Annonse

Denne artikkelen er produsert og finansiert av aldring og helse - les mer.

En ny type medisin reduserer plakk i hjernen ved tidlig Alzheimers sykdom.

– Det har skjedd mer på demensfronten de siste 2 årene enn de 20 foregående 

Det sier professor og forskningssjef Geir Selbæk i den aller første episoden av Aldring og helse-podden.

Publisert

Bakteppet for utviklingen på demensfronten er at når antallet eldre i Norge øker framover, så vil også antallet personer med demens bli større.

Mye nytt på diagnostisering og behandling av demens

Men samtidig som at flere får demens fremover, blir nye metoder for å diagnostisere og behandle demenssykdom tilgjengelig.

– Det vil i løpet av kort tid være mulig å stille diagnosen Alzheimers sykdom ved en blodprøve. Behandling som trolig kan påvirke sykdomsprosessen, er godkjent i USA, sier professor og forskningssjef Geir Selbæk i Aldring og helse.

Podcast: Om demensgåten

I den aller første episoden av Aldring og helse-podden kan du blant annet høre om: Har vi nå løst demensgåten, hvorfor er noen rockestjerner evigunge og finnes det egentlig blå soner, steder der folk lever lenger enn andre steder? 

Hør hele episoden her.

Ny medisin mot demens 

I Europa vurderer eksperter en ny medisin mot demens. Det er forventninger om at legemiddelet lecanemab vil bli godkjent for bruk i Europa og Norge i løpet av dette året.

Lecanemab er virkemiddelet i Alzheimer-medisinen med navnet Leqembi. Den ble godkjent i USA i juli 2023. Den har også fått godkjenning i Kina og Japan.

– Det er forventninger om at legemiddelet lecanemab vil bli godkjent for bruk i Europa og Norge i løpet av dette året, sier Geir Selbæk.

– Medisinen har gitt positive resultater ved å redusere plakk i hjernen ved tidlig Alzheimers sykdom, sier Selbæk.

Et gjennombrudd i forskningen 

De nye antistoffene som er oppdaget de senere årene, er vitenskapelig sett et gedigent gjennombrudd. Antistoffer er proteiner i kroppen som binder seg til smittestoffer og bidrar i bekjempelse av infeksjoner.

– Man greier å fjerne fra hjernen det stoffet som har tydeligst sammenheng med Alzheimers sykdom. Det er derfor den første såkalte sykdomsmodifiserende behandlingen. Dette er trolig et stort skritt sammenliknet med de eksisterende medikamentene mot demens. De bare bremser sykdommen med symptomlindrende effekt, sier han.

Porgramleder for Aldring og helse-podden er Petter Hveem.

Medikamentene har trolig best effekt hvis pasientene starter tidlig. Det vil si ved mild demens eller ved mild kognitiv svikt. Det kan være et mulig forstadium til demens.

– Dette vil gjøre at flere etter hvert vil etterspørre en diagnose på et tidligere tidspunkt og med høyere presisjon. Det vil trolig snart være mulig å sette diagnosen med bruk av blodprøve opptil ti år før de første symptomene er tydelig til stede, forteller Selbæk.

Skjær i sjøen

Selv om det nå ser ut til at diagnostikk og behandling av demens vil kunne bli tilgjengelig, så er det noen skjær i sjøen.

Betydningen av behandling med medisiner for den enkelte vet man dessverre ennå for lite om.

– Effekten på symptomer har så langt vært nokså liten. Ikke særlig større enn det man ser ved de medisinene for demens som allerede finnes. Det er dessverre også bivirkninger ved bruk av medisinen, sier professoren. 

Han forteller at den mest fryktede bivirkningen er hjerneblødning. Det kan være knyttet til hjerneødem og mikroblødninger som noen utvikler når de bruker medisinen, sier Selbæk.

– Fremover vil det også handle om hvordan vi bruker ressursene og hvordan vi håndterer demens i helse- og omsorgstjenestene.

Hør hele episoden av Aldring og helse-podden her:

Fra innspillingen av denne episoden i stua til Geir Selbæk (til venstre) med programleder Petter Hveem (til høyre) og lydmann Erlend Kirkevold (i midten).

Om Aldring og helse-podden

Aldring og helse-podden kommer hver andre onsdag i måneden der du pleier å høre på podkast. Professor Geir Selbæk er fast bidragsyter. Petter Hveem er programleder, Erlend Kirkevold er lydmann/tekniker og Lars Bull er produsent. Aldring og helse-podden lages av redaksjonen i Aldring og helse.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER

Powered by Labrador CMS