Denne artikkelen er produsert og finansiert av aldring og helse - les mer.
Forskere har undersøkt hvordan bruken av tjenester fra primær- og spesialisthelsetjenesten blant eldre endret seg etter at Norge stengte ned.(Foto: Petter Hveem / Aldring og helse)
Slik påvirket koronapandemien våre eldre
Eldre opplevde en umiddelbar nedgang i tilbudet av helse- og omsorgstjenester den første tiden etter utbruddet av korona-pandemien.
Fastlegene fikk en betydelig økning i konsultasjoner hele det påfølgende året etter pandemiens utbrudd.
Det gjaldt spesielt for de eldste eldre. Det var de som bodde alene og de med belastninger, som demens og psykiske og fysiske helseutfordringer.
– Vi kan si at det var fastlegene som stod
i førstelinjen for å håndtere medisinske problemer og psykisk stress i
befolkningen, sier forsker Tanja Ibsen i Nasjonalt senter for aldring og
helse.
Hun har vært prosjektleder for en ny rapport om hvordan koronapandemien har påvirket eldre. Rapporten var bestilt av Helsedirektoratet.
Store omveltninger grunnet koronapandemien
Koronapandemien førte med seg store
omveltninger i samfunnet. Det var strenge smitteverntiltak for å redusere
spredningen av viruset.
For å begrense kontakten mellom mennesker ble
mange helse- og omsorgstjenester stengt eller betydelig redusert fra 12. mars
2020.
Det var en prioritert oppgave å sikre nok kapasitet til behandling av dem som
ble rammet av covid-19. Dette førte til en nedgang i bruk av helsetjenester i
befolkningen. Det var også forventet.
Tanja Ibsen har forsket på koronapandemien.(Foto: Martin Lundsvoll / Aldring og helse)
– Vi har undersøkt hvordan bruk av
tjenester fra primær- og spesialisthelsetjenesten blant eldre endret seg i
inntil 18 måneder etter at Norge stengte ned. Det er sammenliknet med tilsvarende
periode før pandemien, sier Ibsen.
Helsetilbud ble stengt ned
– Vår undersøkelse bekrefter at
håndteringen av smittevernstiltakene begrenset handlingsrommet i
omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten under nedstengningen, sier hun.
Eldre mistet tilgang til fysioterapi, psykiske
helsetilbud og andre helse- og omsorgstilbud. Bekymringen er at ubehandlede
eller sen-behandlede tilstander kan ha ført til en forverring av kroniske
sykdommer, dårligere psykisk helse og redusert fysisk funksjon.
Med nedstengningen ble også mange
omsorgstjenester redusert eller
helt stengt. Det inkluderte hjemmehjelp og aktivitetstilbud på dagtid.
Flere studier viser at nedstengningen av
ulike helse- og omsorgstjenester bidro til dårligere helse blant eldre.
– Det er logisk å anta at behovet for
helse- og omsorgstjenester ville øke etter hvert som pandemien avtok og
samfunnet begynte å åpne opp igjen. Eldre, som allerede var blant de mest
sårbare til å begynne med, ville trenge ekstra støtte for å håndtere både de
fysiske og psykiske ettervirkningene av pandemien, sier Ibsen.
I studien har forskerne også sett på
personer med demens spesielt. De ble regnet som en ekstra sårbar gruppe. Resultatene viser ingen økning i bruk av helse og omsorgstjenester etter pandemien
for denne gruppen. Men tjenestenivået gikk tilbake til det samme som var
registrert ett år før pandemien.
– For eldre uten en demensdiagnose derimot fant
vi en økning i bruken av omsorgs- og spesialisthelsetjenester ett år etter
pandemiens utbrudd. Dette sammenliknet med ett år før, sier hun.
Andre land sliter mer etter pandemien
Annonse
Hun forteller at Verdens
helseorganisasjon fortsatt peker på at bruken av helse- og omsorgstjenester er
redusert i svært mange land to år etter pandemiens utbrudd. Dette
gjelder imidlertid i mindre grad i et høyinntekstland som Norge.
– Vi er privilegerte som bor i Norge, sier
hun.
Anbefalinger for fremtiden
Rapporten kommer også med noen
anbefalinger for pandemi-liknende tilfeller, som måtte oppstå i fremtiden.
– I slike situasjoner er det
viktig å kartlegge og identifisere de sårbare eldre slik at vi kan forebygge
og begrense tap av psykisk og fysisk helse. Vi ser at det kan være behov for å
styrke primærhelsetjenesten ved fastlegene. Det er for å gjøre samfunnet bedre rustet
til å møte befolkningens behov for helsehjelp også blant de eldre, sier Ibsen.
I rapporten er det brukt data fra den
regionale befolkningsbaserte studien Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT) og
koblet på nasjonale registerdata om tjenestebruk fra Kommunalt pasient- og
brukerregister (KPR) og Norsk pasientregister (NPR).
