Blomsterkjeden Mester Grønn har hovedkontor på Liertoppen i Buskerud. Hit kommer det inn blomster og planter fra både inn- og utland. De skal distribueres videre til kjedens butikker. 

Før rosene pakkes og sendes av gårde for salg, blir imidlertid de nederste fem centimeterne av stilkene skåret av og håndtert videre av ulike selskap for avfallshåndtering.

Flere tonn med avfall

Hvert år blir det kastet tusenvis av tonn plantemateriale fra landets blomsterhandlere.

– Bare i rosekutt snakker vi om 100 tonn avfall i året. Dette kommer i tillegg til store mengder planteavfall fra butikkene våre, sier Henrik Jagland. Han er miljøleder for Mester Grønn.

– Vi ønsker oss er en mer bærekraftig og sirkulærøkonomisk håndtering av avfallet, supplerer Erling Ølstad, Mester Grønns administrerende direktør. 

For eksempel ved at de kan behandle og utnytte det i form av biogass og kompostjord. 

Ølstad sier de i tillegg er svært opptatt av å få og videreformidle ny kunnskap som kan bidra til mer miljøvennlig produksjon. Det gjelder både her i Norge og i Kenya og andre afrikanske land der brorparten av Fairtrade-blomstene deres kommer fra.

– Alle bør ha en egen komposthaug

Axel Wiig er gartner. Han driver Interflora Blomsterbutikk og Handelsgartneri i Mysen, Indre Østfold. I likhet med Mester Grønn er han opptatt av å utnytte planteavfallet heller enn å kaste det. 

I en årrekke har han derfor kompostert avfallet. Dette kurser han også andre i. Den ferdige kompostjorda bruker han til produksjon av blomster, potteplanter og hageplanter for salg.

– Kompostering er en praktisk og ikke minst klimavennlig måte å bli kvitt planteavfallet på. I tillegg ser vi at det blir til god jord som vi kan bruke videre i produksjonen vår, sier han.

Han mener at alle som har mulighet, burde ha en komposthaug.

Blomster og pyntegrønt kan inneholde plantevernmidler

Kompostering er en prosess der organisk materiale blir omdannet til jord av sopp, bakterier og større organismer som meitemark. Organisk materiale er for eksempel hage- og matavfall.

– Kompostering av organisk materiale holder viktige næringsstoffer i omløp. Prosessen har dessuten vist seg å være effektiv for å bryte ned en rekke av plantevernmidlene vi kan finne i blomsteravfall, sier forsker Trine Eggen i NIBIO.

Hun har ledet et nylig avsluttet prosjekt. Der har forskere samarbeidet med nettopp Axel Wiig og Mester Grønn for å finne ut hvordan avfallshåndteringen deres kan bli mer bærekraftig.

Kompostering i oksygenrike miljøer kalles aerob kompostering. I tillegg til å kjøre små og store forsøk slik kompostering, gjennomførte forskerne analyser av prøver fra spesifikke blomsterarter og grønne planter. De gjorde også slike analyser av planteavfall som består av en blanding av ulike blomster og pyntegrønt.

Rundt 130 ulike plantevernmidler ble påvist i de analyserte prøvene. De aller fleste av disse var EU-godkjente plantevernmidler. Men det ble også gjort funn av noen ikke-godkjente midler.

– Vi er opptatt av å få mer kunnskap om egenskapene til de ulike plantevernmidlene. Vi vil finne ut hvordan det er best å behandle planteavfallet slik at stoffene som er skadelige brytes ned og kompostjorda blir trygg å bruke, sier Eggen.

Optimaliserer prosessen med kompostering

Forsøkene med kompostering og plantevernanalysene forskerne gjennomførte viste at både antallet og konsentrasjonen av de aller fleste plantevernmidler gikk ned i en vanlig komposteringsprosess.

– Likevel så vi at det er noen plantevernmidler som har lengre og opptil svært lang nedbrytningstid. I slike tilfeller må forholdene ved kompostering optimaliseres for at stoffene skal brytes ned godt nok, sier Eggen.

Optimalisert kompostering betyr at man setter i gang noen tiltak for at organismene som skal bryte ned det organiske materialet, trives og jobber mer effektivt.

– Det finnes ulike måter å optimalisere prosessen med kompostering på, sier Eggen.

– Blant annet kan man hakke opp planteavfallet til mindre biter, sørge for at komposten holdes fuktig med riktig pH og temperatur, vende den jevnlig for å øke lufttilgangen og passe på at det er balanse mellom karbon- og nitrogenrike materialer i blandingen.

Noen plantevernmidler er mer motstandsdyktige 

Det er imidlertid ikke alle plantevernmidler som brytes ned selv når forholdene for kompostering er gode. Forskernes analyser viste blant annet gjenfunn av noen såkalte persistente plantevernmidler etter 95 dager i varmkompost under optimaliserte forhold.

– Slike plantevernmidler kan inneholde fluor, klor eller andre kjemiske strukturer. Det gjør dem motstandsdyktige mot nedbrytning av organismene som gjør planteavfallet om til kompostjord, sier Eggen.

Hun påpeker at i en prosess for kompostering hvor det ikke gjøres spesielle tiltak, vil slike persistente plantevernmidler kunne forbli lenge i komposten.

– Det kan være et problem hvis det er snakk om stoffer som kan ha negative konsekvenser for miljøet, sier Eggen.

Hun forklarer at hvis komposten skal brukes til å dyrke spiselige vekster, er det dessuten viktig å være sikker på at komposten har vært gjennom en god behandlingsprosess. 

– Det vil selvsagt også være avhengig av hvor høy konsentrasjon det er av de aktuelle stoffene i planteavfallet i utgangspunktet, sier forskeren.

For å undersøke graden av nedbryting av persistente plantevernmidler, gjennomførte forskerne i NIBIO såkalte anaerobe utråtningsforsøk. Det vil si forsøk i en lukket bioreaktor uten oksygen til stede med storfegjødsel som substrat. 

Forskerne er også i gang med å undersøke effekten av anaerob utråtning etterfulgt av en behandling med lufting.

– Det vi kan si foreløpig, er at anaerob utråtning ser ut til å gi raskere nedbrytning av noen stoffer, men ikke alle. For de fleste stoffene skjer nedbrytingen raskere med luft til stede. Men dette er noe vi må se litt nærmere på før vi kan gi endelige svar, sier Eggen.

Vil gjøre blomsternæringen mer miljøvennlig

Tilbake hos Mester Grønn og gartner Axel Wiig er det stor interesse for de foreløpige funnene i prosjektet og veien videre.

Mester Grønns direktør Erling Ølstad er opptatt av at blomsterkjeden jobber aktivt for å oppnå FNs bærekraftsmål innenfor særlig miljø og redusert fattigdom. Kjeden sysselsetter rundt 2.300 ansatte i Norge og 5.000 i Kenya.

– Det er jo en del av dette prosjektet, etter min mening. At vi kan gå tilbake til våre produksjonsmiljøer i Norge og Kenya og dele funnene fra prosjektet med dem, sier han.

Ølstad er opptatt av at butikkjedens deltakelse kan bidra til å sette fokus på blomsterproduksjonen på den nordlige og sørlige halvkule og bidra til at den blir mer miljøvennlig.

– Mindre bruk av miljøskadelige plantevernmidler er bra for bransjen. Det er også bra for pollinatorene, bra for vann- og jordmiljøet og ikke minst – bra for menneskeheten og samfunnet i sin helhet, sier han.

– Og så er det det sirkulærøkonomiske aspektet her også. Hvis vi etter hvert kan få tatt i bruk avfallet vårt på en trygg måte og produsere biogass, fosfor og vår egen blomsterjord, så er det jo kjempebra. Men vi må gjøre det på en måte som er bærekraftig for alle. Vi må forsikre oss om at produktene som eventuelt kommer ut, er sikre og av god kvalitet.

Om prosjektet

I prosjektet Kunnskap og tiltak for behandling av avfall med plantevernmidler og for reduksjon av spredning av plantevernmidler i miljøet er hovedmålet skaffe til veie kunnskap for å kunne gi anbefalinger om metoder for bærekraftig håndtering av avfallsmaterialer med høye konsentrasjoner av plantevernmidler. 

I tillegg til samarbeidet med blomsternæringen har prosjektet sett på kompostering av biofilter som har vært brukt til rensing av avrenningsvann fra arealer hvor det håndteres plantevernmidler og parkeres/vaskes sprøyteutstyr. Dette arbeidet er gjort i samarbeid med potetbonde Bernt Snapa.

Prosjektet blir ledet av seniorforsker Trine Eggen ved NIBIO og er finansiert av Landbruksdirektoratet.

Artikkelen er produsert og finansiert av NIBIO

NIBIO er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra NIBIO:

• 

  Nye beregninger: Skogens CO2-opptak fortsetter å falle

• 

  Ny metode gjør at også gris, kylling og fisk kan spise gress og alger

• 

  Hvordan blir hjortedyr på­virket av klima­endringene?

• 

  Ny undersøking: Nordmenn verdset jordbrukslandskapet

• 

  Sjøørret trives selv om veibygging gir grumsete vann

• 

  Dette er insektenes 10 på topp-blomster

Du finner flere artikler fra NIBIO her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER