Kontrollerer politiet etniske minoriteter for mye? Det skulle et pilotprosjekt gi svar på. Nå viser det seg at det ikke ga svar på dette i det hele tatt. Prosjektet har ikke hatt lov til å registrere etnisitet.

Kvittering på kontroll

En kvitteringsordning for politiet i Norge har vært diskutert i mange år. En slik ordning betyr at den som stoppes av politiet, tilbys en kvittering på at det har skjedd.

Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD) og andre interesseorganisasjoner har ønsket et slikt tiltak  lenge.

Bak ønsket ligger en opplevelse av at politiet kontrollerer minoritetsungdom uten gyldig grunn, det som kalles etnisk profilering. Ønsket med kvitteringsordningen har vært å kunne kartlegge om politiet faktisk driver overkontroll av etniske minoriteter.

Pilot i Oslo sentrum

Budsjettforliket mellom regjeringspartiene og SV senhøsten 2021 la grunnlaget for å sette i gang en pilotordning med kvittering for personkontroller som politiet gjennomfører.

Mellom 5. desember 2022 og 3. september 2023 ble kvitteringsordningen gjennomført i Oslo sentrum. Politiet måtte tilby alle de kontrollerte i området en kvittering på at de hadde stoppet dem.

Oslo Economics og By- og regionsforskningsinstituttet NIBR ved OsloMet har nå evaluert prosjektet på oppdrag fra Politidirektoratet. De har gjort en feltstudie av ulike avdelinger i politiet i Oslo. I tillegg har de intervjuet politi og representanter for sivilsamfunnet. Dessuten er dataene som er samlet inn om kvitteringsordningen, analysert.

Evalueringen viser at pilotprosjektet ikke gir svar på de spørsmålene OMOD og andre interesseorganisasjoner har vært mest opptatt av.

Loggførte ikke etnisitet

– Siden loggføring av etnisitet ikke har vært en del av politiets prosjekt, gir dermed prosjektet ikke svar på de spørsmålene organisasjonene særlig har vært opptatt av. Det sier Mariann Stærkebye Leirvik, forskeren ved NIBR som har gjort evalueringen.

Oslo Economics og NIBR påpeker at dersom etnisitet skulle vært inkludert i prosjektet, måtte bestillingen fra Stortinget hatt en annen ordlyd. I likhet med andre offentlige etater har nemlig ikke politiet lov til å registrere etnisitet uten videre.

Ifølge politiregisterloven kan slike opplysninger bare registreres dersom det er strengt nødvendig ut fra formålet med innsamlingen. Men Stortinget ba ikke om at etnisitet skulle registreres.

Stortinget ba bare om en pilotordning i Oslo med en teknisk løsning. Løsningen skulle gi den som kontrolleres, mulighet til å motta en bekreftelse på kontrollen. Politiet hadde dermed ikke rettslig adgang til å føre opp etnisitet som kategori i kvitteringsordningen.

Men at etnisitet ikke har vært en del av datagrunnlaget i ordningen, betyr ikke at utprøvingen av ordningen som sådan er feilslått, sier forskeren.

– Gjennom evalueringen av pilotprosjektet har vi blant annet kunnet undersøke betydningen av en kvitteringsordning for politiets kontrollpraksiser. Vi har også belyst innvirkning opp mot tillit, og da særlig tillit mellom de kontrollerte og politiet, sier Leirvik.

Kan virke stikk motsatt

I evalueringen argumenterer Oslo Economics og NIBR også for at det generelt er noen utfordringer for politiet dersom det skulle ha vært samlet inn informasjon om etnisitet.

Det kan faktisk føre til det motsatte av hensikten. Dersom polititjenestepersonene selv noterer ned oppfatningen sin av den kontrollertes etnisitet, kan det bidra til økt oppmerksomhet rundt de kontrollertes utseende.

Datakvaliteten til et slikt datasett som er basert på gjetninger om etnisitet, vil også være svak.

En annen mulighet kunne være at polititjenestepersonene selv spurte de kontrollerte. Sånn Oslo Economics og NIBR ser det, kan også det virke mot sin hensikt. Det kan forsterke en allerede eksisterende opplevelse av utenforskap hos dem som blir kontrollert.

– Mange unge med minoritetsbakgrunn har erfaringer med rasisme og det å ikke å bli sett som norske eller norske nok. Det å bli spurt om egen eller foreldres bakgrunn, på bakgrunn av hudfarge eller liknende, kan oppleves som nok en bekreftelse på at de ikke får lov til å definere seg som norske, sier Leirvik.

– Dersom politiet forsterker en opplevelse av utenforskap, kan det antakelig bidra til mindre tillit til politiet, og eventuelt også samfunnet mer generelt.

Tilliten har ikke økt

Oslo Economics og NIBR kan ikke utelukke at en kvitteringsordning kan ha en positiv effekt på den generelle tilliten til politiet i befolkningen. Ut fra prøveprosjektet kan de likevel ikke se at kvitteringsordningen har bidratt til å styrke tilliten til politiet.

– Piloten har ikke gjort kommunikasjonen mellom politi og de kontrollerte bedre. I enkelte situasjoner har kvitteringen heller hatt motsatt virkning, sier Leirvik.

Det er for eksempel flere polititjenestepersoner som forteller at konfliktnivået har eskalert når de har gitt tilbud om kvittering.

– Det gjelder særlig i situasjoner der den kontrollerte uttrykker motstand mot å bli kontrollert, sier Leirvik, og legger til:

– Vi finner heller ikke at prosjektet har bidratt til at kontrollene har fremstått som mer eller som mindre legitime og nødvendige for den kontrollerte.

I de kontrollsituasjonene som Leirvik har observert, har de kontrollerte jevnt over fremstått relativt likegyldige til dokumentasjonen de har fått tilbud om.

– Mange forstår ikke vitsen med kvitteringen. En del takker nei, og en del takker ja. Ikke nødvendigvis fordi de selv ser vitsen, men fordi det er politiet som spør, sier Leirvik.

Liten innvirkning på arbeidsmetodene

Oslo Economics og NIBR kan heller ikke se at kvitteringsordningen har ført til vesentlige endringer i politiets arbeidsmetoder.

– Polititjenestepersonene har blitt noe mer bevisste på hvor i lovverket de befinner seg når de stopper folk, men effekten er likevel begrenset, sier Leirvik.

Evalueringen viser også at loggføringen av personkontroller i politiets registre har blitt noe bedre.

– Men selv om politiet har blitt flinkere til å loggføre, er det fremdeles slik at ikke alle kontrollsituasjoner blir loggført, selv under pilotprosjektet, sier Leirvik.

Det er heller ikke slik at ordningen har gjort at polititjenestepersonene er mer eller mindre flinke til å begrunne bakgrunnen for at de kontrollerer noen. De som brukte en forklarende tilnærming før ordningen, gjorde det også under ordningen, og motsatt.

– Dersom en kvitteringsordning er ment å styrke tilliten ved å få politiet til å endre på sin arbeidsmetodikk, tenker vi det er lite hensiktsmessig å innføre en nasjonal kvitteringsordning for personkontroll i politiet, sier Leirvik.

Krever tid og ressurser

Pilotprosjektet har ført til at politiet må bruke mer tid og ressurser på kontrollsituasjonene. Det er den virkningen polititjenestepersonene er mest opptatt av.

– Ressursbruken oppleves som frustrerende fra polititjenestepersonens side, særlig fordi de ikke opplever at kvitteringsordningen gjør kontrollene bedre, sier Leirvik.

Politiet opplever at de må bruke tid på å forklare en ordning istedenfor å gjøre annet politiarbeid.

– Når folk ikke setter pris på tilbudet om en kvittering, oppleves tidsbruken som unødvendig og frustrerende. De opplever også at folk blir redde for at de får en bot. Derfor må de bruke tid på å ufarliggjøre kvitteringen, sier Leirvik.

Heller rutiner for loggføring

Politiet har et register der de kan registrere kontroller. Problemet er at ikke alle typer kontroller faktisk registreres.

– Framfor å innføre en kvitteringsordning og enda et system for loggføring, mener vi derfor det bør lages tydeligere rutiner for hvilke kontroller som skal loggføres, sier Leirvik.

Oslo Economics og NIBR understreker at tydeligere rutiner må følges opp av et systematisk arbeid med bevisstgjøring.

– Det er behov for bevisstgjøring om viktigheten av loggføring og om viktigheten av hvordan politiet fremstår i kontrollsituasjoner. Særlig viktig er det å være bevisst sine valg knyttet til kontroll av etniske minoriteter, sier Leirvik.

Trenger å begrunne bedre

Evalueringen viser også at det er behov for enda mer oppmerksomhet på å begrunne årsaken til kontroll.

– På den måten kan idealet om en forklarende tilnærming etterleves i praksis blant et større flertall politifolk, sier Leirvik.

Det er også behov for økt kompetanse om hvordan gjentatte belastninger med rasisme på andre arenaer påvirker opplevelsen av å bli kontrollert av politiet.

Særlig viktig er jevnlig kompetansebygging i hverdagen.

– En måte å få til det på kan være at ledelsen legger opp til gjentakende og mer kollektiv refleksjon rundt temaer som etnisk profilering, kategorisering og hvordan måter å opptre på kan redusere de kontrollertes opplevelser av kontroller som illegitime, sier Leirvik.

Nytten må være større

Dersom det blir aktuelt å innføre en nasjonal kvitteringsordning for politiet, er Oslo Economics og NIBR tydelige på at nytten ved ordningen må dokumenteres å være større enn kostnadene.

– Grunnlaget for å vurdere det etter det gjennomførte pilotprosjektet, er for smalt, sier Leirvik.

Hun mener myndighetene i så fall bør iverksette et utvidet prøveprosjekt. Det må utformes slik at det er mulig å evaluere hvordan det påvirker den generelle tilliten til politiet, særlig blant minoriteter.

– Vurderinger rundt videre utprøving eller innføring av en kvitteringsordning bør ses opp mot og avvente det arbeidet som gjøres i politiet med å utvikle en app for personkontroller, sier Leirvik.

Referanse:

Oslo Economics og NIBR: Evaluering av pilot med kvitteringsordning ved personkontroll. Oslo Economics, 2023-104.

Artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet

OsloMet – storbyuniversitetet er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra OsloMet:

• 

  Hvordan kan vi begrense tapet av natur når vi bygger vindkraftverk?

• 

  Ikkje alle vil hjelpe sine gamle foreldre. Kvifor?

• 

  Borgerlønn førte ikke til at flere kom i jobb

• 

  Ny rapport: Store endringer i norske ungdommers fritid

• 

  Ny rapport: Nordmenn er mer skeptiske til Russland nå enn for to år siden

• 

  Gatehospitalet i Oslo: – Flere av vennene mine har valgt å dø her

Les flere saker laget av OsloMet

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER