Norske kyllinger har velferdsutfordringer og helseproblemer av rask vekst.

Men hva med foreldrene deres? Hønene som legger eggene som blir til kyllinger som blir til kyllingfileter.

Høner som brukes i avl, får omtrent halvparten av det de ville spist dersom de fikk fri tilgang på mat, ifølge Rådet for dyreetikk.

De opplever også uønsket seksuell adferd – i verste tilfelle opptil ti ganger i døgnet.

Hva blir gjort for å hindre det?

Foreldrene til den store slaktekyllingen

Foreldredyrene er blitt nøye avlet frem til å vokse raskt. Det er fordi avkommet skal bli så store og fete som mulig på kortest mulig tid. Slik kan vi kjøpe store og fine kyllingfileter i butikken.

Den raske veksten fører til at mange av kyllingene får fysiske problemer, blant annet med å bevege seg. De risikerer å brekke beina fordi kroppene blir for tunge.

De får også problemer med hjertet, skjelettet og sener.

Når de blir slaktet, mellom fire og seks uker gamle, er de så store som de kan få blitt.

Mødrene skal bli mye eldre. Men disse hønene kan ikke leve lenge i en kropp som vokser så raskt. Og ikke minst: Blir de like tykke som kyllingene, klarer de ikke å legge egg.

Derfor skjer det som kalles restriktiv fôring, spesielt i vekstperioden.

Dette fører til at fuglene går konstant sultne.

– Denne produksjonen har kanskje vært litt skjult for folk flest, sier Guro Vasdal, som er forsker ved Animalia.

Blir frustrerte og aggressive

– Foreldredyrene har veldig stor appetitt. De er avlet frem for å utnytte fôret godt og vokse raskt, sier Cecilie Mejdell, forsker og veterinær ved Veterinærinstituttet. 

Når de er sultne, blir de frustrerte og aggressive, ifølge Mejdell.

– Dette er et kjent problem og har vært det i mange, mange år, sier hun.

Både næringen og forskere har prøvd å finne en løsning.

– Vi kan jo for eksempel velge å ikke fôre dem restriktivt, foreslår Vasdal fra Animalia.

Men da ender bonden opp med voksne dyr som har dårligere bein, som får mange færre egg og har høyere dødelighet, påpeker hun.

– Så da er de jo litt sjakkmatt. Men vi prøver å gjøre det vi kan for å gi hønene større metthetsfølelse, sier Vasdal.

Hun har selv jobbet med et forskningsprosjekt hos Animalia om foreldredyr og dyrevelferd.

Fikk mer mat, men kalorifattig

Én av tingene Vasdal har sett på, er selve dietten.

For hvor mye mat skal til for at foreldredyrene blir mindre sultne?

Vasdal og kollegaene gjorde et forsøk på hanene – de som etter hvert skal befrukte hønene. Før det skjer, lever haner og høner adskilt.

Forskerne økte mengden mat med 20 prosent, mens kaloriinnholdet forble det samme som før.

Resultatene viste at dyrene som fikk mer mat, ble mindre frustrerte og redde. 

Den litt mindre Hubbard-rasen

Hva med raser som ikke er avlet frem på denne måten? Som ikke blir så store så raskt?

De fleste norske kyllingprodusenter bruker rasen Ross 308, ifølge Nortura. Det er en hurtigvoksende kylling med foreldre som også vokser raskt. Hubbard, derimot, vokser sakte. 

Mødrene i Hubbard-rasen er ikke like sultne, ifølge Vasdal.

– Disse hønene trenger ikke en like restriktiv fôring. Så sånn sett er det en stor dyrevelferdsgevinst å gå over til en høne som ikke vokser så fort, sier hun.

Flere norske produsenter har gått over til Hubbard.

Blant dem som fremdeles har Ross 308, er Prior, Nortura og Den Stolte Hane. Noen av dem har saktevoksende kyllinger i tillegg. 

Samtlige skriver på nettsidene sine at de skal fase ut bruken av Ross 308.

– Er en jungelhøne i hodet sitt

De fleste kyllingene i hønsehus over hele verden stammer fra den samme høna, nemlig den røde jungelhøna. Den lever fremdeles i jungelen i Sør-Øst-Asia i dag.

– Så hvis du drar på tur til Thailand eller Bali, vil du fortsatt se den trippende rundt i skogbrynet og holde seg i nærheten av folk, forteller Vasdal.

– Selv om hønene i norske hønsehus ser veldig annerledes ut enn den røde jungelhøna, er de på mange måter en rød jungelhøne i hodet sitt.

De har samme behov og drifter.

Det gjelder også seksuell adferd.

Hanene vil pare seg oftere enn høna trenger

I tillegg til sult, er såkalt uønsket seksuell adferd et velferdsproblem som bønder og forskere er opptatt av. 

Etter 16 til 18 uker blir høner og haner satt sammen i flokker, slik at eggene skal bli befruktet.

– Høna trenger egentlig bare pare seg én gang i uka, sier Vasdal. 

Det holder for at eggene hennes skal bli befruktet. 

Men hanene vil oftere enn det. De er avlet frem for å pare seg med hønene og er veldig seksuelt aktive.

– Kanskje denne balansegangen ikke har vært god nok, sier Vasdal.

Stress, smerte og frykt

Når høna vil pare seg, skjer det på denne måten: Hun krøker seg ned og gjør seg klar til paring. Hanen setter seg oppå.

Når høna ikke vil pare seg, legger hun seg ikke ned. Da trykker hanen henne ned.

– Dette fører til en del kaving, og hanen skraper av fjær og lager sår på hønene, sier Vasdal.

Det er ikke bare Vasdal som er bekymret for den uønskede seksuelle adferden, som forskerne kaller den.

Også EUs byrå for mattrygghet (EFSA) omtaler dette som et betydelig velferdsproblem for foreldredyrene. De skriver i en rapport at uønsket seksuell atferd, inkludert tvangsparing, kan føre til stress, smerte og frykt hos hønene.

Sju til ti ganger om dagen

Selve akten går raskt. Kanskje to sekunder, så er det over, ifølge Vasdal.

Forskerne vet ikke hvordan hønene opplever at hanen trenger seg på. Vasdal har vært mye ute og observert hønseflokkene.

– Det er vanskelig å vite hvor mange av paringene som er frivillige og hvor mange som er ufrivillige, sier hun.

Hun forteller at det ikke finnes norsk forskning på hvor ofte hønene og hanene parer seg, men en nederlandsk studie viser at hanen parer seg omtrent ti ganger per dag. Hver høne blir paret to ganger daglig.

– Og det vil jo ikke høna, sier hun.

Færre haner?

Løsningen virker egentlig enkel. Hvorfor ikke bare redusere antallet haner?

Da blir det færre haner fordelt på høner og sannsynligvis mindre av den uønskede seksuelle adferden.

Dette er noe både bønder og produsenter jobber med, og Guro Vasdal skal forske videre på akkurat dette. Problemet med færre haner er at bøndene risikerer at ikke alle eggene blir befruktet. Da taper de penger.

– Det kan gå veldig bra med færre haner frem til uke 35, for eksempel. Så plutselig skjer det et eller annet med noen av dem, og de må ut av flokken.

Da står bonden igjen med 20 uker der hun ikke har nok haner til å befrukte eggene.

Denne risikoen kan ikke bonden ta.

– Økonomien på norske gårder er såpass presset at bøndene må gjøre det som gir best mulige resultater. De kan ikke risikere at egg ikke blir befruktet, sier Vasdal.

Seigere hønsekjøtt

Hva skjer med hønene etter at de har ruget sitt siste egg og klekket sin siste slaktekylling?

Noen få går til slakt og selges som hønsekjøtt, mens de fleste avlives med gass på gårdene, ifølge Animalia.

Grunnen til at så få av dem blir mat, er at høna har mindre kjøtt enn slaktekyllingen. Hønsekjøttet er også kjent for å være seigere og krever lengre koketid for å bli mørt. Dette gjør dem mindre ettertraktet i butikkene.

Regjeringen skal følge med

Situasjonen for foreldredyrene ble tatt opp i flere av innspillene til ny dyrevelferdsmelding. 

Veterinærinstituttet skrev at fôringen fører til  sult, frustrasjon og redusert dyrevelferd. De ønsket tiltak for foreldredyrene. 

Dyrevernorganisasjonen Noah mente at sulteforingen ikke kan løses ved å bruke raser som vokser saktere, som Hubbard. Også disse blir sultet fordi de er for tunge for sine egne bein, ifølge Noah.

Dyrevelferdsmeldingen som kom i desember 2024, beskriver foreldredyrenes lidelser. Men regjeringen foreslår ingen egne tiltak. De skal følge med på bransjens omlegging til mindre hurtigvoksende slaktekyllinger. Om den ikke skjer som planlagt, vil de vurdere reguleringer. 

Foto av høne øverst i artikkelen: Foto: Jonas Ruud/Animalia

Alle artiklene i serien:
Dette aksepterer vi for å få kjøtt, melk og egg på bordet

Spiser vi syke dyr?
Det kommer an på
hva du spiser

Ekspertene er uenige:
7 konflikter innen norsk husdyrhold

Kan husdyr leve ut sin naturlige atferd, som loven sier de skal?

Det er forbudt å skade husdyr, unntatt når det er lovlig

Kan vi smake på kjøttet om dyret ikke har hatt det bra?

Vi snakker for lite om hvordan sauen har det, ifølge forskere

Folk tror at melkekua har det så bra.
Er det sånn?

Astrid vil ha kjøtt fra dyr som har hatt det bra – hvor mye mer koster det?

Hvorfor bor bare 1 prosent av norske griser ute?

Her er tipsene til deg som vil spise kjøtt fra dyr som har hatt det best mulig

Derfor bør du kjøpe hel laks i stedet for filet, ifølge forsker

Dyr i Norge hadde hatt det bedre uten den nye dyrevernsmeldingen, ifølge forsker

Opptatt av hva som skjer i samfunnet?

Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på