Høsten 2021 ble det startet opp et treårige pilotprosjekt med mangfoldsrådgivere på fem ungdomsskoler i utsatte byområder og ved to steder for voksenopplæring. 

Målet var å nå ut til nye målgrupper. De enten utsettes for eller står i fare for å bli utsatt for negativ sosial kontroll, æresrelatert vold, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse.

Nå er prosjektet evaluert og resultatet samlet i en ny rapport.

Mangfoldsrådgiverne er ansatt hos Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), men utplassert i skolene. Det er litt på samme måte som helsesykepleiere.

Er viktige ressurser på voksenopplæringssentrene

Evalueringen viser at en stor del av mangfoldsrådgivernes tid i voksenopplæringssentrene går med til å hjelpe deltakere med et bredt spekter av problemer.

– Noen av disse problemene er klart innenfor ordningens mandat. Det er eksempel i situasjoner der en person som har inngått ekteskap mer eller mindre under tvang, har kommet til Norge som familiegjenforent. Deretter har vedkommende problemer med å komme seg ut av et voldelig forhold, forteller Aarset.

Forskernes vurdering er at det bidrar til å nå målet om å gi hjelp til utsatte som har problemer med å få tilgang til hjelp på andre arenaer.

De gir imidlertid ikke bare hjelp i saker som er innenfor mandatet for ordningen. De bidrar også på mange andre områder.

Få saker om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse

Omfanget av situasjoner der mangfoldsrådgivere kommer i berøring med tvangsekteskap og kjønnslemlestelse på ungdomsskolene, er svært lite. 

Ifølge forskerne er dette i tråd med forventningene ut fra det vi vet per nå.

I saker der det er snakk om ufrivillig utenlandsopphold, er det ofte skolen selv som avdekker dem.

Forskerne har intervjuet ledere og andre ansatte ved skolene.

– De forteller at disse sakene ville ha blitt håndtert av skolen selv hvis de ikke hadde hatt en mangfoldsrådgiver til stede, sier Aarset.

Uklart hva som menes med negativ sosial kontroll

En av oppgavene til mangfoldsrådgiverne er å gi råd og veiledning til barn og unge utsatt for negativ sosial kontroll. 

Men forskerne fant at både rådgivere og skolene synes det var uklart hva som falt inn under dette begrepet. Det bringer de nå videre til IMDi.

– Negativ sosial kontroll brukes hovedsakelig om restriksjoner fra foreldre som blir oppfattet som for strenge. Men det viser seg å være vanskelig å vite eksakt hvor grensen går mellom akseptabel streng kontroll og for streng kontroll, sier Aarset.

Hun legger til at mangfoldsrådgiverne etterlyser en faglig diskusjon om hva som legges i begrepet og hvordan de skal jobbe med det.

Må bli tydeligere hva rådgiverne skal gjøre

I rapporten anbefaler forskerne også å endre selve mandatet rådgiverne jobber etter. Mandatet bør tilpasses den institusjonen de jobber i og målgruppen de jobber med.

– I ungdomsskolen fungerer rådgiverne i stor grad som en sosialfaglig ansatt som jobber bredt med vanlige ungdomsproblemer. Men her er det behov for fagutvikling i ordningen. Blant annet rundt hvilken rolle mangfoldsrådgivere skal ha i samarbeid med andre som jobber sosialfaglig i skolen.

I voksenopplæringen er det annerledes. Der finnes det ikke andre sosialfaglige kollegaer å sparre med. Rådgiverne kan dermed fort få en rolle som elevenes kanskje eneste kontaktpunkt til offentlige tjenester.

– Mange av brukerne i voksenopplæringen er gjerne nyankomne og har sammensatte utfordringer. For eksempel kan de trenge hjelp til å orientere seg i Norge og til å komme i kontakt med hjelpetjenester.

Siden rådgivernes arbeidshverdag er svært ulik avhengig av hvor de jobber, anbefaler forskerne at dette gjøres tydeligere. 

De foreslår at hovedmandatet til rådgiverne i ungdomsskolen omformuleres til et «bredt og sosialt forebyggingsarbeid». I tillegg bør det fokuseres mer på foreldre. 

Men i voksenopplæringen anbefaler de at mandatet i større grad reflekterer mangelen på annen sosialfaglig rådgivning.

Løft fram forebygging

Et siste og like viktig poeng fra forskerne er det de beskriver som «usynliggjøring av mangfoldsrådgivernes brede og sammensatte arbeid».

– I offentligheten blir ordningen i all hovedsak presentert gjennom rapportering av tall på saker som mangfoldsrådgivere har vært involvert i, forteller Aarset.

De skal registrere henvendelser fra eller på vegne av enkeltpersoner som «saker» i et registreringsverktøy som IMDi har utviklet. Negativ sosial kontroll var den klart største sakskategorien i 2023.

– Vår evaluering viser at sakene som registreres, utgjør en relativt liten del av rådgivernes totale arbeid, sier Aarset. 

Hun forteller at det også er uklart i rapporteringene hva som utgjør en «sak» og hva rådgivernes bidrag har vært.

Forskerne anbefaler derfor at de faktiske arbeidsoppgavene som rådgiverne utfører, blir tydeligere i rapporteringen. Videre at det forebyggende arbeidet utvikles videre og løftes bedre fram i offentligheten.

Referanser:

Monica Five Aarset mfl.: Mangfoldsrådgivere i ungdomsskoler og voksenopplæringssentre. Kort oppsummert 1/24, 2024.

Monica Five Aarset mfl.: Mangfoldsrådgivere i ungdomsskoler og voksenopplæringssentre. Fungerer det etter hensikten? NOVA Rapport 8/24, 2024.

Artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet

OsloMet – storbyuniversitetet er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra OsloMet:

• 

  Er det greitt at legen overtalar pasienten til å velje ei bestemt behandling?

• 

  Husarbeidet vårt er i endring. Særlig én type gjør vi stadig mer av

• 

  Utdanningsreformene i Ukraina styrker demokratiet, til tross for krigen

• 

  Fremtiden er teknologisk. Tror vi

• 

  – Norske sports­journalister har blitt mer kritiske

• 

  Mer miljøvennlig betong gir store utslippskutt

Les flere saker laget av OsloMet

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER