Denne artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet - les mer.
Forsker Kaja Larsen Østerud mener at det er et verdispørsmål som handler om hvordan vi ser på funksjonshemmede.
(Foto: StudioVest)
Mødrene til funksjonshemmede barn jobber redusert, er mer sykmeldt og slutter ofte helt å jobbe
– Det finnes ordninger som skal avlaste mødrene, men mye tyder på at de ikke lykkes, sier NOVA-forsker Kaja Larsen Østerud.
Denne artikkelen har blitt endret siden første
publisering. Se rettelogg nederst i artikkelen.
Mødrene til funksjonshemmede barn i Norge kan lide under en
stor omsorgsbyrde, viser en ny studie fra forskere på OsloMet.
Studien undersøker mødre med funksjonshemmede barns
tilknytning til arbeidslivet og hvordan mødre opplever å balansere
omsorgsansvaret med det å stå i jobb.
Fedrenes arbeidsmarkedstilknytning og helse påvirkes ikke i
like stor grad av å ha et kronisk sykt eller funksjonshemmet barn.
For mødrene derimot går det utover helsen, den personlige
økonomien og arbeidslivet.
Om studien
- Mødre med funksjonshemmede barn har en svakere tilknytning til arbeidslivet enn befolkningen ellers.
- Studien bruker kvalitative intervju- og observasjonsdata med elleve mødre for å undersøke konflikten mellom arbeid og omsorg.
- Mødrene i studien opplevde en betydelig konflikt mellom det å stå i jobb og yte nødvendig omsorg for barnet sitt.
- Konflikten er særlig forverret av manglende støtte og tidkrevende arbeid med å navigere i helse- og velferdsapparatet.
- Kaja Larsen Østerud har skrevet den vitenskapelige artikkelen sammen med stipendiat Eia Elena Skjønsberg og dosent Elena Albertini Früh ved OsloMet.
- Nettside på OsloMet om forskningsprosjektet UPTAKE.
– Det finnes ordninger som skal avlaste mødrene, men mye
tyder på at de ikke lykkes, sier NOVA-forsker Kaja Larsen Østerud, som er en av
forskerne bak studien.
Lar mødrene seile sin egen sjø
I forskningsprosjektet studien springer ut av, har de gjort
flere intervjuer med elleve mødre over en periode og observert
ansvarsgruppemøter med kvinnene. I tillegg har forskerne snakket med
koordinatorene deres i kommunene.
– Vi lar disse mødrene seile sin egen sjø i ganske stor
grad, og jeg tenker at de har behov for mer hjelp og støtte fra det offentlige
hjelpeapparatet enn det de får i dag, sier Østerud.
– Dette er også en likestillingssak. Hvorfor aksepterer vi
at det står så dårlig til med arbeidsmarkedstilknytningen? spør hun.
Bruker mye tid på søknader
Studien belyser hvordan kvinnene med funksjonshemmede barn
ofte går ned i stillingsprosent på jobb og får dårligere helse av arbeidet med
å navigere seg rundt i velferdsstaten. Dette påvirker deres mulighet til å
jobbe.
Tidligere forskning viser også at familier med
funksjonshemmede barn bruker i snitt en halv arbeidsuke på å administrere
tjenestene til sitt barn.
– Og det skaper sosiale forskjeller at det er så tungt å
sette seg inn i systemet. De som ikke klarer det, får kanskje ikke den støtten
man trenger, sier Kaja Larsen Østerud.
– Ofte er det avslag og man må søke på nytt, og alt dette
tar mye tid. Det er et virvar av rettigheter og krav som de må sette seg inn i,
og stadig er det møter.
Handler om kommuneøkonomi
Hun forteller at dette har blitt påpekt i mange år, så det
er ikke noe nytt og lite har skjedd.
– Mye handler om kommuneøkonomi. Det er harde prioriteringer
som gjøres i kommunene, og disse kvinnene lider av det.
Forskeren mener at det kanskje burde ha vært noen øremerkede
midler til familiene.
– Kanskje noen tjenester bør bli statlige. For eksempel har
det vært flere diskusjoner om brukerstyrt personlig assistanse bør flyttes fra
kommunen og over til Nav.
Mødrene i studien understreket at det særlig er kampene med
velferdsapparatet som er en påkjenning å stå i over tid. Et mer imøtekommende
hjelpeapparat som bedre ser den enkelte families behov, vil kunne lette
omsorgsarbeidet og gjøre det lettere å stå i jobb.
Referanse:
Kaja Larsen Østerud, Eia Elena Skjønsberg og Elena Albertini Früh: «My child is my job now» – Care, work and careers of
mothers with disabled children in the Norwegian welfare state. Social Science
& Medicine, 2004. Doi.org/10.1016/j.socscimed.2024.117097
Rettelogg 12.09.2024: Denne artikkelen ble i opprinnelig versjon publisert med uttalelser fra en forelder med et barn med funksjonsnedsettelse. Forskning.no har i etterkant av publiseringen blitt gjort oppmerksom på forhold som gjør at vi har valgt å redigere vekk disse uttalelsene og fjerne identifisering av forelder og barn.
Les også disse sakene fra OsloMet:
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER