tag

Britiske bønder lærer å droppe pløying av hverandre

De oppfordrer hverandre på sosiale medier til å la åkeren være mest mulig i fred.

– Kven som blir med i ein demonstrasjon, er ikkje tilfeldig

Unge og svarte demonstrerer mot rasisme i USA, medan europeiske demonstrantar er frå eit breiare lag av folket, trur forskar. Om det stemmer, er det ikkje tilfeldig.

– Korona-bråstoppen kan gjøre oss mer solidariske

Podcast: – Pandemien ga oss en pustepause. Det kan føre til at Norge blir et mer bærekraftig og solidarisk samfunn og til at vi får en større nærhet til hverandre, mener Thomas Hylland Eriksen.

UTVALGTE STILLINGER:

Koronapandemien tydeliggjør verdien av festivaler, ifølge forskere

Savner du Roskilde-festivalen? Ikke så rart, for det er en «ikonisk sommerfeiring» – en øy i hverdagen.

Må vi vinke farvel til håndtrykket?

I vikingtiden og utover middelalderen var håndtrykket en ubrytelig forsegling av avtaler. Håndtrykket er satt under press av epidemier flere ganger. Vil det overleve denne?

På disse arbeidsplassene trives de ansatte og slutter ikke

Forskere har undersøkt hvilket klima på arbeidsplassen som gjør at folk ønsker å bli i jobben sin.

Verden med virus: Påvirker livskvaliteten

– Livskvaliteten i Norge er allerede skeivfordelt. Og de marginaliserte gruppene kommer til å vokse i kjølvannet av koronapandemien, sier Ragnhild Bang Nes. Hun har forska på hva det er som gjør oss lykkelige.

Verden med virus: – Minner oss om hvor lite kontroll vi har

– Koronaviruset er et vindu som gjør det mulig å se alternative måter å organisere samfunnet vårt, sier Thomas Hylland Eriksen. Professoren i sosialantropologi har forska på kriser i en overoppheta verden.

Plutselig sto forskeren med en pose klær i hånda. Han visste at det var ulovlig

Norske Ståle Wig måtte velge hvilken side av loven han sto på da han forsket på Cuba. Når forskere følger mennesker tett, kan de havne i etiske dilemmaer.

Kubanere som jobber for seg selv får stadig besøk av politiet

Økonomiske endringer på Cuba skjer på kommunistisk vis. Myndighetene vil ikke at den private sektoren skal vokse for mye.

Forskere sikrer bevis på skadelig elektronisk avfall

Forskningsprosjektet AnthroTox samler krefter fra natur- og samfunnsvitenskap for å kartlegge skadevirkningene av elektronisk avfall på miljø og helse.

Urfolk under press i Canada

Ny rapport hevder det foregår et folkemord på urfolk i Canada. Sosialantropolog Lena Gross har undersøkt mekanismene bak volden.

Thomas Hylland Eriksen får Akademikerprisen

Sosialantropologen og samfunnsdebattanten Thomas Hylland Eriksen får Akademikerprisen for sin forskning og kunnskapsformidling.

Hvorfor er spansk spekeskinke så svinedyr?

Reklamen viser svarte iberiske griser som gomler eikenøtter under en idyllisk treklynge i et solfylt landskap. Nå vil forskere undersøke hvordan denne spanske grisen skapte en hel industri.

– Ta med en klassens klovn til Mars, anbefaler forsker

Antropolog mener NASA bør lære av Roald Amundsens ekspedisjon til Sydpolen.

Er mat den nye religionen?

Dietter med strenge kostregler er blitt en erstatning for religion i sekulariserte land, mener to svenske forskere. Norsk forsker ser at mange nå forsøker å rense kropp og sjel gjennom å følge mirakeldietter.

Indias fattige får ikke lovfestet hjelp om de ikke har fast adresse

Fattige indere har rett på matrasjoner, men uten adresse får de ikke rasjoneringskort, viser en ny norsk mastergrad.

– Større ulikheter blant folk er den største trusselen mot fellesskapet

Å jakte på tilhørighet er en iboende menneskelig egenskap, mener professor. De som havner utenfor majoriteten, kan ofte finne tilhørighet i destruktive fellesskap.

Urbane kafégjester oppfører seg i tråd med forfedrenes levebrød

En stollek på kinesiske kafeer bekrefter forskernes mistanke om kulturelle forskjeller mellom det risdominerte sør og hveteområdene i nord.

Raske endringer skaper avmakt verden over

Det oppstår identietskriser som ikke handler om etnisitet, nasjon eller religion, men som handler om at folk ikke kjenner igjen sine egne hjemsteder, ifølge Thomas Hylland Eriksen.

Born blei kristna for å redde stillehavsøy frå moralsk krise

Frykta for trolldom og hekseri blei eit så stort problem at born blei sett til å starte ein kristen vekking. Så skjedde to drap på øya.

Bandt barnas hoder for å forme skallene

I fortidas Peru valgte noen foreldre å gi barna en avlang skalle.

Indiske kvinner var livredde for å bli avslørt som surrogater

– Jeg måtte være veldig skjerpa og hele tiden spørre meg om jeg satte noen av de jeg intervjuet i fare, forteller forsker.

Mobbet og seksuelt trakassert på forskeroppdrag

Hva skjer med karrieren når forskeren blir plaget av kollegaer?

Lager egen Eilert Sundt-app

Hva hadde den 200 år gamle samfunnsforskeren Eilert Sundt sagt hvis han fikk vite at han får sin egen app?

Medisinene som ikke holdt det de lovet

Medisinene fikk navnet sykdomsmodifiserende fordi de skulle bremse selve sykdommen. Men det gjorde ikke de første medisinene mot leddgikt. Flere hadde derimot farlige bivirkninger. Hvorfor fikk pasientene dem likevel?

Kommentar: Du skal ikke spise din neste

Store forskjeller i Oslo-ungdoms levekår

Ungdom som bor best, bruker oftere narkotika enn de som bor trangt i utleieleiligheter.

Ungdom blir jaget rundt i eget nabolag

Unge på Tøyen i Oslo savner steder å være utendørs der de bor. Det er kamp om plassen i et trangt byrom og de havner i konflikt med naboene. Men ungdommene er også flinke til å finne fristeder i nærmiljøet.

Spør en forsker: Hvorfor snakker de så kleint i norske filmer?

De fleste av oss har nok opplevd at dialogen i en norsk film føles i overkant teatralsk og lite troverdig. Er det sånn, eller er det bare noe vi innbiller oss?

Podcast: Hvordan kan antropologer hjelpe i krig?

Hvordan vi kan forstå moderne kriger og kanskje unngå dem i framtida? En av verdens mest kjente krigsantropologer David Kilcullen tar for seg dette i podkasten Ugradert.

MC-klubber bruker jussen til å beskytte merkevaren

Motorsykkelklubber som Hells Angels og Bandidos er blant de tøffeste i verden til å beskytte varemerket og opphavsretten. – De ser på merkene som hellige, sier sosialantropolog.

Hytteforskere søker hytter

Du som er hytteeier kan bli med på forskning når biografien om norske hytter for første gang skal skrives.

Slik klarer vi oss gjennom vinteren

En amerikansk doktorgradsstudent mener å ha funnet forklaringen på hvorfor nordmenn er så lite vinterdeprimerte: Vi vet hvordan vi skal hygge oss.

Livet forandrer seg når folk får strøm

De neste 15 årene vil 1,3 milliarder mennesker få tilgang til elektrisk strøm for første gang. Hva skjer med et samfunn som får elektrisitet?

Stilner angsten med bibelvers i nord

Psykisk syke i Nord-Norge går til både den lokale helbrederen og psykolog. Men mange tør ikke å fortelle psykologen sin at de tror på helbredelse. De er redde for å bli stemplet som enda sykere enn de er.

Kyssing er uvanlig i de fleste kulturer

Sjekk hvor i verden kyssing er mest og minst utbredt.

Er lakseoppdrett dyremishandling eller løsning på verdens matproblem?

– Med begrensede ressurser i fremtiden må vi kanskje velge om vi skal satse på kylling, svin, ku eller laks, sier sosialantropolog som har gjort feltarbeid blant oppdrettslaksen.

Jaktar på viking-DNA i Normandie

Forskarar vil kartlegge viking- kolonisering ved hjelp av DNA.

Førhistoriske skjelett avslører kvar europearane kjem frå

– Dette kjem til å endre måten vi ser på europeisk historie, seier norsk arkeolog.

Korndyrking ga staten kontroll

Når oldtidsstatene satset på korn i stedet for andre matplanter, var det fordi det ga bedre kontroll og mulighet til å innkreve skatter, hevder James Scott.

Mine fagbokfavoritter: Hjelp ble til uhjelp i flyktningleirene

De dro ut for å beskytte menneskerettighetene, men endte opp med å støtte den ugandiske staten som hadde internert flyktningene. Godt skildret i skarp bok, mener jurist Maja Janmyr.

Kronikk: Hvordan stopper vi ekstremisme og terrorisme?

Ytre høyre og islamske ekstremister trenger hverandre for å føle seg viktige. Dessuten er de forbløffende like.

Hvorfor blir noen krenket?

Muslimer føler seg krenket når profeten blir karikert. Men hva vil det egentlig si å bli krenket? Hvorfor kan det være vanskelig å forstå? Vi har bedt åtte forskere om en oppklaring.

Vestlige ebola-hjelpere vekker historiske mareritt

Hvis ikke internasjonale hjelpeorganisasjoner klarer å etablere et tillitsforhold til den ebola-rammede befolkningen i Vest-Afrika, kan overtro og ryktespredning ta overhånd, frykter sosialantropolog.

Kaotisk stue eller perfekt orden i lekeskuffen

Marcel lever fint med litt rot i vinkjelleren, mens Beatrice blir stresset hvis sønnen putter Playmobil og dinosaurer i samme lekekasse. Hvem har det best? En fransk studie gir svar.

Unge somaliske jenter vil ha moderne omskjæring

Stadig færre kvinner i Somalia støtter tradisjonell omskjæring og vil heller ta i bruk en variant som oppfattes som mildere. Spørsmålet er om det egentlig bare handler om en endring av begrepsbruken, og ikke i praksis, sier forsker.

Spiller seg til bedre engelsk

De som bruker mye tid på dataspill, får med seg bedre engelsk ordforråd på kjøpet.

Marinejegere er mer enn øksekastere

Marinejegere må være lagspillere og snakke godt sammen. Om kommunikasjonen ikke flyter, kan det ta liv.

Drøymde om fridom - enda i tortur og tragedie

På landsbygda sør i Chile freista ei gruppe tyske emigrantar å skapa sitt eige samfunn etter andre verdskrigen. Det gjekk frykteleg gale.

Filmer seg ut av ungdomsproblemer

Tradisjonelle samtaler med helsepersonell fungerer ofte dårlig for å få ungdom til å snakke om problemene sine. Gi dem heller et filmkamera, råder forskere.

Feilslåtte kampanjer mot omskjæring

Tross flere tiår med kampanjer, er det fortsatt bred støtte for kvinnelig omskjæring i land som Somalia og Etiopia. Somaliere i Norge kan være viktige pådrivere for endring, mener forsker.

Magi får fart på kreativiteten i Snøhetta

Arkitektene i Snøhetta lar seg bevisst forføre av teknologi og opprinnelsesmyter for å bli mer kreative. Dette kan flere bedrifter lære av, mener antropolog.

Klimaet tok knekken på ursivilisasjonen

Induskulturen var blant de eldste i verden før den brått forsvant for 4100 år siden. Nå mener arkeologer å ha funnet svaret på hvorfor sivilisasjonen gikk til grunne.

Dialekta som forsvant

Redaktøren har ordet: Merrasig, hinketakke og mellom. Det var de tre dialektordene som overlevde et møte med Norsk Ordbok.

Danskene er fornøyde med seg selv

Hver tredje danske mener verden ville vært bedre om folk i andre land var som dem. Én av fem nordmenn og svensker mener det samme.

Glede driver klimaentusiaster

Deltakere i lokale bevegelser som jobber for mer bærekraftige og klimavennlige samfunn, er først og fremst drevet av glede – ikke av plikt.

Deilig å være nederlandsk i Norge

Det er deilig å være nederlandsk innflytter i Norge. I alle fall for dem som får tak i et småbruk og i tillegg knekker dugnadskoden.

Vi lyver mer på ettermiddagen

Sivilisasjon defineres i møte med andre kulturer

Det er først i møte med andre kulturer man blir nødt til å sette en merkelapp på sin egen kultur og sine egne tradisjoner.

Kommentar: Det primitive livet på godt og vondt

Fram til for rundt 5500 år siden levde alle mennesker i stammer eller familiegrupper og slik hadde de levd i titusener av år. Noe burde de ha fått riktig på alle disse årene, skriver Erik Tunstad i anmeldelsen av boken Verden fram til i går.

Nett-TV: Regnmakerne

Et hemmelig regnrituale er i ferd med å dø ut. Antropologene Frode Storaas og Knut Christian Myhre drar til Tanzania for å prøve å sikre seg filmopptak av dette.

Multimedia: Den ukjente norske oppdageren

VIDEO og PODCAST: Carl Lumholtz reiste alene ut blant Mexicos urfolk på slutten av 1800-tallet. I Norge er han glemt.

Mener høyde over havet påvirker språket

Multimedia: Sunne kolonihager og kortreist mat

Kolonihager er blitt trendy, og kortreist mat er ikke alltid bedre for miljøet.

Her er større føtter mest sexy

Små, nette kvinneføtter oppfattes gjerne som mer attraktivt i vesten. Spør du en fyr nord på Sumatra i Indonesia vil han sannsynligvis bare le av det.

Moderne arbeidsplasser fungerer som stammesamfunn

Moderne samarbeid på byggeplasser styres ikke bare av planer, tegninger og tabeller. Problemer og uoverensstemmelser blir løst etter samme uskrevne regler som stammesamfunn bruker til å skape harmoni.

Kronikk: 17. mai som nasjonal dugnad

Arrangementene på 17. mai er gratis og gjennomføres med minimal statlig og kommunal støtte. Hvordan er dette mulig?

Våpen av forsvunne haier

Våpen laget av haitenner forteller om endringer i økosystemet ved øygruppe i Stillehavet.

Latterligjorte myke menn

De var få, de var modige, de ville bryte med tradisjonelle maskuline idealer. Og de ble straks gjenstand for latter.

Gravkeramikk sier mer om liv enn om død

I østnorske graver fra romertiden er det funnet hele sett av servise, drikkebegre og leirkar til mat. Det vitner om et nytt syn på døden, der elitens gjestebudskultur tas med inn i det hinsidige.

Fars død verst for ungdommer

Samfunnsvitenskap er også nyttig

Sjimpanser utveksler vennetjenester

Når sjimpansene gjør hverandre tjenester, gjør de det over lang tid. Da går det omtrent i balanse, slik som hos nære menneskevenner.

Fagfolka kritiserer, men bebuarane trivst i drabantbyane

Straks drabantbyane vaks fram, byrja kritikken av dei. I mange drabantbyar set bebuarane stor pris på nettopp det som fagfolka kritiserer.