Denne artikkelen er produsert og finansiert av NTNU - les mer.
Dette kan noen få timer med yoga gjøre med deg, ifølge forskning
Ti år med studier av yoga som stressreduserende aktivitet gir klare svar: Litt innsats gir klar helsegevinst.
Lurer du om du skal begynne å trene i 2025? Yoga vil gjøre deg mindre stresset og gi deg bedre mental helse, viser ny forskning.(Illustrasjonsfoto: Colourbox)
– Det var overraskende hvor markant stressreduksjon folk opplevde og rapporterte, sier Ingunn Hagen. Hun er professor og medieviter ved Institutt for psykologi på NTNU.
I den senere tid har hun og medforskere undersøkt både hvordan skoleungdom og aktive yrkesutøvere opplever det å praktisere yoga.
Funnene forteller at yoga bidrar til mindre stress i arbeidslivet og på skolen.
Rask effekt
– Ungdommene i den ene studien deltok kun åtte ganger på yogakurs. Det var fascinerende at så få timer utgjorde en forskjell.
– Jeg visste på generelt grunnlag at yoga hjelper veldig for å få til avslapning. Men at det var så markant, at de opplevde det så tydelig, det overrasket meg, sier Hagen.
Forskningen på ungdom og yoga var en del av et større europeisk prosjekt. Det gikk ut på å fremme mental helse gjennom yoga. Særlig forsøkte forskerne å nå vanskeligstilte ungdommer.
Skrev dagbok
Ungdommene ble oppfordret til å skrive dagbok eller logg mens de deltok på kurset.
De ble oppfordret til å skrive fritt hva de tenkte og følte før og etter yoga og hvordan de opplevde yogapraksisen.
Yoga hjelper ungdommer å håndtere stressende utfordringer og forventninger.(Illustrasjonsfoto: Colourbox)
– Vi registrerte fokus på avslapning og mindre stress både i data fra spørreskjemaene og i de intervjuene med ungdommene, men særlig i loggene, forteller Hagen.
Ungdommene la stor vekt på avslapning. De rapporterte at yoga hjalp dem med dette. Selv en begrenset periode med yoga påvirket hvordan de håndterte stress. Det gjorde at de ble mer avslappet.
Dette igjen bidro til at de opplevde mer velvære.
Yoga mot jobbstress
Stress og stresshåndtering gikk igjen som et tydelig tema også i forskningen på de voksne. Yoga bidro til å redusere arbeidsrelatert stress.
– Stress er for mange sterkt til stede i arbeidslivet på en negativ måte. Dette påvirker hvordan vi utfører jobben. Det påvirker også hvordan du har det på jobb og forholdet mellom jobb og fritid, sier Hagen.
Stress, «fight or flight», eller beredskap og mobilisering er noe menneskene historisk har trengt for å overleve.
I dag aktiveres disse mekanismene gjennom arbeidslivet som krever at vi presterer, gjennom teknologien vi skal mestre og gjennom livet som skal håndteres.
Annonse
Vi må stadig være aktivert, skjerpet og konsentrert. Dette gjør at det såkalte sympatiske nervesystemet lett blir overaktivt.
Det å «skru av» stressmekanismene fra det sympatiske nervesystemet kan være vanskelig. Det er dette yoga ser ut til å hjelpe til med.
Yoga gir avslapping. Det gjør dermed at vi aktiverer det som kalles det parasympatiske nervesystemet. Det er her kroppen hviler, magen fordøyer og hjernen behandler inntrykk.
Yoga bidrar slik til bedre balanse mellom den sympatiske og parasympatiske delen av det autonome nervesystemet.
– Igjen, da vi analyserte intervjuene med arbeidstakere som gjorde yoga, ble vi litt overrasket over hvor stor virkning yoga kan ha på folk, sier Hagen.
Deltakerne beskrev at de opplevde mer velvære og at de mestret stress bedre.
Det sympatiske og parasympatiske nervesystemet
Det sympatiske nervesystemet aktiveres særlig i stressituasjoner eller situasjoner som er fysisk krevende. Disse endringene fører til økt tilførsel av oksygen og næringsstoffer til enkelte deler av kroppen. De er nødvendige for at man skal kunne klare å arbeide hardt.
Det parasympatiske nervesystemet er aktivert når vi er avslappet og er viktig for regulering av fordøyelse og vannlating. Det parasympatiske nervesystemet har ofte motsatt effekt av det sympatiske nervesystemet. Et eksempel på dette er at parasympatisk stimulering senker hjertefrekvensen, mens sympatisk stimulering øker den.
Kilde: NHI
Yogapust før møter
Yoga endret også hvordan deltakerne fungerte på jobben.
Flere fortalte at de brukte yogiske pusteøvelser når de skulle forberede seg til et møte. De brukte det også når de ønsket å slappe av litt av og hente seg inn i løpet av arbeidsdagen.
Mange beskrev også hvordan økt avslapning førte til at de hadde «garden» litt mer nede. De ble litt mer omgjengelig overfor kolleger.
De voksne arbeidstakerne fortalte at yoga ga dem økt selvforståelse, ro, tilstedeværelse og bedre humør og mestringsfølelse.(Illustrasjonsfoto: Colourbox)
– Slik kan stressreduksjon også ha potensielt stor betydning for arbeidsmiljøet, sier Hagen.
Men det må ikke brukes som en sovepute eller begrunnelse for å ikke gjøre noe med overstressende arbeidsplasser eller studieliv, poengterer hun.
Annonse
Er det underbemanning eller andre ting som fører til stress på arbeidsplassen, så må arbeidsplassen endres.
– Det blir feil hvis for eksempel «mindfulness» blir brukt istedenfor å gi gode arbeidsbetingelser til folk.
Positive og negative sider av yoga
Samtidig, når stresset først er der, så kan yoga være en praksis som bidrar til at du får et litt bedre liv. Du kan få det litt bedre med deg selv.
Sånn sett blir det viktig å avdekke og diskutere når yoga bidrar til avslapning og når det blir enda en ting som bidrar til prestasjonsjag.
– Yoga har blitt «big business» og er veldig populært. Dette i seg selv gjør yoga og opplevelsen av dette til et fenomen som bør utforskes vitenskapelig, sier Hagen.
Hun forteller at vi må ta i bruk alle typer metoder for fange opp de positive, men også de negative sidene ved yoga. Og det kan være flere.
Yoga kan, ifølge forskeren for eksempel bli for prestasjonsorientert. Da risikerer man å bringe inn enda et stresselement i folks liv.
– Vi ser det jo i framstillinger av yoga for eksempel på sosiale medier. I vesten er det typisk med bilder av en hvit, slank ung dame i en akrobatisk stilling. Hva bidrar dette til?
Hagen tror at når yoga kun blir akrobatikk og noe du skal vise fram, er det ikke lenger helsebringende. Hun er opptatt av et humanistisk perspektiv på yoga.
Yogarelaterte skader
Det kan også oppstå kroppslige skader hvis man går for langt eller dypt inn i en spesifikk stilling og presser seg selv for mye.
Annonse
– Yogarelaterte skader har lenge vært et tabu innenfor yoga. Det er ikke blitt så veldig tematisert i forskning på yoga heller, sier Hagen.
Mye av forskningen på yoga gjøres av folk som selv holder på med yoga. De er begeistret for yoga som treningsform.
– Det ligger en potensiell fare i dette. Det kan gjøre forskningsfeltet litt blind for at det også kan være negative sider, mener hun.
Hagen foreslår at forskning blant annet ser på hvilke former for yoga som bidrar mest til helhetlig god helse.
– Disse to forskningsprosjektene vi snakker om her er jo relativt små. De får ikke dekket alt. For eksempel fokuserte vi i prosjektet om arbeidsliv ikke på hva slags yoga deltakerne var med på. Dette er jo noe som fremtidig forskning bør tematisere.
Yoga i arbeidslivet og skolen?
Særlig hvis yoga skal anbefales til arbeidslivet som et tiltak. For det er ikke Ingunn Hagen i tvil om.
– Det ville vært bra på veldig mange måter å få yoga inn i arbeidslivet og skolen, så mange arbeidstakere og skoleelever kunne hatt nytte av det, sier hun.
– Jeg oppfatter tydelig at yoga kan være et verktøy for at folk får bedre helse og et bedre liv. Og kanskje kommer man mer i kontakt med seg selv også, sier Ingunn Hagen.(Foto: Privat)
Hun håper generelt at forskningen på yoga blir brukt til å skape et bedre liv for folk.
– Jeg oppfatter tydelig at yoga kan være et verktøy for at folk får bedre helse og et bedre liv. Og kanskje kommer man mer i kontakt med seg selv også.
Det ligger også noe spennende i skjæringsfeltet mellom psykologi og yoga, mener Hagen. Hun har en ambisjon om å få yoga og yogisk terapi inn som en del av profesjonsstudiet i psykologi på NTNU.
– Både som en del av den psykologiske terapien de lærer å utøve slik at de kan tilby det til pasienter senere, men også for de kommende psykologenes egen del. Psykologer er en gruppe som kan bli utbrent hvis de ikke tar vare på seg selv, sier Hagen.
