Denne artikkelen er produsert og finansiert av NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet - les mer.
For to år siden hentet Gustav Vaaje-Kolstad oppvaskbørster og tannbørster som hadde ligget i en bekkedal i Solør i femti år. Nå har graveturen gitt resultater.(Foto: Tommy Normann)
Nå har forskere oppdaget bakteriene som kan spise plast
NMBU -Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
Publisert
Naturen er
fantastisk, konstaterer forsker Gustav Vaaje-Kolstad.
– Når det kommer næringskilder som
dukker opp litt uventet, har mikroorganismene et apparat som gjør at de kan
tilpasse seg disse næringskildene. Derfor har vi lyktes. Bakterier fra Flisa
vokser på plast, forteller han.
For det utrenede øye ser det ikke ut som plasten er brutt ned i det
hele tatt. Men forskerne vet bedre:
– Det vi
lette etter, er bakterier som fester seg til disse tannbørstene og har begynt å
spise dem opp, sier han.
Det tar veldig lang tid å spise dem opp siden
bakteriene ikke har hatt tid nok til å tilpasse seg den nye maten ennå.
– Vi har
funnet ut hvilke bakterier som gjør det og hvilke enzymer de bruker til å bryte
ned plasten. De enzymene kan vi ta ut og industrialisere dem, sier
Vaaje-Kolstad.
Bakterier
og enzymer
Det er langt igjen til dette blir industri. Gustav Vaaje-Kolstad fortalte om funnene på en debatt nå i august,
i regi av samarbeidspartneren Bellona.
Snart skal forskningen publiseres. Men
det står igjen mye å gjøre før bakteriene kan slippes løs på verdens plastberg.
– Vi har
funnet bakterier som kan brukes til å bryte ned noen plasttyper. Basert på
analysene av den bakterien nærmer vi oss å finne noen enzymer som kanskje kan
hjelpe oss videre. De kan brukes til å lage nye prosesser for nedbryting av
visse plasttyper, sier han.
Tannbørstebakteriene
kan nemlig ikke spise alle typer plast. Men noen typer plast kan de bryte ned
på helt naturlig måte slik at plasten blir mat for bakterier i stedet for
problemavfall.
Lager
ny plastsort
Prosjektet
som han arbeider med – Enzyclic – arbeider ikke bare med å finne nye enzymer,
men også med å lage ny plast.
– Vi har
laget en enzymvennlig plast. Kanskje den kan erstatte polyetylen? håper
Vaaje-Kolstad.
Enzymvennlig
plast betyr en plast som er enklere å bryte ned for bakteriene enn den
plasten som lages i dag. Den nye plasten ligner på polyetylen. Polyetylen er en
av de plasttypene det brukes mest av i verden og samtidig den som er
vanskeligst å resirkulere med enzymer.
– Sammen
med Norner i Porsgrunn har vi laget plasten og sett på hvordan vi kan bryte den
ned og resirkulere den. I stedet for å kaste plasten på dynga, kan vi bryte den
ned og selge byggesteinene til industrien slik at den kan bli til ny plast,
sier Gustav Vaaje-Kolstad.
Annonse
Lukket
kretsløp
– Drømmen
vår er at plasten som produseres, kan holdes i et sirkulært kretsløp. Altså
samle den inn, bryte den ned til byggesteinene og sette dem sammen igjen til ny
plast. Det har vi mulighet til å gjøre nå, mener han.
Som
akademiker og bioteknolog synes han arbeidet er utrolig spennende.
– Vi tar
vare på byggesteinene og sender dem tilbake til industrien i et lukket
kretsløp. Enzymene som finnes i både mikroorganismer og større dyr, er en katalysator
som kan gjøre helt utrolige kjemiske ting. Enzymene er nedbrytbare og ekstremt
effektive. Med dagens viten kan vi utvikle dem videre til å gjøre helt
spesielle ting som vi for eksempel ønsker å ta i bruk i industrien, forklarer
han.
Politisk
ros
Han får
med seg godord fra flere politikerne.
– Det er strålende at dette arbeidet gjøres. En
del av løsningen på plastproblemet ligger i teknologi og kjemi, sier Rasmus
Hansson (MDG), som understreker at den viktigste løsningen på
plastproblemet er å redusere bruken av plast.
– Vi må
finne alternativer som kan utkonkurrere fossil plast. Men det er ingen tvil om
at det er viktig å få resirkulerbare materialer og klare å få skala og
lønnsomhet i resirkuleringen, mener Mathilde Tybring-Gjedde (H).
– Det er lett
å miste motet på en kjøretur for eksempel i India. Vi må jobbe internasjonalt –
dette er et enormt globalt problem, sier Sverre Myrli (Ap).
– Her må vi gjøre
mange ting samtidig, oppsummerer Ola Elvestuen (V).
Klar
for å sortere
Tove
Andersen er også optimistisk. Hun er konsernsjef i Tomra, som arbeider med å
sortere ut de forskjellige plasttypene.
Annonse
– Dette er
et problem som vi må løse. For det første må vi redusere hvor mye plast vi
bruker. Så må vi designe den så den kan brukes igjen, så resirkulere den. Vi
har et prosjekt i Norge med finsorteringsanlegg som kan ta all plasten som
havner i restavfallet, inn i plasttyper som vi kan resirkulere etterpå, sier
Andersen.
Enzyclic
Bare ti prosent av
plastavfallet som er blitt produsert i verden, blir resirkulert.
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Miljøstiftelsen Bellona, plastekspertsenteret
Norner, tekstilprodusenten Aclima og Emballasjeforeningen står bak samarbeidsprosjektet Enzyclic, som skal få fart på utviklingen av ny
teknologi for å resirkulere plast.
Partnerne skal utvikle
grønne løsninger og designe nye plasttyper som er laget spesifikt for å kunne
resirkuleres med de enzymene som utvikles gjennom prosjektet.