Forskere fra Storbritannia og Frankrike har gjort en ny datering av funn fra et viktig arkeologisk funnsted i Frankrike, Grotte du Renne.

Funn fra dette stedet har vært brukt som bevis på at våre forgjengere neandertalerne brukte smykker og redskaper som lignet på de brukt av oss - Homo sapiens, og dermed kan ha vært nær oss i intellektuell utrustning.

forskning.no har tidligere omtalt funn fra Spania som tyder på at neandertalerne brukte sminke.

Reinsdyrsgrotte

Grotte du Renne - som direkte oversatt betyr ”reinsdyrsgrotten” - i franske Burgund inneholder ulike arkeologiske lag fra både neandertalere og moderne mennesker.

Grotten har ikke mindre enn 15 arkeologiske lag som dekker fire meter i høyden. De eldste og dypeste lagene er rester av neandertaler-bosetting, de yngste lagene er fra moderne mennesker.

De midterste lagene har vært antatt å være rester av bosetting fra neandertalere, og er datert til perioden for 35 000 til 40 000 år siden. Da hadde de første moderne mennesker av vår art kommet til Vest-Europa samtidig med at neandertalerne fortsatt holdt stand.

Smykker

Smykker regnes sammen med kunst som et uttrykk for evne til symbolsk tenkning, noe som er et viktig kjennetegn på det moderne mennesket.

Anheng laget av dyreknokler og -tenner, skjell og elfenben er funnet sammen med rester fra neandertalerne i Grotte du Renne. Funnene har vært forsøkt forklart enten med at neandertalerne på egen hånd utviklet en kultur for å lage og bruke smykker eller at de lærte dette av de nyankomne moderne menneskene.

Funnene fra reinsdyrsgrotten er sentrale i teoriene som framhever neandertalernes velutviklede mentale evner.

Spriker

Den nye karbondateringen av 59 gjenstander fra Grotte du Renne viser imidlertid at alderen på disse spriker svært mye og at de ikke stemmer med de arkeologiske lagene de er funnet i.

Gjenstander funnet i det arkeologiske laget som er knyttet til den såkalte Châtelperronian-kulturen, forbundet med neandertalere, var både mye eldre og mye yngre enn de skulle ha vært.

Det kan tyde på at den arkeologiske rekkefølgen i grotten har vært rotet til - kanskje av dyr, mennesker eller naturfenomener, slik at de eldste gjenstandene ikke lenger ligger øverst og de yngste øverst. Dermed kan man heller ikke være sikker på at alle gjenstander funnet i neandertaler-lagene er laget av neandertalere.

Smykkene kan egentlig høre hjemme i andre arkeologiske lag på funnstedet, som helt sikkert er knyttet til moderne mennesker.

- Forsiktig

- Vi tror at det antagelig har vært en form for fysisk forstyrrelse som har endret den egentlige rekkefølgen på lagene. Dette betyr at enhver kronologisk tolkning fra dette funnstedet må gjøres med ekstrem forsiktighet, sier nestleder Thomas Higham ved Oxford Radiocarbon Accelerator Unit i en pressemelding.

Higham har ledet studien. Han sier at Grotte du Renne er ett av bare to funn fra fransk steinalder som kobler neandertalere til ornamenter og utsmykning. Dermed vakler hele teorien.

Studien er publisert i Proceedings of the National Academy of Sciences.

Fortsetter

Debatten om neandertalernes evne til symbolsk tekning og pyntetrang vil imidlertid fortsette.

En av de skarpeste forsvarerne av at neandertalerne ikke var intellektuelt underlegne i forhold til de moderne menneskene, professor João Zilhão ved Bristol University, godtar ifølge ScienceNOW ikke at teorien er tilbakevist.

Det gjør heller ikke Francesco D’Errico ved University of Bordeaux som ifølge magasinet NewScientist sier at resultatene kan skyldes at deler av det arkeologiske materialet har blitt forurenset, slik at den virkelige alderen ikke kommer fram.

Referanse:

Thomas Higham mfl: Chronology of the Grotte du Renne (France) and implications for the context of ornaments and human remains within the Châtelperronian, Proceedings of the National Academy of Sciences, online before print 18. oktober 2010. Se sammendrag.