– Når du forsker på organisasjonskultur i
mektige organisasjoner, kommer du tett på makta. Både den institusjonelle og
menneskene som forvalter makta. Det er faglig viktig, men innimellom personlig
ganske krevende, sier Tone Danielsen. Hun er forsker og antropolog ved Institutt for ledelse og organisasjon
på Høyskolen Kristiania.
Antropologen har kommet tett på Nicolai Tangen. Det er han som styrer
Oljefondet (NBIM). Dette er verdens største nasjonale fond, et fond som eier nesten to prosent av alle børsnoterte selskaper i verden.
Åpent ut på LinkedIn
Da Tangen la ut Danielsens interne rapport fra et års feltarbeid på innsiden av fondet åpent på LinkedIn, tok folk fra hele verden bølgen. Kommentarene haglet. Flere foreslo at også andre virksomheter burde invitere akkurat en antropolog inn for å studere organisasjonen.
Hvorfor?
– Fordi en antropolog gir svar på spørsmål du ikke visste du hadde, sier Danielsen.
Styrken i faget ligger nettopp i at man bygger kunnskap og forståelse over tid og gjennom tillit. En antropolog deltar, observerer og lytter. Hen kan krysskoble og sette i kontekst. Satt på spissen: Hvis man bare ønsker svar på det man selv lurer på, kan man sende et spørreskjema. Det er både enklere og billigere.
Det antropologiske feltarbeidet gir derimot en mye dypere innsikt. Du ser sammenhenger, oppdager mønstre og kan peke ut det usagte.
Å se med nye øyne
– På et feltarbeid er jeg helt åpen og lytter
til det folk forteller, sier Danielsen.
Hun forteller at å bygge tillit og respekt tar tid. En antropolog er
trent i å få informasjon og gode historier.
– Tilbringer du tre dager i en
virksomhet, får du vite hva som står i strategidokumentene. Hvis du er der et
år eller to, vil du merke at det noen ganger er ganske langt mellom det folk sier,
det de gjør – og det de sier at de gjør.
Å finne slike mønstre er en av basiskunnskapene
for en antropolog. Som en fremmed ser du et samfunn eller en organisasjon med
andre øyne enn de som har vært der lenge.
Du har kanskje reist til et annet
land og lurt på hvorfor folk gjør akkurat slik eller sånn. Eller du har byttet
jobb og oppdaget at humoren er annerledes enn der du jobbet før.
– Du må være der
Dette
utenfra-blikket kan en antropolog benytte i forskningen sin enten de studerer stammer i Brasil eller bedriftskultur på Bankplassen. Du blir en «insider-outsider»,
en som har et ben i hver leir: Antropologen inntar forskningsobjektenes
perspektiv, men glemmer aldri at hun er forsker.
Dermed oppstår refleksjoner som
du kanskje ikke har tilgang til hvis du ser et felt kun utenfra eller innenfra.
– Hva er kulturen? Hva tar folk her
for gitt? Hvordan tenker man karriere i denne organisasjonen? Hva regnes som
viktig? Hva er statussymbolene? Hvordan tenker man lederskap? Hva gir cred?
– Sånt henger ikke på en liste på veggen, sier Danielsen. Du må være der. Drikke mye kaffe
med mange forskjellige mennesker. I starten av et feltarbeid er det umulig å
sove. Man er full av inntrykk og kaffe.
På innsiden av Forsvaret
Hele sin forskerkarriere har Tone
Danielsen viet til å studere makt. Finansmakt og forsvarsmakt. Hun har tilbragt en kvinnsalder på innsiden av
Forsvaret.
Da hun ble
ansatt der, var hun den eneste antropologen. Hun har jobbet med alle
forsvarsgrenene, på alle nivåer og skrev en doktoravhandling om Marinejegerkommandoen.
Jobben gikk ut på å gjøre som dem.
Hun bodde med marinejegere i ukevis i
containere på øvelser, var med når de trente, hoppet i fallskjerm og hadde
klatretrening i Lofoten. Hun var også med når de skrev reiseregning eller vasket ned bygget.
Hun
var sammen med dem i hverdagen, men også når de sørget over falne kamerater.
Du blir en del av flokken
– Uansett hvor du gjør feltarbeid, så er
målet at du blir en del av flokken, at du kommer på innsiden.
Og på innsiden av Forsvaret så hun blant
annet at marinejegere har en utpreget omsorgsevne. Det skulle man kanskje ikke
tro når man hører om den tøffe tonen og den strenge disiplinen. Omsorg står sjelden
som et punkt i en strategiplan.
– Mange av våre soldater trener hver dag
på grensen av det som er menneskelig mulig. Det skjer uhell, folk dør. Hver dag
du er på jobb i internasjonale operasjoner, er det noen som prøver å ta livet
av deg. Forsvaret er en organisasjon som kun driver med kriser. De er helt
avhengige av å ha et enormt sterkt samhold. Og de må evne å vise omsorg.
Danielsen startet ved Stabsskolen, var i
Forsvarsdepartementet og til slutt på Forsvarets Forskningsinstitutt. Hun har
også skrevet om hvordan veteraner fra spesialstyrkene er entreprenører som har
bygget opp nye arbeidsplasser.
Nå skal hun forske på urfolks plass innen
militærmakten. Nylig kom hun tilbake fra et lengre opphold i Australia og
New Zealand.
Synlig makt på New Zealand
– Kan du se for deg at en forsvarssjef i
Norge poserer med samiske symboler på offisielle portretter?
Danielsens spørsmål er retorisk.
Hun la
merke til at på New Zealand var en tidligere forsvarssjef avbildet i generalsuniform,
men med māori-kniv. Den er symbolet på at han er en maorisk «chief» i tillegg til
stillingen i det newzealandske forsvaret.
Urbefolkningen maori på New Zealand
har en helt annen posisjon i samfunnet enn aboriginene i Australia. Landet er tydelig stolt av urbefolkningen sin. Mens maorienes
haka-kultur vises frem av landslaget i forbindelse med en kamp under OL
eller i Verdenscupen, er
aboriginene frarøvet mye gjennom to hundre år: kultur, språk, barna sine, rettigheter.
Mange lever i ekstrem fattigdom med helseplager, rus, rasisme og manglende
skolegang.
Etter å ha sett noen av de miserable forholdene og lyttet til tragiske historier i Australia, knakk hun sammen i gråt. Allikevel skal hun tilbake og forske.
Et eget program for aboriginer
– En lokal antropolog og jeg gjør nå en liten studie på hvordan aboriginenes kunnskap brukes i det australske forsvaret. Hvilken plass minoriteten har i en slik maktinstitusjon.
Gjennom et eget program for urbefolkningen rekrutteres unge voksne som får opplæring i fem måneder før en eventuell karriere i det australske forsvaret.
Hvilken makt og hvilken posisjon noen har
i et samfunn eller i en organisasjon, kan blant annet komme til syne gjennom fysiske
symboler som māori-kniven.
Eller gjennom hvilken stemme de har. Om de blir lyttet til.
– Jeg har ikke jobbet med urfolk. Men fra
Norge vet vi at det hjelper med kvotering av samer inn på studier. De lærte seg
maktas språk slik at de selv kan forhandle om rettigheter.
Forskere må balansere
Feltarbeidet hennes er finansiert av australske
myndigheter. Vil rapporten bli sannferdig når hun vet at den skal overleveres de
mektige hvite i Australia?
– Ja, tja, det er som alle rapporter og
artikler. Som akademikere må vi balansere, fortelle om både det positive og det
negative. Førsteinntrykket mitt er at dette er et av kursene som funker for
aboriginene. Kompetansen de får, er noe de uansett trenger, sier hun.
Hun forteller videre at aboriginerungdommene
har kunnskap og erfaring som er nyttig for militærmakten. De rekrutteres fra ulike
steder i Australia og har vokst opp i områder med hai, krokodiller eller
slanger. De kan dette med å overleve.
– I Forsvaret kan de få en stolthet knyttet
til det å være aboriginer.
Gir dypere kunnskap
Maktas språk har blitt Tone Danielsens
ekspertise. Kan rapporten om urfolk vekke like stor entusiasme og like mange
heiarop som rapporten fra Oljefondet?
Det som er sikkert, er at antropologien
har metoder som gir andre, mer komplekse og mer helhetlig svar som mange typer
organisasjoner og samfunn kan ha nytte av.
Faget kan for eksempel gi større kunnskap og
bevissthet om egen kultur. En dypere forståelse for hvordan makt er fordelt,
hvorfor og hvordan man eventuelt kan endre på eksisterende kultur og strukturer.
– I en tid med store endringer vil
toppledere gjerne se resultater raskt. Folk er ikke som tall i et Excel-ark eller
modeller i et strategidokument. Kultur tar tid å endre.
Dypere
kunnskap om egen organisasjon og utdanning av toppledere hjelper, sier Danielsen.
Hva er antropologisk feltarbeid?
Noe av det som skiller sosialantropologi
fra de andre samfunnsvitenskapene, er feltarbeidet. En grunnleggende og særlig
viktig metode i faget er deltagende observasjon, som anses som den viktigste
kilden til kunnskap. Ved å leve sammen med og aktivt delta i
forskningsobjektenes hverdag, får du med deg små og store hendelser. I tillegg
snakker du med folk i uformelle settinger, slik at du får dybdekunnskap og
innsikt i årsaker og sammenhenger som du ellers ikke ville fått.
Referanser:
Tone Danielsen: Making Warriors in a Global Era – An
Ethnographic study of the Norwegian Naval Special Operations Commando. Lexington Books/ The Rowman &
Littlefield Publishing Group, Maryland/London, 2018.
Tone Danielsen: Militære veteraner som
entreprenører. Norsk antropologisk tidsskrift, 2023.
Erin Blakemore: Aboriginal Australians. National Geographic, 2023.
