Å ta liv er ikke automatisk skadelig for psyken til soldater om omstendighetene tilsa at det var rett. Forskere har undersøkt over 14.600 soldater.

– Det å ta livet av et annet menneske ser ikke i seg selv ut til å være noe som går på tvers av menneskenaturen. Det er heller ikke noe som nesten automatisk skaper negative ringvirkninger på psyken til den som gjør det. 

Det sier psykologspesialist Andreas Espetvedt Nordstrand.

Orlogskaptein Nordstrand er leder for forskning og utvikling ved Institutt for militærpsykiatri og stressmestring i Forsvarets sanitet. I tillegg er han førsteamanuensis ved Institutt for psykologi på NTNU.

Resultatene fra en ny undersøkelse går imot tidligere teorier om at det å ta liv i seg selv sliter på den psykiske helsa. 

Men dette er helt avhengig av omstendighetene rundt.

Undersøkte alle veteraner fra Libanon og Afghanistan

Nordstrand undersøkte hvordan det går med psyken til veteraner etter endt tjeneste. Dette gjorde han sammen med blant annet professor Leif Edward Ottesen Kennair fra samme institutt og en rekke andre forskere.

Disse inkluderer krigsveteranen Ronny Kristoffersen. Han ble selv skutt i Afghanistan. Også tidligere sjefspsykiater i Forsvaret – nå kjent fra Kompani Lauritzen – Jon Reichelt var med på den omfattende studien.

– Vi undersøkte alle Forsvarets veteraner fra både Libanon og Afghanistan. Der identifiserte vi alle veteraner som har tatt liv i kamp, sier Nordstrand.

Det totale antallet i studien omfattet derfor hele 10.605 veteraner fra Libanon og 4.053 fra Afghanistan. Bare et lite mindretall hadde tatt liv. Forskerne undersøkte deretter hvordan opplevelsene under tjenesten hadde påvirket psyken til soldatene i etterkant.

– Vi så på PTSD, depresjon, insomni, angst, alkoholforbruk og livskvalitet, sier Nordstrand.

Resultatene er oppsiktsvekkende. For det er stor forskjell på veteraner fra Libanon og Afghanistan.

Libanon-veteraner fikk flere psykiske plager

– Blant veteranene som hadde tjenestegjort i Libanon, var det å ha tatt liv i kamp en sentral faktor. De fikk oftere psykiske plager, økt alkoholforbruk og redusert livskvalitet senere, sier Nordstrand.

Men sånn var det ikke for dem som tjenestegjorde i Afghanistan.

– Hos Afghanistan-veteranene hadde det å ta liv ingen påvirkning på hvordan det gikk etterpå. Vi ser ikke engang en trend på noe av det vi undersøkte, sier Nordstrand.

I alle analysene kontrollerte forskerne for om annen eksponering for traumer kunne forklare funnene. Forskjellen mellom de to veterangruppene er slående.

Han mener funnene forteller noe grunnleggende om mennesker.

– Det er en utbredt oppfatning i samfunnet at det å ta liv av andre mennesker går på tvers av menneskets natur. Dette vil derfor lett skape det psykotraumatologien kaller moralske skader.

Men sånn er det tilsynelatende ikke.

– Våre funn tyder på at det er svært avhengig av situasjonen om det å ta liv vil ha en negativ påvirkning på psyke og livskvalitet etterpå, sier Nordstrand.

Helt ulike situasjoner for soldater i Libanon og Afghanistan

Libanon og Afghanistan var svært ulike oppdrag. Det kan forklare noe av forskjellen.

I Libanon var soldatenes jobb i stor grad å roe gemyttene og passe på at freden ble opprettholdt. Det var en fare for å havne i kamp, men denne faren var langt fra like stor som i Afghanistan.

I Afghanistan måtte soldatene i langt større grad belage seg på å oppleve kampsituasjoner i møte med mer aggressive motstandere.

– Det å delta i en fredsbevarende operasjon ser ut til å gjøre soldatene mye mer sårbare for ettervirkninger av å ha tatt liv enn soldater som deltar på kampoppdrag er.

Forventningene til soldatene og tjenesten var altså helt ulike.

– Vi mener dette støtter et syn om at det først og fremst er brudd på gruppenormer og beskrivelser av oppdrag som gjør at handlinger som å ta liv blir skadelige, sier Nordstrand.

Om oppdraget tilsier at det er stor risiko for at motstanderen opptrer aggressivt, er det større rom og aksept for å ta liv.

Gruppene er mer like når det gjelder andre traumatiske opplevelser. Det kan være å komme i livsfare eller å bli vitne til noe traumatisk.

– Men Afghanistan-veteranene får mindre plager av å være i livsfare slik som eksempelvis å delta i kamphandlinger. Dette henger nok sammen med trening og forberedelse. Det igjen gir et mentalt overskudd i høy-stress-situasjoner. Dermed fører det til at det er mindre sannsynlig at slike opplevelser påvirker soldatene negativt etterpå.

Soldater må få klare oppdrag som skaper normer

– Vi mener funnene viser at vi må være svært bevisste på hvilke engasjementsregler, forventninger og oppdragsbeskrivelser vi utformer når vi sender soldater ut på oppdrag med våpen i hånd.

Det gjelder ikke bare for soldater. Det samme er sannsynligvis tilfellet også for politifolk.

– Sammen skaper disse faktorene gruppenormene soldatene imellom, normer som avgjør hva de oppfatter som rett eller galt. Det er disse normene som eventuelt brytes eller ikke brytes hvis de så havner i en situasjon hvor de må ta liv, sier Nordstrand.

Om soldater opplever at det er akseptert å ta liv når situasjonen krever det, blir slike opplevelser sjelden et problem. De sitter ikke igjen med følelsen av å ha gjort noe galt. 

Samtidig er det å ta liv veldig langt unna det de aller fleste i Norge opplever. Soldatene er derfor ofte ekstra vare på at handlingen skjedde innenfor gruppenormene de orienterer seg etter.

– Forskjellene på de to gruppene gjør det mulig for oss å identifisere hva det er som skaper beskyttelse og risiko for negative følger av å ha tatt liv. Fellesnevnere her er situasjonen det skjer i. Det gjelder forberedelser, både fysiske og mentale, og hvordan samfunnet og nettverk møter folk som har tatt liv når de så skal tilbake til det norske samfunnet.

Tok fem år å publisere

Nordstrand begynte på dette prosjektet allerede i 2020. Tallene ga tidlig klare svar. Likevel tok det fem år før den vitenskapelige artikkelen var ute.

– Dette er et sensitivt tema, og funnene kan oppfattes som noe tabubelagt. Vi i siviliserte humanistiske samfunn liker ofte ikke tanken på at det kan være helt uproblematisk for soldater å ta liv så lenge det skjer innenfor krigens regler, sier Nordstrand.

– Vi tok oss derfor god tid og sørget for at vi hadde solid belegg for både funn i studien og fortolkninger av resultatene. Jeg fikk flere ulike statistikere til å grundig kvalitetssikre funnene.

Tankesettet avgjør

Professor Leif Edward Ottesen Kennair ble med på laget for å få med antropologiske og evolusjonspsykologiske perspektiver.

– Det har jo vært en tradisjon både å argumentere for at krig ikke er naturlig, at det å drepe er galt og at man forventer at folk skal ta skade av det, uansett. Jeg har vært kritisk til denne tradisjonen, sier Kennair.

Han mener disse resultatene bekrefter at de interne gruppenormene avgjør hvordan det går i etterkant.

– Tankesettet soldatene møter oppdraget med, tilsier om de forventer, er forberedt på og tolker de skarpe aspektene inn i rollen, sier Kennair.

– Om de er i krigsmodus og er innforstått med det, vil de håndtere dette helt annerledes. De opplever dermed hendelser og handlinger på en annen måte enn om de er uforberedt eller tenker at de er i en fredsmentalitet.

Den kjente krigsveteranen Ronny Kristoffersen bidro som forfatter. Han kunne bringe med sine personlige erfaringer fra kamp i refleksjoner rundt funnene.

Viktig å ta opp

Nordstrand mener det er viktig å få frem forskning på dette tabubelagte temaet i samfunnsdebatten.

Han mener det særlig er viktig nå i urolige tider når mange nasjoner ruster opp. Det er tilsynelatende større risiko nå for å havne i væpnede konflikter.

– For soldater tar liv. Det er faktisk kjernen i jobben deres å kunne gjøre nettopp dette. Funnene er en klar oppfordring til å ta både politisk og kollektivt ansvar når vi sender ut soldater på skarpe oppdrag slik at soldatene ikke blir sittende igjen med svarteper og føler de har gjort noe som bryter med normene i samfunnet de er en del av, sier Nordstrand.

Referanse:

Andreas Espetvedt Nordstrand mfl.: Killing in Combat as a Potentially Morally Injurious Event: The Diverging Psychological Impact of Killing on Peacekeepers and Combat-Oriented Troops. Armed Forces & Society, 2025. (Sammendrag) Doi.org/10.1177/0095327X251321389

Artikkelen er produsert og finansiert av NTNU

NTNU er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse sakene fra NTNU?

• 

  Det beste for klimaet er en urettferdig fordeling av godene

• 

  Derfor er det viktig å vite nøyaktig når gassen argon går over til fast stoff

• 

  Fantastiske skatter av elfenbein fra hvalross tilbake til Norge

• 

  Fant 180 ganger mer av denne giften i fugler

• 

  Slik kan havvind bli mer lønnsomt

• 

  – Kunstsnø har ufortjent dårlig rykte

Les flere saker fra NTNU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER