Denne artikkelen er produsert og finansiert av NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet - les mer.
Forskerne lager gjær som blir til fiskefôr, av norsk tømmer.(Foto: NMBU)
Denne gjæren blir til miljøvennlig fôr til laksen
Laksen skal spise seg mett uten at det går ut over miljøet. Løsningen er en liten gjærsopp. Den kan lages av tømmer, men også av mange råstoffer som ellers ville blitt kastet.
NMBU -Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
Publisert
Pekilo. Du kan like gjerne lære deg navnet med én gang.
Den trådformede mikroben kan hjelpe både mot avskoging i Sør-Amerika og mot
klimagassutslipp på veien til Norge.
Og som ikke det skulle være nok: Sannelig
synes laksen at det smaker godt, også.
– Ja, fisken likte fôret umiddelbart. Den trengte ikke tid
til å venne seg til smaken i det hele tatt. Det er ikke ofte vi ser at det går
så bra, sier Jamie M. Hooft.
Må gjøre noe med fôret
Hun er forsker ved NMBU. Helt siden 2015 har universitetet
på Ås ledet et stort, internasjonalt prosjekt for å finne frem til mer
bærekraftig fôr til oppdrettslaksen.
– Hvis vi skal nå klimamålene, så må vi
gjøre noe med fôret. Da må vi se på bærekraftige råvarer, sier professor
Margareth Øverland. Hun leder senteret, som heter Foods of Norway.
Nå har forskere, bedrifter og organisasjoner kommet så
langt at de ikke bare har utviklet nytt fôr – de har også fôret laksen med det
og funnet ut hva som skjer.
Vokser og er frisk
– Vi har gjort vekstforsøk der vi har gitt laksen fôr med
forskjellig innhold av Pekilo, forteller Jamie M. Hooft.
Opptil 20 prosent av
proteininnholdet i fôret er erstattet med Pekilo. Forskerne har målt og veid
hel fisk før og etter fôringen. Videre har de sjekket hvor fordøyelig fôret er for å
se hva fisken har tatt opp i kroppen og gjort om til miskler. De har også sett på
tarmene for å finne ut om Pekilo har noe å si for helse og immunforsvar.
Hele veien er svarene positive. Laksen tar opp mer protein
når den spiser fôr med Pekilo. Det er bra for miljøet fordi mer av fôret
utnyttes.Det betyr at laksen kan vokse like godt med litt mindre fôr, som gir
mindre karbonfotavtrykk.
– Det fører også til bedre vekst på sikt, i tillegg til at
vi reduserer utslipp av nitrogen og fosfor, sier Øverland.
Tarmundersøkelsene tyder dessuten på at Pekilo-fôret har en positiv helseeffekt.
Avskoging og transport
Men hvorfor bruke så store ressurser på nytt fôr til
oppdrettslaksen?
Tallene gir svar. Verden trenger mer mat, og i Norge skal produksjonen av laks og ørret femdobles fra 2020 til 2050. Det krever 6,2
millioner tonn med fôr – mer enn vekten på den nesten 150 meter høye
Kheopspyramiden i Egypt.
92 prosent av dagens laksefôr er importert fra andre deler
av verden, ikke minst soya fra Brasil. Nye råvarer med lavt klimafotavtrykk må
til. Både for å øke sikkerheten på forsyningen og for å kunne nå de norske
klimamålene.
Samtidig må det stilles strenge klimakrav til de råvarene som
importeres. Pekilo-fôret viser seg å gi mye lavere klimagassutslipp enn soya.
Annonse
Insekter er en annen proteinkilde som mange snakker om og
forsker på. Ikke minst fordi de skal være miljøvennlige og enkle å produsere.
Men det viser seg at også fôr med insekter fører til større klimagassutslipp
enn fôr med Pekilo.
Stor utgift
For oppdrettsnæringen – og for den som i siste omgang skal
spise laksen – er det snakk om store penger også. Nesten halvparten av
utgiftene i lakseproduksjonen går med til å kjøpe fôr.
Pekilo, eller Paecilomyces variotii, som det fulle
navnet er, kan produseres hele året. Den trenger ikke store jorder eller godt
vårvær. De trådformede mikrobene lages i en prosess som minner mye om
ølbrygging. Gjæren vokser i tanker.
Råvaren kan være norsk gran, men også en rekke andre
restråstoffer fra både sjø og land.
Restråstoff er som blir igjen av råstoffet når den spiselige delen av planten, fisken eller dyret er brukt i matproduksjon. Det kan være stilker, skrell, bein, hinner og innvoller.
– Nå er saken at alle venter på at noe skal skje. Vi har
mye kunnskap, men du må jo ta den kunnskapen videre og oppskalere teknologien,
sier Margareth Øverland.
Det trengs også regelendringer: Mye av det som kan bli
til godt fiskefôr, er det ikke lov å bruke slik som reglene er i dag.
Tømmer først
I første omgang er det tømmer som skal brukes for å komme
videre i større skala.
– Borregaard produserer etanol av tømmeret. Etterpå
sitter de igjen med en restfraksjon. Det er den som vi bruker som
innsatsfaktor for å produsere den nye mikroben, sier hun.
– Vi har mye kunnskap, men vi trenger fortsatt å utvikle
teknologien. Og det mangler kapital for å kunne satse ordentlig, sier Øverland.
• Et senter for forskningsbasert innovasjon (SFI), finansiert av Forskningsrådet, NMBU og næringslivet.
• Skal bidra til vekst i norsk akvakultur, jordbruk og skogbruk ved å utvikle nye fôringredienser.
• Ledes fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås.
• Partnere: Biomar, Felleskjøpet, Borregaard, Aquagen, Denofa, Norilia, Lallemand, Norsvin, Enifer, Viken Skog, Geno, Animalia, Tine, Nortura, Seaweed Solutions, Norges Bondelag, Norsk Landbrukssamvirke, NHO Mat og Drikke, Innovasjon Norge og Københavns Universitet.