Fra 1. januar 2024 er det krav om minst 40 prosent av hvert kjønn i styrer i mellomstore og store selskap i Norge. Tidligere gjaldt dette kravet bare såkalte allmennaksjeselskap (ASA). De nye reglene skal innføres gradvis.

Nå har forskere ved Universitetet i Stavanger og Edgwood college i USA undersøkt effekten av flere kvinner i styrer.

Forskerne Erika Christie Berle og Yuko Onozaka ved Universitetet i Stavanger (UiS) har sammen med Kenneth Kavajecz fra Edgewood College analysert transkripsjoner, ord for ord gjengivelser, av diskusjonene i det som heter Federal Open Market Committee (FOMC) mellom 1978 og 2014. 

FOMC er en komité i det amerikanske sentralbanksystemet som har hovedansvaret for pengepolitikken i USA.

Det som skjer internt i et selskaps styre, er som regel ikke åpent for allmennheten. Bare de store beslutningene er synlige utenfra. 

Undersøkelsen av diskusjonene i den amerikanske komiteen gir derfor et innblikk i en verden som vanligvis er lukket for de fleste av oss.

Alle gikk mer i dybden 

Forskerne oppdaget raskt at diskusjonene endret seg med fordelingen av menn og kvinner. Når det var større kjønnsbalanse, registrerte de både at hvert enkelt medlem snakket mer og at flere emner ble diskutert.

– Vi så også at både menn og kvinner gikk mer i dybden på sammenhengene når det var flere kvinner i komiteen, sier Erika Berle.

Analysene av diskusjonen viste også at kvinnene var bedre på å tilrettelegge og overvåke diskusjoner. Slik ble flere relevante moment gjennomgått før komiteen tok en avgjørelse.

– Kvinnene i FOMC har ofte doktorgrad fra topp universiteter og CV-er som ligner mennenes. Komiteen er nok derfor en nokså ensartet gruppe utdannelses- og bakgrunnsmessig. Likevel fant vi altså klare forskjeller i de periodene det var flere kvinner i komiteen, sier Berle. 

Fant ikke typiske kjønnsstereotypier 

Forskerne kunne danne seg et godt bilde av hvordan diskusjonene faktisk hadde forløpt siden de studerte transkripsjoner av lydopptak fra diskusjonene i komiteen. Det inkluderte eventuell bruk av såkalte hersketeknikker. 

– Studier av transkripsjoner gir unik innsikt i den lukkede tilværelsen et styremøte egentlig er. Dette i motsetning til referater, sier Berle. 

Tidligere studier av grupper med begge kjønn har vist at kvinner er mer utsatt for hersketeknikker enn menn. Det kan for eksempel være avbrytelser eller å bli overhørt. Dette gjelder både for grupper av vanlige innbyggere, studenter og ledere.

Slike funn ble imidlertid ikke gjort i studiene av FOMC. Forskerne tror det henger sammen med holdninger i miljøet komiteen inngår i. Det kan også komme av den sterke yrkesmessige bakgrunnen til kvinnene i komiteen har.

– Kvinnene her aktivt i diskusjonene. Det kan også skyldes at komitelederne er opptatt av å få innspill fra alle medlemmene. De har et svært effektivt møteopplegg, sier professor Yuko Onozaka. 

Kvinnene mer opptatt av sysselsetting

Et annet sentralt funn var at kvinnelige medlemmer oftere sa seg uenige under debatten. Særlig når debatten gikk på sysselsetting. 

– Vi så en klar tendens til at kvinner var mer opptatt av dette temaet enn menn, sier Berle. 

At kvinner i større grad sier seg uenige, strider mot det tradisjonelle synet på kvinner som mer konfliktsky enn menn. 

– Dette funnet i FOMC kan skyldes sosialisering til en mer konkurranserettet kultur. Altså at kvinnene der er annerledes enn kvinnene i den vanlige befolkningen, både i utdannelsesnivå og erfaring. Det kan rett og slett hende at det å tørre og stå imot er en del av et ikke-uttalt kriterium ved utvelgelse av kvinner til styreroller, sier Berle. 

Hun sier videre at økt tendens til å si seg uenig også kan ses i lys av flere tidligere studier. De viser at kvinner ofte tar opp andre tema enn menn. 

– Det kan gjenspeile et interessegap som gir utslag i mer markert uenighet, sier hun.

Åpenhetspolitikk påvirker kvinner mer enn menn 

Frem til 1993 var referatene fra møtene i FOMC unntatt offentlighet. Medlemmene kunne gå ut fra at det som ble sagt innenfor møterommets vegger, ikke ble offentlig kjent.

Da forskerne studerte transkripsjonene etter at referatene ble offentlige, fikk de seg en overraskelse:

– Etter offentliggjøringen av referatene ser vi en økt tendens til enighet og samstemmighet blant alle medlemmene. Men spesielt blant de kvinnelige medlemmene. Det kan tyde på at presset på å være enig er høyere blant kvinner, sier Yuko Onozaka. 

Referanse:

Erika Christie Berle, Kenneth Kavajecz og Yuko Onozaka: Effect of gender composition of committee. Human Relations, 2023. Doi.org/10.1177/00187267221135

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Stavanger

Universitetet i Stavanger er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Stavanger:

• 

  Mer og mer forskning på barnehage i Norden

• 

  Nyutdannede barnehagelærere: Overgangen fra skolebenken til en lederrolle kan oppleves som stor og overveldende

• 

  Dette blir for lite brukt i norsk skule

• 

  Norske forskere kan bidra til å endre Big Bang-teorien

• 

  Fire gode råd for å førebyggje mobbing i skulen

• 

  Kunstig intelligens enkelt forklart

Se flere saker fra Universitetet i Stavanger

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER