Mange tenker at når du ikke lenger bruker et klesplagg, kan
det være fint å gi det til gjenbruk.
Kanskje letter
det samvittigheten når du erstatter det med noe nytt. Det er jo tross alt noen
som får glede av det. Men hvor mye sparer du miljøet med bruktkjøpet ditt?
– Det aller beste for miljøet er at alle bruker opp klærne sine. Levetiden hos den første brukeren er det aller viktigste, sier forsker Kirsi Laitala ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO på OsloMet.
– Klær som er kjøpt nye, brukes flere ganger enn bruktklær, sier forsker Kirsi Laitala.(Foto: Oslomet)
Nye klær brukes mest
I en spørreundersøkelse har forskerne
spurt folk hvor lenge de har eid utvalgte plagg. De har også spurt dem om hvor mange ganger de har brukt
plaggene og om de er kjøpt nye eller brukt, eller har fått dem på annet vis.
At skreddersydde
klær lever lengst i garderoben, er neppe overraskende. Forskerne var mer overrasket
over noe annet.
– Klær som er kjøpt nye, brukes flere
ganger enn bruktklær, sier Laitala.
Hun tror det er flere grunner til at bruktkjøp
brukes sjeldnere.
– Brukte klær kan ha slitasje fra før. Det gjør at de ikke holder seg like fine. Siden de kan ha blitt kjøpt billig eller
fått gratis, har de ikke nødvendigvis blitt prøvd på før kjøp. Kanskje traff det
ikke helt på smak. Det kan også være at de som handler brukt allerede har mye
klær, for vi vet at de som har mye klær gjerne skaffer seg flere.
De som kjøper færrest klær, bruker plaggene
de eier lenger i gjennomsnitt.
Viktig å tenke før en kjøper
– De mest miljøvennlige klærne er de vi
allerede har i skapet. Det mest miljøvennlige er at plaggene får lengst liv hos
første eier, sier hun.
Globalt er det de enorme mengdene klær som
er det store miljøproblemet. Brukte klær kan derfor spare miljøet hvis de
erstatter kjøp av nye klær.
– Det er viktig å tenke før en kjøper siden det ikke er sikkert du bruker plagget mer om det er kjøpt brukt. Det er
ikke sikkert det sparer miljøet mer.
Hvor gjør vi av klær vi kvitter oss med?
Mange er positive til å gi til gjenbruk,
men de fleste gir mer til gjenbruk enn de kjøper brukt. Mange oppgir at de
ønsker at klærne skal få leve videre. Aller mest positive er yngre kvinner.
Det er ulike måter å kvitte seg med klær
på. Det har forskerne funnet ut både gjennom å spørre folk og ved å gå gjennom
innsamlete donerte tekstiler og husholdningsavfall.
Mye klær blir gitt i
konteinere for klesinnsamling, og noe blir gitt til venner og familie. Men også
en stor del brukbare tekstiler havner i søpla.
Annonse
– Det er ulikt hvor lett de ulike
løsningene er for folk. Det er ikke alle steder rundt i landet det er lett å gi
til gjenbruk, sier Laitala.
Vi gir alle slags klær til gjenbruk, også
en del som ikke egner seg til gjenbruk. Disse kan for eksempel brukes til
filler.
Men gjenbruk er ikke problemfritt. Det
norske markedet for kommersiell gjenbruk av klær er foreløpig lite selv om det
stadig dukker opp nye bruktbutikker. Nesten alt som blir samlet inn, 97
prosent, havner utenfor Norges grenser.
– Dessverre havner mye av klærne i fattige
land med dårlig eller manglende avfallshåndtering, ofte på uoffisielle forurensende
avfallsdeponier, sier hun
Hvorfor kvitter vi oss med klær?
Det er tre hovedgrunner til at vi kvitter
oss med klær, ifølge klesforskerne. Slitasje er en åpenbar grunn, og om lag
hvert tredje plagg kastes fordi det er utslitt. Det kan være slitasje i
stoffet, men også ødelagt glidelås, farger som er falmet eller andre grunner.
En annen viktig grunn er at plagget ikke
passer lenger. Det er veldig vanlig for barneklær. Men en stor andel av
klærne har kanskje aldri passet. Det er jo ikke alle som har standard kropp. Kanskje har passformen på klærne vært litt rar eller det har vært et bomkjøp.
Den tredje grunnen er mer sammensatt og
handler om mangel på opplevd verdi. Det handler altså om smak, behov og mengder.
– For å lage plass i garderoben kvitter du deg med
det som ikke er like fint som de andre plaggene. Det kan være at plagget ikke
lenger har bruksverdi, ikke lenger er moderne eller ikke lenger faller i smak.
– De fleste av oss har så mye klær at vi ikke kan
sette pris på alle plaggene vi eier. Vi får noe nytt som er finere. Da går
det gamle ut selv om det fortsatt er helt brukbart, sier Laitala.
Hva
skal skje med bruktklærne?
I løpet av 2025 skal alle kommuner i Norge
tilby klesinnsamling. Hva skal skje med alle de innsamlede klærne?
Annonse
Tekstil til resirkulering er en løsning. Her skjer det mye utvikling. Det
gjenstår likevel mye før dette blir lønnsomt i stor skala, mener Laitala.
Gjenbruk er allikevel bedre enn
resirkulering fordi resirkulering bruker mye ressurser, som energi.
– Derfor er det aller beste at klærne får
en lang levetid hos første eier, sier hun.
Referanse:
Kirsi Laitala mfl.: The impact of modes of acquisition on clothing
lifetimes. In K. Niinimäki (Ed.), Recycling and Lifetime Management in the
Textile and Fashion Sector (pp. 91-111). CRC Press, 2023. (Sammendrag) DOI:10.1201/9781003044413-8
Nylig åpnet utstillingen Beyond fast fashion i
Klimahuset i Botanisk hage i Oslo. Der kan publikum lære mer om belastningen
klesforbruket vårt har på naturen. Utstillingen er et samarbeid mellom SIFO og
Naturhistorisk museum. Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd.
SIFO har flere prosjekter som handler om
ulike sider ved klesforbruk og miljø:
