Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
I 2006 førte tilfeldigheter til et oppsiktsvekkende funn: I den kjølige hula La Braña-Arintero høyt oppe i de cantabriske fjellene i Spania lå levningene etter to mennesker fra en gammel jeger- og samlerkultur.
Til tross for at de hadde ligget der oppe i hele 7000 år, var skjelettene usedvanlig godt bevarte. Særlig det ene var så godt bevart at det inneholdt DNA som kunne sekvenseres og analyseres.
Dermed kan forskerne begynne å konstruere et bilde av hvem disse menneskene var.
Uventede farger
Etter genene å dømme ser de ut til å ha hatt en uventet blanding av trekk, konkluderer Iñigo Olalde fra Institut de Biologia Evolutiva og kollegaene hans.
Mye tydet på at mannen med det godt bevarte DNA-et hadde mørk hud og svart hår. Men øynene var blå. Dette antyder at europeerne fortsatt holdt på med å endre farger fra mørk til lysere, men at øynene kanskje endret seg før resten.
Mannens genetiske trekk skiller seg imidlertid fra dagens europeere. Faktisk ligger de nærmere mennesker fra Skandinavia. Kanskje representerer mannen en tidligere utbredt genvariant som i dag bare er delvis bevart i Nord-Europa, spekulerer forskerne.
Dramatisk skifte
Skjelettene i den spanske hula er fra et interessant tidspunkt i historien vår. I løpet av tida fra for 10 000 år siden til 5000 år siden etablerte nemlig jordbruket og dyrehold seg i Europa. Dette var på mange måter et dramatisk skifte i levevis.
Overgangen innebar et kosthold med mer karbohydrater. Dessuten antar man at nærkontakt med husdyr ga menneskene nye smittsomme sykdommer å slite med. Så hva slags endringer i genene fulgte en så stor forandring i livsstil?
Genene til den 7 000 år gamle jeger- og sankeren kan fortelle oss noe om dette.
Allerede tilpasset sykdommer
Det ser ut til at mannen var laktoseintolerant – fordøyelsessystemet hans var ikke tilpasset å drikke melk. I tillegg fordøyde han antageligvis heller ikke stivelsesrik mat spesielt godt.
Dette støtter tanken om at evnen til å fordøye slik mat nettopp utviklet seg da menneskene gikk over til jordbruk, skriver forskerne.
Men jegeren hadde allerede gener som kobles til motstand mot noen av sykdommene man antar kom med jordbruket. Det kan bety at sammenhengen mellom jordbruk og sykdommer ikke er helt slik vi trodde. Kanskje kom ikke disse endringene som en tilpasning til livet med jordbruk likevel?
Men selv om det gamle skjelettet har kastet litt lys over menneskehistorien, er det fortsatt mye vi ikke vet. Og hvor representativ er den mørke og blåøyde mannen egentlig for folkene som levde den gangen?
Skal vi få noen sikrere svar på dette må vi nok analysere DNAet til flere gamle europeere, konkluderer forskerne, som allerede har planer om flere undersøkelser.
For deres del er neste trekk å forsøke å finne brukbart DNA også i det andre skjelettet fra La Braña-Arintero.
Referanse:
Iñigo Olalde et al., Derived immune and ancestral pigmentation alleles in a 7,000-year-old Mesolithic European, Nature, 26. januar 2014.