Denne artikkelen har blitt endret siden første publisering. Se rettelogg nederst i artikkelen.

Mødrene til funksjonshemmede barn i Norge kan lide under en stor omsorgsbyrde, viser en ny studie fra forskere på OsloMet.

Studien undersøker mødre med funksjonshemmede barns tilknytning til arbeidslivet og hvordan mødre opplever å balansere omsorgsansvaret med det å stå i jobb.

Fedrenes arbeidsmarkedstilknytning og helse påvirkes ikke i like stor grad av å ha et kronisk sykt eller funksjonshemmet barn.

For mødrene derimot går det utover helsen, den personlige økonomien og arbeidslivet.

– Det finnes ordninger som skal avlaste mødrene, men mye tyder på at de ikke lykkes, sier NOVA-forsker Kaja Larsen Østerud, som er en av forskerne bak studien.

Lar mødrene seile sin egen sjø

I forskningsprosjektet studien springer ut av, har de gjort flere intervjuer med elleve mødre over en periode og observert ansvarsgruppemøter med kvinnene. I tillegg har forskerne snakket med koordinatorene deres i kommunene.

– Vi lar disse mødrene seile sin egen sjø i ganske stor grad, og jeg tenker at de har behov for mer hjelp og støtte fra det offentlige hjelpeapparatet enn det de får i dag, sier Østerud.

– Dette er også en likestillingssak. Hvorfor aksepterer vi at det står så dårlig til med arbeidsmarkedstilknytningen? spør hun.

Bruker mye tid på søknader

Studien belyser hvordan kvinnene med funksjonshemmede barn ofte går ned i stillingsprosent på jobb og får dårligere helse av arbeidet med å navigere seg rundt i velferdsstaten. Dette påvirker deres mulighet til å jobbe.

Tidligere forskning viser også at familier med funksjonshemmede barn bruker i snitt en halv arbeidsuke på å administrere tjenestene til sitt barn.

– Og det skaper sosiale forskjeller at det er så tungt å sette seg inn i systemet. De som ikke klarer det, får kanskje ikke den støtten man trenger, sier Kaja Larsen Østerud.

– Ofte er det avslag og man må søke på nytt, og alt dette tar mye tid. Det er et virvar av rettigheter og krav som de må sette seg inn i, og stadig er det møter.

Handler om kommuneøkonomi

Hun forteller at dette har blitt påpekt i mange år, så det er ikke noe nytt og lite har skjedd.

– Mye handler om kommuneøkonomi. Det er harde prioriteringer som gjøres i kommunene, og disse kvinnene lider av det.

Forskeren mener at det kanskje burde ha vært noen øremerkede midler til familiene.

– Kanskje noen tjenester bør bli statlige. For eksempel har det vært flere diskusjoner om brukerstyrt personlig assistanse bør flyttes fra kommunen og over til Nav.

Mødrene i studien understreket at det særlig er kampene med velferdsapparatet som er en påkjenning å stå i over tid. Et mer imøtekommende hjelpeapparat som bedre ser den enkelte families behov, vil kunne lette omsorgsarbeidet og gjøre det lettere å stå i jobb.

Referanse:

Kaja Larsen Østerud, Eia Elena Skjønsberg og Elena Albertini Früh: «My child is my job now» – Care, work and careers of mothers with disabled children in the Norwegian welfare state. Social Science & Medicine, 2004. Doi.org/10.1016/j.socscimed.2024.117097

Rettelogg 12.09.2024: Denne artikkelen ble i opprinnelig versjon publisert med uttalelser fra en forelder med et barn med funksjonsnedsettelse. Forskning.no har i etterkant av publiseringen blitt gjort oppmerksom på forhold som gjør at vi har valgt å redigere vekk disse uttalelsene og fjerne identifisering av forelder og barn.

Artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet

OsloMet – storbyuniversitetet er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra OsloMet:

• 

  Hva skjer når elver får egne rettigheter?

• 

  Allmenn obligatorisk verneplikt kan ha virket inkluderende for mange unge, ifølge forsker

• 

  Slik kan kommuner mestre eldrebølgen, klimakrisen og krisen i barnevernet

• 

  Øyebevegelsene til barna kan avsløre autisme

• 

  Norske barn og unge trives dårligere og dårligere på skolen

• 

  De unge trener mer enn før: – Det høyeste tallet vi har målt på ti år

Les flere saker laget av OsloMet

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER