Tidligere mente forskere at den store iskappen som lå over Barentshavet på denne tiden bredde seg langt innover i Russland. Kartet viser isbredekket slik Mangerud og Svendsen og funnet at det var under den kaldeste fasen i istiden for 20-25.000 år siden. (Illustrasjon: Science/AAAS)
– Dette funnet betyr – i motsetning til hva forskere har trodd før – at neandertalerne har greid å tilpasse seg det kalde arktiske klimaet, med mørke vintre, sier professor Jan Mangerud ved Universitetet i Bergen (UiB).
Stedet Byzovaya ligger ved foten av Uralfjellene helt nord i Russland, ikke langt fra Polarsirkelen og Barentshavet i et land som er så stort at avstander iblant kan miste mening.
Her, ti meter under sanden i en skråning ned mot elven Petsjora, har det siden 1960-tallet blitt funnet mer enn 300 redskaper i stein knyttet til oppskjæring av mammut, og rundt 4000 dyrerester.
De siste steinredskapene og dyrerestene som ble etterlatt av istidsmenneskene, ble raskt forseglet av vindblåst sand. I løpet av få år var de fullstendig tildekket.
– Det er så kaldt her at du kan si bena har ligget først i en fryseboks, og deretter i kjøleskap, forklarer John Inge Svendsen.
Sammen med Manger er han også professor på Institutt for geovitenskap ved UiB, samt tilknyttet UNI Bjerknes.
Feiltolket funn
I 1996 kom en båt seilende opp elven, med geologene Svendsen og Mangerud om bord. De var kjent med de store mammutfunnene i Byzovaya som tidligere var beskrevet av russiske forskere, og visste at elven hadde gravd seg inn i skråningen og dannet et kikkhull inn i de geologiske lagene.
– Vi fikk mistanke om at funnlagene hadde vært feiltolket. En tidligere hypotese hadde vært at mammutkadavrene hadde flytt ned elven og strandet i en bakevje.
– Men våre utgravninger viste at benene ikke lå i avsetninger fra elven, i avsetninger dannet på tørt land. De døde dyrene var fraktet hit av mennesker, forteller Svendsen.
En av steinknivene som er funnet. Slike gjenstander har blitt knyttet til neandertalere på flere andre funnsteder i Europa. (Foto: Science/AAAS)
Etter 20 år med forskning i Russland, har Svendsen og Mangerud vist at dette området faktisk var tørt og isfritt på den tiden da 2000 meter tykk is dekket hele Skandinavia.
– Det åpnet for et annet perspektiv. Siden istidsutviklingen her var annerledes enn vi hadde trodd, var det også mulighet for at det kunne leve mennesker og dyr på dette stedet, sier Svendsen.
Neandertalernes verktøy
I samarbeid med en russisk arkeolog startet de utgravninger, og hadde som utgangspunkt at det dreide seg om en lokalitet brukt av moderne mennesker.
Da resultatene ble publisert, interesserte en gruppe franske arkeologer ledet av Ludovic Slimak seg for funnene. Franskmennene hadde spesialisert seg på neandertalere i Europa, og mente at funnene var neandertal-redskaper.
Ved hjelp av blant annet radiocarbon-dateringer har dette blitt en av de best daterte lokalitetene i Europa fra denne tidsperioden. Det er også den yngste sikre alderen for neandertalfunn – om redskapene virkelig er laget av dem.
Annonse
– Men slike redskaper har blitt koblet til neandertalere i mange titalls funn i Europa, forteller Svendsen.
Tidligere har forskere ment at neandertalerne ikke holdt til i nordområdene. Under siste istid kunne området rundt Byzovaya beskrives som en ekstremvariant av den amerikanske prærien, med treløse stepper helt nord til Barentshavet.
– Det var snakk om ekstremt kalde vintre. Permafrosten gikk langt sør. I dag er det normalt med førti minusgrader i januar, og vi vet at det var kaldere for 33 000 år siden, sier Mangerud.
Dette barske klimaet har krevd en organisering i forhold til mat, varme og klær som man tidligere ikke har trodd neandertalerne var i stand til.
– Spørsmålet er hva som er høna og hva som er egget her. Det kan være at siden neandertalerne ikke har blitt funnet så langt nord, har man gått ut ifra at de ikke ville klart seg der, sier Mangerud.
Det er ennå ikke funnet ben eller DNA etter mennesker på stedet, så forskerne baserer seg på de mer enn 300 redskapene når de sier dette er en neandertal-lokalitet.
Levde lenger sør
Det var ikke bare mammut som ble gravd ut på funnstedet. Her er Jan Mangerud under utgravningene med lårbeinet av et ullhåret neshorn. (Foto: Science/AAAS)
Neandertalmennesket var jegere og samlere som levde i både Europa og Midtøsten. De eldste neandertalerfossilene er mer enn 200 000 år gamle, mens de siste neandertalerne hittil har blitt plassert rundt Gibraltar for 30 000 år siden.
Hittil har det ikke blitt gjort neandertalerfunn lenger nord enn den 55. breddegrad, rundt hundre mil lenger sør enn funnet i Byzovaya.
Det moderne mennesket og neandertalerne levde en stund samtidig. En av forskernes teorier er at neandertalerne som hadde tilhold ved Byzovaya var fordrevet nordover av de moderne menneskene.
Funnene presenteres tidsskriftet Science denne uken. UiB-geologenes bidrag har vært å tolke, dokumentere og datere funnene, og plassere dem inn i et landskap.
