Forskerne strides om hvor avanserte neandertalerne var. Nå antyder nye funn at de ihvertfall kan ha hatt hangen til å pynte seg, til felles med vår menneskeslekt.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
""
Hvor mye neandertalere (Homo neandertalensis) hadde til felles med vår menneskeslekt, er forskerne uenige om.
Men ifølge funn en gruppe arkeologer har gjort i sørøst-Spania, kan det tenkes at de i det minste hadde et ønsket om å fjonge seg opp til felles med Homo sapiens.
Skjell med hull til halskjede, og med spor av blant annet røde og fiolette fargestoffer, kan tyde på dette, tror forskerne.
De har publisert funnene og analysene av dem i tidsskriftet Proceedings of the National Academy of Sciences (PNAS) denne uka.
"På det øverste bildet kan man se et gjennomhullet skjell. Her ser du den indre, naturlig røde siden, og den ytre, hvitaktige siden som er malt med en oransjfarge fra stoffene goethitt og hematitt, tror forskerne. De gravde ut skjellene i områdene Cueva de los Aviones og Cueva Antón i sørøst- Spania.(Foto: PNAS)"
Symboler og ritualer?
De spanske forskerne tolker sporene av fargepigmenter som mulig neandertalerkosmetikk. Dette kan forteller oss mer enn bare at denne gjengen dæsjet litt farge her og der, og ferdig med det, mener de.
Den symbolske tenkningen og atferden, som slik kroppspynting indikerer, er nemlig noen man i hovedsak forbinder med Homo sapiens. De nye funnene antyder at neandertalere også hadde denne atferden, mener João Zilhão, som er professor i paleolittisk arkeologi ved University of Bristol.
Ornamentering, som pynting med farger og skjell, kan for eksempel signalisere identitet og individualitet.
- Funnene våre er det første sikre tegnet på at neandertalerne, ti årtusener før moderne mennesker først registreres i Europa, har symbolsk organisert atferd, sier Zilhão i en pressemelding fra universitetet.
Dateringen avgjør?
Det er dateringen som gjør forskerne bak studien mest sikre på at de har med pynteglade, og dermed symbolsk orienterte, neandertalere å gjøre.
Radiocarbon Unit ved University of Oxfords School of Archeology har datert funnene til å være 50 000 år gamle.
Dermed kan ikke neandertalerne ha etterapet sminketrendene til Homo sapiens, eller blitt påvirket av dem på andre måter, fordi de moderne menneskene antakeligvis ikke vandret inn i disse områdene før 10 000 år senere, argumenterer forskerne i pressemeldingen.
De mener også at funnene indirekte kan gi neandertalere annerkjennelse for å ha vært opphavet til den såkalte Châtelperronkulturen som arkeologene ser spor av i tiden fra rundt 30 000 år siden.
Mange mener neandertalerne må ha lært denne kulturen av de moderne menneskene.
- Funnene fra vår utgravning fjerner den siste usikkerheten om hvor moderne neandertalerne var i atferd og tenkning. Det er ikke lenger noen grunn til å stille spørsmålstegn ved neandertalernes eierskap til de symbolske gjenstandene fra denne perioden, sier Zilhão i pressemeldingen fra University of Bristol.
"Forskerne tror neandertalere kan ha brukt disse gjennomhullede skjellene til pynting - kanskje i rituell sammenheng. (Foto: PNAS)"
Annonse
Uenighet på fagfeltet
Det er ikke så mange som spesialiserer seg på neandertalere i Norge, men Håvard Hegdal har skrevet masteroppgaven ”What if they weren’t human? Neanderthal behavioural ecology and evolution” ved Institutt for arkeologi, konservering og historie ved Universitetet i Oslo.
Han er overrasket over de nye sminkefunnene, dersom tolkningen av dem er riktig.
- Det er tallrike funn av fargepigmenter hos Homo sapiens, men svært lite hos neandertalerne. Det gir grunn til å være skeptisk, sier han.
- Man har hatt en forestilling om at neandertalerne har hatt en avansert kultur, som med de siste tiårenes analyseteknologi har vist seg å være vanskelig å finne spor av, sier Håvard Hegdal.
Han mener at man uansett må legge til grunn at neandertalerne var i stand til lage og bruke redskaper, og at man må tolke dette som at de kunne utnytte mulighetene rundt seg, samt at de var teknologisk fleksible.
- Det er vanskelig å si, men det er jo fullt mulig at de kan ha smurt ting på kroppen. Man skulle imidlertid tro at det ville vært flere funn av slike fargestoffer, hvis de gjorde det, sier han.
- Men jeg tror flere og flere heller mot at neandertalerne ikke lærte Châtelperronkulturen fra Homo sapiens, sier Hegdal til forskning.no.
Kilder:
Use of body ornamentation shows Neanderthal mind capable of advanced thought. Pressemelding fra University of Bristol.
