Tidligere studier har påvist at et giftstoff visse bakterier produserer for å få dominere inne i tarmen, gir skader på celler. Det øker risikoen for å få tarmkreft.

I en ny studie har forskere sett på hvor høy andel av befolkningen det er som får blærekreft, tykktarmskreft, endetarmskreft og prostatakreft. 

Deretter har de sammenlignet det med hvor mye av to E.coli-typer som produserer gift, som de ser i ulike land. 

E.coli er globalt den vanligste årsaken til urinveisinfeksjon og bakterieinfeksjoner i blodbanene.

Sammenheng mellom E.coli-typer og visse typer kreft

I Norge får en høyere andel av befolkningen blærekreft og endetarmkreft enn i flere andre land.

– Da vi så hvor mye av disse to E.coli-typene som er påvist i Norge, lå dette også på et høyere nivå. Da vi sammenlignet tilsvarende data fra flere land i verden, fant vi et tydelig mønster.

Det forteller Jukka Corander. Han er professor ved Institutt for medisinske basalfag på Universitetet i Oslo og har ledet studien.

– Jo mindre av disse E. coli-typene som sirkulerer i befolkningen, jo mindre forekomst er det av krefttypene. Og vice versa. 

Kan bryte opp DNA i celler

De siste årene har det internasjonalt pågått en intens forskning på koblingen mellom giftstoffet fra disse to E.coli-bakteriene og flere krefttyper. Bakterietypene kalles colibactin.

Forskningen ble satt i gang etter studier som viste DNA-skader i tarmceller forårsaket av colibactin og studier hvor forskerne laget modeller av tarmorganer og så at giftproduserende E.coli førte til kreft i modellene.

I den nye studien har forskerne brukt en ny måte å analysere på. Den er utviklet av forsker Tommi Mäklin sammen med Corander.

Forskerne så at en viss undergruppe av E.coli på ett punkt i løpet av flere hundre år utviklet et forhold til disse kjipe colibactin-genene. 

E.colien begynte å bruke dette giftstoffet til å slå ned fiender de kjemper mot. Det var for å få dominere i menneskers tarmer. 

Men dette ble ikke så utbredt over hele verden.

– Vi har data på arvestoff fra 50.000 tilfeller av bærere av E.coli hos mennesker og dyr fra fire kontinenter. Da vi sjekket disse, så vi at evnen til å produsere giftstoff er veldig begrenset. Den finnes hovedsakelig kun hos to familier av E.coli-bakterier, sier Corander.  

Har forteller at begge sirkulerer hyppig i Norge. De er også de to ledende typene man finner når folk her til lands får infeksjoner i blodbanene. 

På den andre siden finner forskerne sjelden disse typene i land som Pakistan og Bangladesh. 

I studien legger derfor forskerne fram noen hypoteser. De handler om hvilke økologiske forhold det er som driver disse uønskede bakteriefamiliene vekk fra befolkningsgrupper.

Kan man utvikle vaksiner eller gunstige mikroorganismer?

Corander tenker at om de klarer å utvikle vaksiner mot den kjipe typen E.coli som produserer colibactin, eller for eksempel en form for probiotika, vil det kunne gi store helsefordeler. 

Probiotika er levende mikroorganismer. De kan være gunstige for tarmen i rette mengder.

Tanken er at disse kan fortrenge de uønskede bakteriene fra tarmen. Det kan være slike som de som produserer colibactin.

Corander sier at dersom forskere kan utvikle en vaksine som hjelper kroppen å nedkjempe disse to E.coli-typene, er håpet at man reduserer betydelig på forekomsten av infeksjoner. Da kan man spare på bruken av antibiotika. 

– Og ikke minst at det potensielt kan redusere risikoen for å få blærekreft, tykktarmskreft, endetarmskreft og kanskje en del av prostatakreft, sier han.

Studien er utført i samarbeid med forskere på Wellcome Sanger Institute og Universitetet i Helsinki.

Referanse:

Tommi Mäklin mfl.: Geographical variation in the incidence of colorectal cancer and urinary tract cancer is associated with population exposure to colibactin-producing Escherichia coli. Lancet Microbe, 2024. Doi.org/10.1016/j.lanmic.2024.101015

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  I desse landa spreier elbilar seg raskast

• 

  – Nyutdannede lærere må ofte ta til takke med smuler

• 

  Verdens største musikkeksperiment viste at publikum holdt pusten samtidig

• 

  Hvordan ruster vi ungdom til å møte samfunns­utfordringer?

• 

  Hardtrening er betre for musehjernen enn moderat trening

• 

  Transplantasjon: Flere vil kunne få ny lever i 2025

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER