Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Stavanger - les mer.
Aldersvennlige samfunn handler ikke bare om helsetjenestene, men også utearealer og offentlig transport.(Foto: Joyce Huis / Unsplash)
Slik ønsker de eldre selv at hjemmetjenestene skal være
De får besøk av forskjellige hjelpere hele tiden, og de vet ikke når de kommer. Dette skaper usikkerhet og utrygghet hos eldre som mottar hjemmetjenester.
En stadig større andel av befolkningen blir eldre. I 2050
vil én av fem nordmenn være over 70 år, ifølge
SSB.
Ikke glad i «eldrebølge»
«Eldrebølge» er ikke noe hyggelig begrep.
– Det kan oppleves som stigmatiserende for de det gjelder. Det høres ut som om du som er 67 år eller eldre, er et samfunnsproblem.
Det sier Christophe Eward Kattouw, forsker ved Universitetet i Stavanger.
Han mener at vi i stedet bør utvikle aldersvennlige samfunn som er basert på de eldres behov. Det inkluderer ikke bare helsetjenestene, men også utearealer og offentlig transport.
Hjemmetjenestene for kritikk for å tenke på oppgaver, ikke personer. Christophe Eward Kattouw undersøker hvordan tjenestene kan bli bedre.(Foto: UiS)
Kattouw mener at disse tingene bør utvikles i en sammenheng:
– Med det mener vi at flere sektorer og tjenester må involveres for at eldre skal kunne leve aktive og meningsfulle liv og få muligheter til å delta i samfunnet. På grunn av samspillet mellom disse ulike aktørene snakker vi heller om et tjenesteøkosystem for hjemmeboende over 67 år, forklarer forskeren.
Det er imidlertid lite kunnskap om hva som er viktig for denne gruppen. Det mangler også kunnskap om hva pårørende mener om dette. Det samme gjelder ansatte og ledere i hjemmetjenestene.
– Vi må forstå hvordan det foretrukne økosystemet samsvarer med dagens tjenester for å kunne forbedringer, legger han til.
Ønsker å klare seg selv hjemme lengst
mulig
Dagens hjemmetjenester får kritikk for å være orienterte mot oppgaver, ikke personer. Det har skapt ønske om
endring. Kattouw undersøker hvordan hjemmetjenestene
kan forbedres.
– I stedet for å starte studien med en
vurdering av dagens tjenester lot vi en gruppe delta i individuelle og gruppeintervjuer. Gruppen på 57 personer besto av
både hjemmeboende over 67 år, pårørende og ansatte og ledere i hjemmetjenester. De fikk lov til å drømme om hvordan
tjenestene burde være, forklarer han.
Ikke overraskende ønsker de hjemmeboende å bo hjemme så
lenge som mulig. De vil klare seg selv og forbli aktive og sosiale i nærmiljøet.
Tilpasninger i boligen og bruk av
hjelpemidler kan bidra til dette. Likevel: Flere var skeptiske til bruk av «kald»
velferdsteknologi som ikke tar hensyn til de emosjonelle og sosiale behovene
til de eldre.
Forutsigbart og individuelt
Tidligere forskning har fremhevet behovet
for bedre koordinering og færre ansatte per eldre. Kattouw fant ut at eldre ønsker
forutsigbare tjenester som er tilpasset deres daglige rytme og behov.
Det betyr at tjenestene må leveres på
tidspunkt som passer for dem. De trenger tilgang til flere lokale møteplasser hvor de kan
være sosiale og aktive. Dessuten ønsker de seg lettere tilgjengelig og mer brukervennlig offentlig
transport.
Annonse
Deltakerne i studien fremhevet at helsearbeidere
bør være vennlige og faglig kompetente. De bør se hele mennesket og
ikke bare pasienten med diagnoser.
– En person som står opp tidlig, bør ikke
måtte vente på hjelp i flere timer. I tillegg bør tilbud som dagsenter også ha
kveldsåpent for de som ønsker det. Dette kan også bidra til å avlaste de
pårørende, mener forskeren.
En leder sa: «Jeg hadde ikke villet
legge meg klokken 20.30, men det er da vi kan gi tjenestene, noe jeg synes er
trist. Mange er derfor tvunget til å leve mindre aktive liv. Du er faktisk
forhindret fra å delta i sosiale aktiviteter».
Behov for mer tid og ressurser
Forskerne fant manglende kontinuitet og
forutsigbarhet i dagens tjenester. De gis ofte på hjemmetjenestenes premisser.
Eldre har for mange ulike ansatte å forholde seg til, og de opplever usikkerhet
rundt ankomsttidspunkt.
Deltakerne i studien var også enige om at
helsearbeidernes kompetanse er utilstrekkelig.
– Både eldre og pårørende nølte med å gi
beskjed om ting fordi de stod i et avhengighetsforhold til personalet. Noen helsearbeidere
var uhøflige og tok seg til rette i hjemmet. De kunne bruke toalettet uten å be
om lov eller kaste tjenestemottakernes klær på gulvet, forklarer Kattouw.
Mannlige helsearbeidere virket mer
avslappet og til stede enn kvinnelige, som også kunne være ganske hardhendte. Samtidig
hadde eldre og mer erfarent personell en bedre kontakt med tjenestemottakerne.
– Vi fant også at helsearbeidernes
oppvekst og kulturelle bakgrunn påvirket hvordan de
ansatte oppførte seg. Det samme gjelder lederens væremåte. Lederne så også en sammenheng mellom ansattes væremåte og
et kontinuerlig tidspress blant helsearbeiderne, sier forskeren.
Kattouw påpeker at det er behov for mer
tid og økte ressurser i hjemmetjenestene for å sikre høy kvalitet og
kontinuitet i tjenestene.
Kommer med forslag til forbedringer
Dagens hjemmetjenester er preget av såkalt silovirksomhet. Ifølge lederne trengs det økt samarbeid på
tvers av avdelinger og sektorer.
Annonse
Forskningen viser hvor viktig det er å
involvere eldre, pårørende og ansatte i utformingen av tjenestene for å imøtekomme behovene deres. Funnene viser også at kommunene bør prioritere utviklingen av
aldersvennlig infrastruktur og bedre tilpasset offentlig transport. Det gjelder særlig for
dem som bruker hjelpemidler, slik som rullator.
– Funnene kan være verdifulle for
beslutningstakere i kommunene, byggherrer, boligselskaper og i utdanning av nye
helsearbeidere. Vi utvikler nå konkrete forslag for forbedring av
tjenestekontinuitet og offentlig transport. Vi håper å publisere forslagene i år, sier
Kattouw.
