Annonse

Denne artikkelen er produsert og finansiert av aldring og helse - les mer.

Hvorfor er eldre menn mest utsatt for selvmord?

Selvmord blant eldre menn er en økende samfunnsutfordring i Norge. Hvorfor er de mest utsatt, og hva kan gjøres for å redde liv? 

Nærbilde av gammel mann
Eksperter peker på maskuline idealer, ensomhet som årsak og mener det er behov for skreddersydde tiltak.
Publisert

I Norge regnes de over 65 år som eldre. Når vi nå snakker om forekomst av selvmord, er det likevel de eldste mennene som er interessante. Da først og fremst de over 80.

– Det er der selvmordsforekomsten ser ut til å skyte i været, sier Eivind Aakhus. Han er fagsjef for psykisk helse hos Aldring og helse.

Men hvorfor er forekomsten høyere blant eldre menn enn eldre kvinner? Det kan det være flere årsaker til, mener Aakhus.

– De har høyere forekomst av ruslidelser. Det øker selvmordsrisikoen. Noen forskere mener dette kan skyldes psykisk ubehag som ikke vises åpent, knyttet til maskulinitet og kulturelle normer og forventninger til mannsrollen.

– Vi klarer ikke å forebygge alle selvmord, men kanskje kan vi redde noen, sier fagsjef Eivind Aakhus.

Aakhus forteller at egenskaper som for eksempel styrke, selvkontroll, selvstendighet og handlekraft er maskuline idealer som tradisjonelt har gjort det vanskeligere for menn å uttrykke følelser. De oppfatter derfor sjeldnere seg selv som psykisk syke.

– Vi vet også at menn kan takle ensomhet dårligere enn kvinner. Det øker både risiko for depresjon og for selvmord. Depresjon i seg selv øker risikoen for selvmord.

Hva kan vi gjøre for å forebygge selvmord hos eldre menn?

Aakhus sier forskere antar at forebygging hjelper, men at de ikke har veldig god dokumentasjon for det.

– Vi klarer ikke å forebygge alle selvmord, men kanskje kan vi redde noen, sier han.

Han tror at tiltak som reduserer ensomhet, er det tiltaket med størst forebyggende potensial.

Det innebærer på en eller annen måte å gå inn i nye sosiale aktiviteter. Det kan også være å såkalt reetablere de eldre. Blant de aller eldste er det et problem at gamle sosiale grupper tynnes ut. Det skjer ved at venner og familiemedlemmer faller fra. Da trenger man å reetableres i nye nettverk.

– Vi må slutte å snakke om de eldre. Vi må snakke om de eldre mennene og de eldre kvinnene, sier Aakhus.

Han tror tiltakene som gjøres, må rettes mot hvert av kjønnene og ikke mot eldre-gruppen generelt.

– Menn og kvinner deltar i sosiale sammenkomster på forskjellige måter. Dette gjør de også tidligere i livet. Det må man ta hensyn til også overfor eldre, mener han.

Fagsjefen mener de pårørende gjør så godt de kan. Mange ganger blir han imponert over deres tålmodighet, omsorg og vilje til aldri å gi opp. Denne viljen noen ganger kan briste hvis motstanden hos den eldre personen blir for stor over for lang tid.

Også nærmiljøet kan bidra, mener Aakhus. Det kan være naboer, nærbutikken eller den lokale puben.

– En enkel hilsen, slå av en prat over gjerdet, vise at man ser den gamle, at man bryr seg, at man er et medmenneske. Det koster lite og kan gi den ensomme gode opplevelser. Det er ikke så mye som skal til.

Hvordan kan man øke bevisstheten rundt selvmordsrisiko hos eldre?

Her mener Aakhus det er to grupper som kan ha nytte av økt kunnskap: de eldre selv og helsepersonell.

– Psykisk sykdom, spesielt depresjon, og ensomhet øker risiko for selvmord. Derfor er det viktig at eldre personer skjønner at det finnes behandling for depresjon og at det finnes måter å redusere ensomhet på, forklarer Aakhus.

Når den eldre skal inn i nye sosiale aktiviteter, kan hen ha nytte av bistand fra familie, besøksvenn eller helsepersonell i starten.

– Min erfaring er at mange vegrer seg for å gå inn i noe som er nytt og uforutsigbart. Derfor må man gjøre det med små skritt. «Prøv det én gang, prøv det et par uker – la oss ta en beslutning da, når du har fått litt erfaring», foreslår han.

Helsepersonell, og spesielt fastlegen burde vite hva tegnene er, ifølge Aakhus.

– Hvis en eldre mann fremstår som trist, håpløs, uttrykker tanker om håpløshet, meningsløshet eller hvis den gamle pasienten begynner å oppsøke legesenteret oftere, kan det være et uttrykk for at suicidalitet er i ferd med å bygge seg opp hos denne personen.

Aakhus sier videre at de har god dokumentasjon på at mennesker som tar sitt eget liv, oftere er i kontakt med helsevesenet i tiden før selvmordet.

Enslige, skilte og enkemenn er mer utsatt

Menn som er alene eller har mistet sin partner, er mer utsatt. Aakhus tror dette skyldes nettopp ensomhet og eksistensiell smerte.

– De takler alenetilværelse dårligere enn kvinner. Ironisk nok finnes det studier som viser at skilte menn har dårligst livskvalitet, mens skilte kvinner har best. Menn er derfor «skapt» for samliv. En tilværelse som alene, er derfor mer utfordrende for mennene.

Hva med fremtiden?

Aakhus har et inntrykk av at det for tiden er økt oppmerksomhet rundt dette temaet.

– Nå blir det vår oppgave å holde trykket oppe. Vi må forvente at antall selvmord hos eldre vil øke fordi det blir flere eldre. Samtidig kan vi håpe at andelen kan synke noe. Det avhenger mye av om kommunene og de frivillige organisasjonene klarer å utvikle programmer.

Aakhus tror på økt fokus på frivillighet i framtiden. Han mener flere friske eldre må rekrutteres inn i frivilligheten. Hovedfokuset bør ligge på å styrke arbeidet med besøksvenner.

– I Aldring og helse har vi diskutert om man ikke burde legge mer til rette for at personer som er i avslutningen av arbeidslivet og nærmer seg pensjonsalderen, burde få mulighet for å bruke noen timer i arbeidstiden til å jobbe med frivillig aktivitet, forteller han. 

Han forteller at de tror at det er lettere å gå inn i slikt mens man ennå er i aktivitet enn når du går inn i pensjonisttilværelsen. 

– Fremtidens moral er at «hvis du er frisk pensjonist, kan du bidra til å holde andre pensjonister friske», sier han.

Andre faktorer

Utilstrekkelig behandlet eller ubehandlet somatisk eller psykisk sykdom er risikofaktorer: kronisk smerte, rusmidler, kognitiv svikt. Demensdiagnose ser i seg selv ut til å være en risikofaktor, spesielt hos unge under 60 år som får diagnosen. 

I en svær engelsk studie fant man at selvmordsrisikoen hos personer under 60 år, som hadde fått en demensdiagnose i løpet av de siste tre månedene, hadde syv ganger høyere risiko for å ta livet sitt, sammenliknet med en tilsvarende gruppe over 60 år.

Referanse:

Eivind Aakhus, Trine Skjellestad og Jørgen Wagle: Om eldre og selvmord – hva handler det om? Suicidologi, 2024.

Powered by Labrador CMS