– Det var på mange måter et eksperiment det Norge gjorde da vi endret rekrutteringen til førstegangstjenesten. Hvilke konsekvenser dette kan ha hatt for utenforskap blant unge menn, vet vi ikke, sier Kjetil Frøyland.

Tidligere hadde unge menn obligatorisk førstegangstjeneste. 

Fra 2015 har det vært verneplikt for kvinner og menn i Norge. Det har gjort at forsvaret i større grad kan velge ut de som er best egnet og motiverte til tjeneste.

– Det var nok mange grunner for å endre måten det ble rekruttert til forsvaret på. Men for en del i gruppen av unge menn som trengte inkludering i arbeidslivet mest, kan omleggingen ha virket uheldig. Den gruppen kommer neppe inn der i dag, sier Frøyland.

Ga unge struktur

– Menn som hadde obligatorisk allmenn verneplikt tidligere, fikk struktur og stramme grenser. De lærte og erfarte masse med relevans for det å mestre og stå i et arbeid, sier Frøyland.

Frøyland har ikke forsket på Forsvaret selv, men mener forsvaret har fungert som en arena for læring og arbeidstrening som nå er borte for noen av dem som kanskje trengte det mest.

– Forsvaret er en rekrutteringsbrønn

– Forsvaret benytter førstegangstjenesten som rekrutteringsbrønn til videre tjeneste. Soldatene blir kjent med en arbeidsgiver og får mulighet til å vise seg frem, sier sjefforsker i Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), Torbjørn Hanson.

Hanson mener at ungdommen i førstegangstjeneste setter pris på at det settes krav til dem.

– Samtidig er personellet nokså strengt selektert, for eksempel på fysikk og helse. Det kan ekskludere mange av dem som kanskje har behov for inkludering, sier han.

Økes antallet inn, vil flere umotiverte tjenestegjøre

Forsker Torbjørn Hanson påpeker at det ikke er enkelt å øke antallet som tas inn til førstegangstjeneste for å forhindre unges utenforskap.

– Hvis antallet inne til tjeneste økes, vil flere umotiverte tjenestegjøre, og trivselen antagelig reduseres, sier han.

Hanson mener soldatene må oppleve tjenesten som meningsfylt.

– Hvis det samtidig er utfordrende å gi meningsfulle oppgaver til en økt soldatmasse, kan tjenesten representere en arena for ekskludering og demotivasjon, sammenlignet med alternativet, altså et sivilt liv. Det sivile livet settes på vent og erstattes med et opplevd meningsløst alternativ, sier han.

Tett oppfølging fungerer

Kjetil Frøyland har forsket på tiltak for å forhindre at unge havner utenfor arbeid og utdanning. Han kan slå fast at denne gruppen er for variert til at en kan snakke om ett tiltak alene som vil fungere for alle. 

– Når kommuner i Norge skal jobbe med utenforskap, så møter de ofte en veldig sammensatt gruppe av unge mennesker. Men typiske tiltak som forskning viser, fungerer for noen av de mest utsatte, handler ofte om individuell tilpasset oppfølging, sier Frøyland.

Frøyland sikter til tiltak som Supported Employment/IPS (Individual Placement and Support). Der får unge skreddersydd og individuell oppfølging.

 Færre ufaglærte jobber gir mer utenforskap

Tidligere var det bedre tilgang på ufaglærte jobber i Norge. Det mener Frøyland kan være noe av grunnen til at utenforskap blant unge øker.

– Tidligere tok industrien inn mange unge uten utdanning. De fikk opplæring og jobber. Så har det senere blitt mye konkurranse fra arbeidskraft fra utlandet ved disse jobbene. Samtidig har teknologiutviklingen gjort at mange av de «enklere» jobbene i dag er borte, sier han.

Oslo kommune og flere andre kommuner finansierer i dag sommerjobber til unge. Det var det ikke like stort behov for slik «subsidiering» fra det offentlige for 30–40 år siden, mener Frøyland. 

Da var nok tilgangen til sommervikariater betalt av arbeidsgiver, større.

– Nå er det vanskeligere å få den første arbeidserfaringen for de unge gjennom blant annet sommerjobber. Noe av grunnen til dette kan også være at det har blitt strengere regler for å få ansatt unge under 18 år, sier han.

Mange arbeidsoppgaver er også automatiserte.

– Det er for eksempel ingen mennesker som tar imot bompenger lenger. Roboter klipper gress. Jeg klippet selv plener i en av mine første sommerjobber da jeg var yngre, forteller Frøyland.

Samtidig mangler bedrifter arbeidskraft

Frøyland peker samtidig på et paradoks ved at mange bedrifter i dag mangler arbeidskraft.

– Store bedrifter mangler lærlinger og fagarbeidere. Dette har ført til at en del arbeidsgivere selv tar ansvar og henter inn arbeidstakere som de lærer opp i sin egen virksomhet, sier Frøyland.

Dette ser han som en positiv trend.

– Kanskje bedriftene kan bidra til å løse noe av mangelen på arbeidskraft ved å inkludere flere av de som i dag ikke deltar i arbeidslivet?

Hvilket ansvar har NAV?

Det er naturlig å tenke at NAV er den instansen i Norge som har ansvaret for å inkludere unge utenfor arbeid og utdanning. Men mange unge trenger tett individuell oppfølging over lang tid.

– Og det har ikke alltid NAV kapasitet til å gi, selv om de i de senere år har innført tiltak som «Supported Employment». Der har jobbspesialister mindre porteføljer og bedre mulighet til å yte tilstrekkelig oppfølging. Men skal arbeidet med inkludering blant de unge lykkes over tid, må også mye av oppfølgingen skje ute i virksomhetene, sier Frøyland.

Han mener det er et stort potensial for å få inkludert mange unge ved at NAV støtter virksomheter i deres arbeid med de unge.

– Både NAV og bedriftene som ansetter unge, trenger kompetanse på inkludering, særlig når det kommer til unge med ekstra utfordringer, sier Frøyland.

Innførte «ungdomslos» i Lindesnes

Frøyland har sammen med kollegaer fulgt et prosjekt i Lindesnes kalt Lindesneslosen. Losen hjelper ungdom bosatt i Lindesnes-regionen som har droppet ut av jobb eller utdanning, eller som står i fare for å gjøre det.

– Losen er en del av elevtjenesten på den videregående skolen i Lindesnes. Losen er på en måte like naturlig å oppsøke som helsesøster, sier Frøyland.

De som jobber som ungdomslos, følger enkeltelever tett, både på skolen, inn i arbeid og i enkelte tilfeller på fritiden.

– De bygger en relasjon til enkeltelever og følger dem opp. Losen hjelper unge som ikke har lykkes i skolen, å mestre og få arbeidserfaring i en bedrift og får oppfølging der.

De som jobber som ungdomslos, har ofte erfaring fra pedagogikk, sosialt arbeid, arbeid med rus eller psykisk helse.

– De elevene som har fått los, har fått ganske mye god hjelp i dette prosjektet. Og selv om ikke alle de unge ble værende i arbeidslivet, fikk de positive erfaringer, arbeidserfaring og en opplevelse av mestring. Det kan de ta med seg videre og øker sjansen for at de ser seg selv som framtidig arbeidstaker.

Referanser:

Kjetil Frøyland: Inclusion of vulnerable youth in school or work – How can individually tailored professional support contribute? Children and Youth Services review,  2024. Doi.org/10.1016/j.childyouth.2024.107790

Kjetil Frøyland: Arbeidsinkludering av utsatt ungdom – hva slags utfordring er det? Tidsskrift for Velferdsforskning, 2020. Doi.org/10.18261/issn.0809-2052-2020-03-03

Artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet

OsloMet – storbyuniversitetet er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra OsloMet:

• 

  Hva skjer når elver får egne rettigheter?

• 

  Mødrene til funksjonshemmede barn jobber redusert, er mer sykmeldt og slutter ofte helt å jobbe

• 

  Slik kan kommuner mestre eldrebølgen, klimakrisen og krisen i barnevernet

• 

  Øyebevegelsene til barna kan avsløre autisme

• 

  Norske barn og unge trives dårligere og dårligere på skolen

• 

  De unge trener mer enn før: – Det høyeste tallet vi har målt på ti år

Les flere saker laget av OsloMet

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER