Denne artikkelen er produsert og finansiert av NTNU - les mer.
– Vær så snill og stryk meg over kinnet
Til tross for flittige målinger vet man fremdeles for lite om kvaliteten på de kommunale helse- og omsorgstjenestene, mener forsker.
Gode helse- og omsorgstjenester handler om mer enn antall legetilsyn i året, eller om beboernes medisinlister nylig er sjekket. Ansatte som er flinke til å se beboerne og skape gode øyeblikk, er vel så viktig, viser forskning.(Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB)
Alle ønsker helsetjenester av god kvalitet. Men hva er egentlig kvalitet og hvordan måler man det?
Handler det om ventetiden på hjemmetjenester? Om hvor mange sykehjemsbeboere som har hatt legetilsyn det siste året? Eller kanskje om medisinlistene er sjekket nylig?
– Dette er viktige ting som alle er verdt å overvåke, sier forsker ved NTNU i Gjøvik Randi Olsson Haave.
– Problemet er bare at kvalitet ikke så enkelt lar seg redusere til en tallfestet verdi.
– Se meg som et individ
Haave forsker på kvalitet i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Hun ser også på metodene som brukes til å overvåke den.
– Det som stikker seg spesielt ut i forskningen min, er hvor mye det å bli sett og behandlet som et individ har å si for opplevelsen av kvalitet, forteller hun.
Eller som en sykehjemsbeboer uttrykte det i et av intervjuene hennes:
«Vær så snill og stryk meg over kinnet, se meg som et individ. Jeg tror det er kjempeviktig. Jeg får nesten tårer i øynene når jeg snakker om det fordi det betyr så mye. Kommer [pleieren] inn stresset, gjør det meg ti ganger så stresset. Jeg kjenner oksygeninntaket mitt falle umiddelbart. Det er noe med personen som ser deg, energien vedkommende gir deg. Det betyr så mye når du har pusteproblemer, slik jeg har.»
Haave forteller at mange av brukerne og beboerne hun intervjuet, trakk fram det mellommenneskelige.
– Det kan være ansatte som var flinke til å se dem og skape gode øyeblikk, og ansatte som var tilgjengelige og forståelsesfulle. Disse øyeblikkene hjalp dem å føle seg trygge og å håndtere hverdagen, sier forskeren.
En beboer Haave intervjuet sammenlignet det med en slags medisin:
«Det er noen [pleiere] her som er som solstråler. Det er som å få en tablett hver gang de kommer inn døra.»
Vet fortsatt for lite om kvaliteten
Utgangspunktet for Haaves forskning er at vi fortsatt vet for lite om kvaliteten på de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Det til tross for at kommunene i over ti år nå har vært pålagt å rapportere årlig til nasjonale myndigheter på 32 ulike mål for kvalitet.
– På en side er det bred enighet om at vi trenger gode måter å overvåke kvaliteten på tjenestene på. På den andre siden har vi spørsmålet om hvordan det best skal gjøres, sier Haave.
– Det å bli sett og behandlet som et individ har mye å si for opplevelsen av kvalitet, forteller Randi Olsson Haave.(Foto: Mads Wang-Svendsen)
I dag brukes det som kalles kvalitetsindikatorer til dette arbeidet. Kvalitetsindikator er ifølge Helsedirektoratet et indirekte mål, en pekepinn. Den sier noe om kvaliteten på det området som måles.
– Et eksempel på kvalitetsindikatorer i den kommunale helse- og omsorgstjenesten kan være hvor lang tid det går fra et vedtak på hjemmetjeneste er fattet til brukerne mottar tjenesten, forklarer Haave.
Annonse
Fortsatt stor usikkerhet
Hun forteller at disse indikatorene skal bidra til åpenhet om kvaliteten på tjenestene som gis.
– Resultatene er ment å gi myndighetene grunnlag for prioriteringer. De skal være et utgangspunkt for forbedringsarbeid nasjonalt og lokalt. De skal også gi beboere, brukere og pårørende informasjon om kvaliteten på tjenestene, sier Haave.
I dag hersker det likevel stor usikkerhet rundt resultatene, både i kommunene og nasjonalt. Det skyldes en kombinasjon av kommunesammenslåinger og ulike praksiser for registrering, forklarer forskeren.
Som vi var inne på innledningsvis, belyser Haaves forskning dessuten et gap mellom hva kvalitetsindikatorene fanger opp og hva de som mottar og gir pleie, faktisk beskriver som god omsorg.
Beboere, brukere og pårørende skal høres
Vi vet i det hele tatt altfor lite om hvordan de som mottar omsorgen og behandlingen, opplever den, mener Haave.
– Det er ingen av kvalitetsindikatorene som benyttes i dag som måler opplevelsen eller tilfredsheten med omsorgen. Denne kunnskapen er kommunene forpliktet til å innhente gjennom å spørre beboerne, brukerne og deres pårørende, sier hun.
Dessverre viser det seg at det kan gå mange år mellom hver gang kommunene innhenter deres tilbakemeldinger. Og når de først gjør det, skjer det gjerne gjennom spørreskjemaer, som enten må postes eller sendes inn igjen elektronisk.
– Det er det mange som ikke klarer. Mange trenger hjelp til å svare. Da blir svarprosenten deretter, sier Haave.
Forskeren mener derfor at vi i større grad må benytte andre måter å dokumentere kvaliteten i kommunale helse- og omsorgstjenester på.
Ønsker mer vekt på selve opplevelsen av omsorgen
Annonse
Selv om metodene for å overvåke kvaliteten på helse- og omsorgstjenestene har problematiske blindsoner, tror ikke Haave løsningen er å kvitte seg med dem.
– Sykepleierne og helsepersonellet jeg har intervjuet, vil at vi skal fortsette med kvalitetsindikatorer. De sier at de gir dem viktige rammer og mål. Samtidig understreker de at indikatorene ikke klarer å gi et godt nok bilde av kvaliteten på tjenestene de utøver, sier Haave.
Oppfordringen hennes er derfor klar:
– Det må legges mer vekt på det indikatorene i dag ikke klarer å fange opp, nemlig selve opplevelsen av behandlingen og omsorgen. For å få dette til må vi også utvikle og benytte andre måter å dokumentere kvalitet på.
Referanser:
Randi Olsson Haave mfl.: ‘See Me as a Person’: A Qualitative Study of Long-Term Care Recipients Perceptions of High-Quality Care. Journal of Clinical Nursing, 2025. Sammendrag. Doi.org/10.1111/jocn.17646
