etter siste forbruksdato. Det henger trolig sammen med at de ikke har kjøleskap. Dermed kjøper de inn mindre mat av gangen. 

Når det gjelder å spise matvarer med best-før-merking har ikke hyttestandarden noen betydning.

Generelle mattrygghetsråd

I hytter med høystandard er kjøkkenhygiene og mattryggheten like god som hjemme. Like fullt, disse rådene for mattrygghet er nyttige for alle tilfeller:

• Rengjør kniv og skjærebrett før du skjærer frukt og grønnsaker.
• Tilbered ferdigmat som beskrevet i anvisningene på etiketten.
• Skyll frukt og grønnsaker som skal spises rå.
• Oppbevar kjølevarer i kjøleskapet (under 5 °C).
• Hold rått kjøtt borte fra andre matvarer under lagring og matlaging.
• Spis ferdigmat og annen lett bedervelig mat før forfallsdato.
• Sjekk at kjøttdeig og kylling er gjennomstekt (70 °C også i midten). Ved steking i panne, sørg for at kyllingen er stekt på alle sider.
• Vask alltid hendene med såpe etter håndtering av rå mat.

Disse rådene er tatt frem i EU-prosjektet SafeConsume, som også står bak hytteundersøkelsen.

– Vårt mål med disse rådene er at de skal være enkle å forstå og følge. Samtidig skal de sikre at maten er trygg. Tilbakemeldingene vi har fått er gode. Vi har kontaktet Verdens helseorganisasjon for en oppdatering av deres «Fem nøkler til tryggere mat», forteller forsker Solveig Langsrud som har ledet SafeConsume.

Om undersøkelsen

Undersøkelsen om nordmenns hytterutiner var en del av en større nettbasert undersøkelse. 

Totalt deltok 1.006 personer i undersøkelsen. 339 av disse svarte på hyttevanespørsmålene basert på tilgang til egen/familieeid privat hytte. De ble også spurt om hvorvidt de eller noen i familien hadde opplevd magesyke eller oppkast under eller som et resultat av hytteopphold i løpet av de siste tolv månedene.

Blant de spurte hadde elleve prosent hatt magesyke i forbindelse med hyttebesøk de siste tolv månedene.

• 17 prosent tilfeller av magesyke fra hytter med lav standard (uten verken vann eller strøm)
• 14 prosent tilfeller av magesyke fra hytter med medium standard (ikke innlagt vann)
• 7 prosent tilfeller av magesyke fra hytter med høy standard

Referanse:

Valérie Almli mfl.: Safe week, unsafe weekend? Consumers’ self-reported food safety practices and stomach sickness in cabin environments of varying infrastructure levels. Food Control, 2022. Doi.org/10.1016/j.foodcont.2022.109215

Fakta om forskningen

Forskningen er en del av det femårige EU Horisont2020-prosjektet SafeConsume. Prosjektet, som er avsluttet, ble koordinert av Nofima. 32 partnere i 14 land deltok.

Mål: Å redusere helsebelastningene fra matbårne sykdomsfremkallende bakterier.

Artikkelen er produsert og finansiert av Nofima

Nofima er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Nofima?

• 

  Slik kan rester fra kylling og hoppekreps bli kosttilskudd

• 

  Slik jobber de fram nye produkter i matindustrien

• 

  Om forskerne finner svar, kan folk slippe å spise hardt kyllingbryst

• 

  Du trenger mer proteiner fra 55 års alder

• 

  – Det er egentlig litt skremmende hvor mye unge ser på skjermen når de spiser

• 

  Kan mat være medisin? Måleren i denne boksen finner svaret raskere

Les flere saker fra Nofima her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER