Denne artikkelen er produsert og finansiert av Nordlandsforskning - les mer.
Prosjektet for ungdom kom skjevt ut fra starten.
(Illustrasjonsfoto: Tim Gouw/Unsplash)
Tilbud for ungdom havarerte fordi de ansvarlige var for opptatt av egne interesser
– Kommunen og brukerorganisasjonene brukte mye energi og ressurser på å pleie sine interesser framfor ungdommenes, sier forsker Esben Olesen.
Både myndigheter, praksisfelt og forskere er enige om at likeverdig og gjensidig samarbeid mellom det offentlige og ulike grupper i sivilsamfunnet vil forbedre tjenestene som leveres til befolkningen.
Men hva skjer når samarbeidet ikke fungerer? En ny rapport fra Nordlandsforskning har undersøkt et slikt tilfelle.
To brukerorganisasjoner og en kommune skulle samarbeide om tjenesten «Ungdomsrom», et lavterskeltilbud der unge som sliter med blant annet rus og psykiske problemer kan snakke med fagfolk, erfaringskonsulenter og frivillige.
Det gikk ikke så bra.
– Kommunen og brukerorganisasjonene klarte ikke å bli enige om hva som er legitim brukermedvirkning, sier seniorforsker Esben Olesen ved Nordlandsforsking og forfatter av rapporten.
Ulik forståelse
Prosjektet med Ungdomsrom kom skjevt ut fra starten. Kommunen fikk innvilget støtte til prosjektet, mens brukerorganisasjonene fikk avslag på sine søknader.
– Kommunen fikk i stor grad kontrollen over midler og ressurser og kunne bestemme målet med tjenestetilbudet, sier Olesen.
Brukerorganisasjonene fikk sitte i styringsgruppen, men opplevde å være med på kommunens premisser. Grunnleggende forskjeller i forståelsen av viktige spørsmål ble ikke diskutert.
– Det ble i liten grad drøftet de ulike partenes forståelse av brukermedvirkning, sier Olesen.
Og nettopp forståelsen av brukermedvirkning skulle bli skjebnesvanger for samarbeidet.
Interessekonflikt og uenighet
Kommunen ansatte folk med brukererfaring som såkalte erfaringskonsulenter. Ved å involvere disse i arbeidet med Ungdomsrom, mente kommunen at kravet til brukermedvirkning var oppfylt.
Brukerorganisasjonene var ikke enig.
– De mente at kommunen bare hadde satt en bruker inn i et byråkratisk system, som vedkommende måtte være lojal mot. De mente at kommunen var blind for at brukerne faktisk kunne ha andre interesser enn kommunen, sier Olesen.
– Kommunen mente på sin side at brukerorganisasjonene ikke trengtes. Kommunen argumenterte med at de gjennom sitt tjenestetilbud møtte brukerne daglig og kjente dem mye bedre enn organisasjonene, som bare drev lobbyisme fra kontorene sine.
Så hvem hadde rett?
Kamp om kontroll
Sett fra kommunens ståsted gav ansettelsen av erfaringskonsulentene mening.
– Hvorfor skulle de involvere organisasjonene og få masse byråkratiske problemer? Kommunen kunne jo bare ansette noen selv og definere hvilke oppgaver vedkommende skulle ha, sier Olesen.
– Kommunen fikk beholde alle ressursene, definisjonsretten av brukermedvirkning og all kontroll ved å velge denne løsningen.
Brukerorganisasjonene mente altså at en bruker ansatt av kommunen, ikke lenger representerte brukerne.
– Bare brukerorganisasjonene kunne ivareta brukerne på riktig måte, ifølge brukerorganisasjonene, sier Olesen.
Brukerne taper
Olesen sier at det ikke finnes noe klart svar på dette dilemmaet. Hvem som har rett, kommer an på øyet som ser og hvilke definisjoner som legges til grunn.
Men syndebukken er først og fremst dårlig planlegging.
– Grunnen til at samarbeidet ikke fungerte, var at partene aldri satte seg ned og planla hvilke roller kommunen og brukerorganisasjonene skulle ha og hvordan brukermedvirkning skulle forstås og brukes, sier forskeren.
Det som skulle være et samarbeid, ble til en kamp mellom to parter om makt til å definere tjenestetilbudet. Kommunen vant denne kampen, og brukerorganisasjonene tapte.
– Den største taperen ble til syvende og sist brukerne, som forsvant i konflikten om innflytelse, sier Olesen.
– Kommunen og brukerorganisasjonene brukte mye energi og ressurser på å pleie sine interesser, energi og ressurser som kunne være kommet unge som trenger en å snakke med til gode.
Referanse:
Esben Søndergaard Bruun Olesen: Samarbeid og konflikt mellom brukerorganisasjoner og kommunal sektor. Nordlandsforskning rapport, 2021.
Fikk du med deg disse artiklene fra Nordlandsforskning?
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
