Hvorfor økte befolkningen av Homo sapiens samtidig med at neandertalerne døde ut? Ikke fordi vi levde lenger, mener amerikansk antropolog.

Mens moderne mennesker - Homo sapiens - spredde seg ut over kloden i løpet av de siste 100 000 år, døde våre nære slektninger neandertalerne ut.

De to gruppene opplevde altså motsatt befolkningsutvikling.

Levde lenger?

Én mulig faktor i befolkningsveksten hos Homo sapiens er at vi moderne mennesker levde lenger enn våre slektninger. Den amerikanske antropologen Erik Trinkaus har imidlertid gått gjennom kjente steinalderfunn eldre enn 10 000 år.

Han slår fast at det ikke er noe som tyder på at moderne mennesker ble eldre enn neandertalerne.

Trinkaus er professor i antropologi ved Washington University in St. Louis.

Ingen eldrebølge

Det er riktignok en markert mangel på eldre voksne over 40 år blant levningene av neandertalere som er funnet. Men det samme er tilfelle blant funnene av Homo sapiens, skriver Trinkaus. Hos begge grupper er det flest barn, ungdom og yngre voksne. Bare én av fire er 40 år eller eldre.

Begge grupper - ikke bare neandertalerne - skiller seg dermed fra aldersfordelingen man ser hos moderne mennesker i dag. Funnene er presentert i en artikkel i tidsskriftet Proceedings of the National Academy of Sciences.

Korte liv

Den åpenbare forklaringen på at de eldre mangler, er at menneskene levde korte liv. Det kan også skyldes at levningene etter eldre mennesker ikke er så enkle å finne. For eksempel kan det være en konsekvens av at menneskene stadig måtte være på flyttefot.

Eldre mennesker med dårlige mobilitet kan ha blitt etterlatt og spist av dyr i stedet for å bli gravlagt på samme måte som de yngre.

Økt befolkning

Uansett hva som er den endelige forklaringen på at de over 40 mangler, så passer bildet som tegnes dårlig med at Homo sapiens og neandertalerne hadde motsatt utvikling i perioden fra 45 000 år siden og framover.

Det er en rekke forhold som tyder på at antallet moderne mennesker økte på dette tidspunktet, i hvert fall i deler av Eurasia.

Dersom høyere levealder kan utelukkes som en drivkraft bak befolkningsveksten, kan forskerne konsentrere seg om andre faktorer, som økt fruktbarhet og redusert barnedødelighet hos Homo sapiens.

I studien inngår funn av Homo sapiens fra hele Eurasia og neandertalere fra den vestlige delen av kontinentet. Den tar for seg perioden fram til for 10 000 år siden. Ny forskning tyder på at det samtidig kan ha levd flere andre eldre menneskeformer enn neandertalere i Eurasia. Også disse døde ut mens vår art ekspanderte.

Referanse:

Erik Trinkaus: “Late Pleistocene adult mortality patterns and modern human establishment,” Proceedings of the National Academy of Sciences, online 10. januar 2010. Se sammendrag.